Hovedinnhold

Eksperter: - Dette blir Putins største utfordringer

**Alt du må vite om Russland-valget

(VG Nett) Vladimir Putin må rydde opp i statlig korrupsjon og landets økonomi om han vil beholde makten også i fremtiden, mener ekspertene.

VG følger

FAKTA OM VALGET I RUSSLAND

  • Russland holder presidentvalg søndag 4. mars.
  • Nåværende president er Dmitrij Medvedev, men han stiller ikke til gjenvalg.
  • En kandidat må ha mer enn 50 prosent av stemmene for å bli valgt.
  • Får ingen 50 prosent i første valgomgang, blir det en ”finale” mellom de to beste i første valgomgang.
  • Til nå har en russisk president vært valgt for fire år, men en ny lov gjør at mannen som blir valgt søndag, blir sittende i seks år.
  • 94.332 valglokaler rundt om i verdens største land.
  • Hvert valglokale har installert web-kamera, som kan følges på nettet, for å hindre valgjuks.
  • Tidligere var det ved russiske presidentvalg mulig å stemme «mot alle», men det er ikke lenger mulig.
  • Det er ingen kvinnelige kandidater til valget.
  • Mangemilliardæren Mikhail Prokhorov er den eneste av kandidatene som er fersk i politikken.

Søndag gikk det russiske folk til urnene for å velge landets nye president - et valg som ikke overraskende endte med Vladimir Putin som soleklar seierherre.

Men hvordan blir «nye Russland» under Putin?

- Det er farlig å spå om russisk politikk, for ting kan skje veldig raskt. Derfor er det også vrient å si hva som skjer med protestene mot Putin - om de vil øke eller avta. Generelt vil nok den økonomiske utviklingen bety mye fremover, sier Ole Kristian Strøm, som dekker valget i Russland for VG og VG Nett.

- Putin har surfet på en bølge med gode inntekter takket være høye priser på olje, gass og andre råvarer. Hvis Russlands inntekter ikke blir like store, kan han ikke lenger pøse ut penger til alle gode formål og prosjekter. Som for eksempel prestisjeprosjektet OL, som vil bli vanvittig dyrt, sier Strøm.

Det forrige valget i Russland var preget av påstander om omfattende valgfusk.

- Det er viktig å få med seg at mange har tjent seg rike gjennom tette forbindelser til Putin i den perioden han har hatt politisk makt i Russland. Disse frykter for sine verdier hvis han skulle forsvinne, og de legger nok derfor et stort press på ham for at han skal fortsette, sier Tor Bukkvoll, leder for Russlandsprosjektet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

FREDAG SVARTE OLE KRISTIAN STRØM PÅ LESERNES SPØRSMÅL OM RUSSLAND-VALGET.LES ALLE SVARENE HER!

VG Nett har spurt fem av Norges fremste og mest profilerte Russland-kjennere om valget og fremtidens Russland. Her er svarene.

VG-JOURNALIST: Ole Kristian Strøm. Foto: TERJE MORTENSEN, VG
VG-JOURNALIST: Ole Kristian Strøm. Foto: TERJE MORTENSEN, VG

Ole Kristian Strøm, journalist i VG.

- Putin blir valgt for seks år - hvor lenge kan han sitte?

- Som det ser ut nå, blir han sittende i de seks årene og blir så ikke gjenvalgt. Men mye kan skje - både at han blir presset til å gå av tidligere og at han klarer å forandre seg slik at han har sjanse i valget også om seks år.

- Hvilke blir hans største utfordringer som president?

- Russerne er ekstremt lei av korrupsjonen, som blir bare verre og verre. Særlig er de lei av å betale bestikkelser til byråkrater og andre offentlig ansatte - bare for at barnet deres skal få plass i barnehagen eller bli behandlet på sykehuset. Men også den store korrupsjonen om store offentlige kontrakter ergrer russerne kraftig. Putin har ikke gjort noe for å bedre det.

- Vil det komme noen «arabisk vår» i Russland?

- Det ser ikke sånn ut. Foreløpig er demonstrantene relativt få, og det er fredelige folk som ikke ønsker blodsutgytelser. De håper nok heller på en gradvis endring i landet. Problemet er også at opposisjonen mangler samlende ledere og felles kampsaker - ut over å fjerne Putin.

- Er Russland klar for et «vestlig» demokrati?

- Det er vanskelig å se nå. De har aldri hatt det. Men samtidig vokser det fram en middelklasse med den samme levestandarden og de samme ønskene som oss nordmenn. De ser at andre land styres mer etter folkeviljen, og er nå betatt av det. Russernes ønske om «den sterke mann» i ledelsen lever nok fortsatt i store deler av folket, men det kommer en ny generasjon som har et annet syn på ting.

FORSKER: Aage Borchgrevink. Foto: PRIVAT
FORSKER: Aage Borchgrevink. Foto: PRIVAT

Aage Borchgrevink, seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité.

- Putin blir valgt for seks år - hvor lenge kan han sitte?

- Teoretisk i to perioder, det vil si til 2024, men han er i vanskeligheter. Hvis det folkelige presset mot ham vedvarer, eller øker, kan eliten miste troen på Putin. Da kan de ønske å skifte ham ut, for å sikre sine egne interesser.

- Hvilke blir hans største utfordringer som president?

- Å gjennomføre demokratiske reformer uten å ende opp i fengsel. Han har også et hardt alternativ. Utsagn som at militæret skal få tildelt trillioner og at Russland trues av Vesten, kan også oppfattes om en form for sabelrasling mot opposisjonen. Forhåpentligvis vil han ikke slå hardt ned på folkelig motstand, ettersom det kan ha ukontrollerbare konsekvenser, også for ham selv.

- Vil det komme noen «arabisk vår» i Russland?

- Motstanden mot Putin og det autoritære og korrupte styret hans, er bare i sin begynnelse og har langt fra noe flertall i Russlands befolkning. Noen dramatisk omveltning er langt unna ennå, men forhåpentligvis er demonstrasjonene denne vinteren starten på en prosess i retning demokrati og rettsstat.

- Er Russland klar for et «vestlig» demokrati?

- Russiske borgere ønsker frihet og rettferdighet, akkurat som alle andre folk. Slik sett er Russland klart for demokrati, men Russlands enorme avstander (mellom øst og vest, mellom fattig og rik) og arven fra århundrer med imperium og autokrati representerer en helt spesiell utfordring.

SE OVERSIKT OVER KANDIDATENE NEDERST I SAKEN!

NUPI-FORSKER: Helge Blakkisrud. Foto: NUPI
NUPI-FORSKER: Helge Blakkisrud. Foto: NUPI

Helge Blakkisrud, leder for avdeling for Russland og Eurasia ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

- Putin blir valgt for seks år - hvor lenge kan han sitte?

- I prinsippet kan han sitte i tolv år - russisk lovgivning åpner for at Putin kan gjenvelges i 2018 dersom han ønsker det.
- Hvilke blir hans største utfordringer som president?

- Samfunnskontrakten mellom Kreml og befolkningen har vært basert på økonomisk vekst og velstandsøkning i bytte mot at befolkningen gir avkall på «abstrakte» rettigheter som ytringsfrihet og demokrati. Etter dumavalget har middelklassen signalisert at den ikke lenger aksepterer denne kontrakten. Samtidig er Putin avhengig av å få den urbane middelklassen tilbake på laget dersom han skal kunne gjennomføre den nødvendige omleggingen og moderniseringen av russisk økonomi. Dette er Putins «Catch 22».

- Vil det komme noen «arabisk vår» i Russland?

- Jeg har ingen tro på at det vi nå ser er begynnelsen på en «arabisk vår» i Russland. Opposisjonen i Russland trenger mer tid for å konsolidere seg før den kan utfordre Kreml. Det vil helt sikkert bli demonstrasjoner i etterkant av valget, og de første dagene etter valget vil være en kritisk fase. Verken myndighetene eller opposisjonen ønsker imidlertid en åpen konfrontasjon.

- Er Russland klar for et «vestlig» demokrati?

- Denne type styresett kan ikke innføres per dekret, det viser erfaringene fra det kaotiske politiske eksperimentet under president Jeltsin på 1990-tallet. I dag karakteriseres gjerne Russland som et «hybridregime» - ikke et demokrati, men heller ikke et rendyrket autoritært regime. Medvedev har nylig foreslått å gjøre det enklere å registrere nye partier og kandidater ved valg. Om dette blir kun kosmetiske endringer, eller begynnelsen på en forsiktig oppmykning er for tidlig å si.

LES ALT OM VALGET I RUSSLAND HER!

FFI-FORSKER: TOR BUKKVOLL. Foto: FFI
FFI-FORSKER: TOR BUKKVOLL. Foto: FFI

Tor Bukkvoll, leder for Russlandsprosjektet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

- Putin blir valgt for seks år - hvor lenge kan han sitte?

- Han kan sitte perioden ut, og han kan i teorien også velges for en seksårs periode til. Om han i praksis kommer til å sitte så lenge avhenger først og fremst av oljeprisen. Det er lite sannsynlig at Putin har det som skal til for å bygge opp de andre sektorene i økonomien. Han har ikke mye å vise til på dette området så langt, og i sine artikler i russisk presse nå i februar har han for det meste bare lovet mer av det samme. Så lenge oljeprisen holder seg såpass høy at pensjonister og statsansatte får sin lønn, og at ineffektiv industri kan subsidieres, kan han antakelig begrense protestaksjonene til den russiske middelklassen. Men, hvis oljeprisen synker, og mange ut over middelklassen mister tålmodigheten, da kan han sitte utrygt til tross for valgseier nå i mars.

- Hva blir hans største utfordringer som president?

- Økonomien, ineffektivitet og korrupsjon i statsapparatet, sosial uro og til dels borgerkrig i Nord-Kaukasus, og mulige fortsatte protestaksjoner.

- Vil det komme noen «arabisk vår» i Russland?

- Den startet med protestaksjonene i desember og februar. Disse er uttrykk for at den russiske middelklassen ikke lenger vil finne seg i hvordan byråkratiet og oligarkene hindrer dem i å legge til rette for egen framgang. Fram til desember i fjor var deres eneste svar å emigrere, men nå har de også bestemt seg for å protestere. Jeg tror ikke protestene vil forsvinne, men de vil heller ikke bli voldelige. Den russiske opposisjonen har ikke og vil ikke ha våpen. Så langt har også regimet stort sett holdt seg unna voldelig respons.

- Er Russland klar for et vestlig demokrati?

- Vestlig demokrati kommer sjelden over natta, men et sted må man begynne. Russland var mer demokratisk på deler av 1990-tallet enn det er i dag. Oransjerevolusjonen i Ukraina i 2004-2005 avfødte ikke noe bedre styresett, men den demonstrerte for befolkningen at den kan ha makt også i postsovjetiske samfunn. Sannsynligvis kan man ikke vente til et land er klart for demokrati, og så raskt innføre det. Demokratisering skjer gjennom prøving og feiling, og det vil ofte komme tilbakeskritt før man igjen går framover. Jeg tror imidlertid ikke at Russland på noen måte er immunt mot vestlig demokrati.

TV 2-REPORTER: Øystein Bogen. Foto: TV 2
TV 2-REPORTER: Øystein Bogen. Foto: TV 2

Øystein Bogen, utenriksreporter i TV 2.

- Putin blir valgt for seks år - hvor lenge kan han sitte?

- Før har det vært en maksbegrensning på to perioder, så i teorien kan han sitte til 2024. Men det er lenge til, og i mellomtiden er det parlamentsvalg. Og dette er Russland, her kan alt skje.

- Hva blir hans største utfordringer som president?

- Det blir å snu den økonomiske utviklingen og igjen skape et klima som gjør at utenlandske investorer blir trukket til landet. I dag er Russland for avhengige av olje- og gassektoren, det må de endre på.

- Vil det komme noen «arabisk vår» i Russland?

- Det er litt vanskelig å si. Men demonstrasjonene vi har sett i det siste, kan være et tegn på at det går i en slik retning. Men skal det skje, må opposisjonen samle seg om én kandidat. Det ser ikke sut som om det er mulig i dag, men flere har potensiale, så en skal ikke se bort fra at opposisjonen kan opptre mer samlet i tiden som kommer.

- Er Russland klar for et vestlig demokrati?

- Jeg er sikker på at russerne er det. Men makteliten i Kreml er ikke. Så lenge den gamle garden bruker de samme gamle metodene, er det fortsatt en lang vei å gå.

Vladimir Putin (59)

Statsminister. Russlands sterke mann. Var president fra 31. desember 1999 til 2008. Har dominert russisk politikk i 12 år. Ventes å ta hjem seieren uten problemer, allerede i første valgomgang.
Forventet støtte: 58-60 prosent.

Gennadij Zjganov (67)

Kommunist-leder. Veteran uten karisma, men fremstår som ærlig. Støttes først og fremst av eldre velgere med nostalgi etter Sovjetunionen. Fortsetter selv om han har tapt valg etter valg. Tar ganske sikkert 2. plassen bak Putin.
Forventet støtte: cirka 15 prosent.

Mikhail Prokhorov (46)

Uavhengig. God for mer enn 100 milliarder kroner (32. rikeste i verden). Har drevet en veldig aktiv valgkamp, og mange kjendiser støtter han, blant annet den største av dem alle, artisten Alla Pugatjova. Anklages for å være Kremls mann.
Forventet støtte: 8-9 prosent.

Vladimir Zjirinovskij (65)

Ultranasjonalisten holder koken og snakker like høyt og like provoserende som før! Nasjonalist og rasist med ikke ubetydelig støtte i det russiske folk. Er lojal mot Kreml når det gjelder¿
Forventet støtte: 8-9 prosent.

Sergej Mironov (58)

Fargeløs leder for partiet "Rettferdige Russland". Startet partiet for å være støttespiller for Putin, men har kommet på kant med statsministeren og blitt kritisk til han. Tidligere leder i overhuset (føderasjonsrådet).
Forventet støtte: 5-7 prosent.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer