Hovedinnhold

Massedemonstrasjoner mot norsk barnevern i 19 land

<p>STORPROTEST: Støttegruppen sier at nærmere 3000 mennesker møtte opp for å protestere mot norsk barnevern i Romanias hovedstad</p>

STORPROTEST: Støttegruppen sier at nærmere 3000 mennesker møtte opp for å protestere mot norsk barnevern i Romanias hovedstad

Foto: Bob Toma
Flere tusen mennesker demonstrerte mot norsk barnevern i Romania lørdag. Denne måneden holdes det nitten demonstrasjoner mot norske ambassader på tre kontinenter i forbindelse med en omstridt barnevernssak.

Denne saken handler om:

Beskyldningene har haglet mot norsk barnevern fra utlandet de siste årene, og blitt løftet opp på et høyt politisk nivå i en rekke europeiske land.

Fredag og lørdag ble det holdt markeringer mot Norge i USA, Canada og åtte europeiske land. Bakgrunnen for demonstrasjonene er en barnevernssak som involverer et foreldrepar med tilknytning til Romania.

Avisen Dagen har omtalt den omstridte barnevernssaken og oppmerksomheten den har fått i den verdensomspennende kristne menigheten familien tilhører. Bildene VG har fått tillatelse til å publisere, viser hundrevis av mennesker med bannere med norske flagg og slagord som «Hvorfor er Europa tause? Norge kidnapper barna deres».

I Bucuresti deltok flere tusen i protestene lørdag og samlet over 2500 underskrifter i løpet av et par timer, opplyser familiens støttegruppe til VG. De skriver at over 1200 deltok i London og 700 skal ha møtt opp utenfor ambassaden i Washington fredag.

<p>«STOP BARNEVERNET»: Flere hundre mennesker stilte med bannere og plakater i London.</p>

«STOP BARNEVERNET»: Flere hundre mennesker stilte med bannere og plakater i London.

Foto: Støttegruppen på Facebook

– Ingen har blitt tvunget ut for å protestere, jeg tror denne saken får så mye oppmerksomhet fordi folk har sympati med familiens sak. Etter min mening begår barnevernet et overgrep, skriver støttespiller Bob Toma til VG.

Les også:Tsjekkias president sammenligner norsk barnevern med nazi-program

Tusen eposter på én helg

Den norske ambassaden i Romania opplevde før jul en epostkampanje der de på én helg mottok mellom 1000 og 1500 eposter med omtrent samme ordlyd.

– Budskapet var at norsk barnevern tar barn fra religiøse foreldre, sier fungerende leder Herman Baskår ved ambassaden til VG.

Baskår opplyser at ambassaden på eget initiativ har tatt kontakt med Utenriksdepartementet, utenriksministeren og parlamentet i Romania for å overlevere skriftlig materiale om norsk barnevern, og drevet omfattende informasjonsvirksomhet om norske barnevernslover og taushetsplikt i media og på egne nettsider.

– Det har vært stor interesse for saken her, men det har vi ikke noe problem med å ta i mot. Vi går ikke inn i den konkrete saken, for de detaljene har vi ikke – og det er nok til det beste, sier Baskår.

<p>DUBLIN: Fredagens protest utenfor den norske ambassaden i den irske hovedstaden.</p>

DUBLIN: Fredagens protest utenfor den norske ambassaden i den irske hovedstaden.

Foto: Støttegruppen på Facebook

– Enormt ressurskrevende

Utenriksdepartementets bekrefter at barnevernssaker der barn har tilknytting til andre land enn Norge, krever store ressurser fra utenrikstjenesten.

Flere norske ambassader forteller om demonstrasjoner, politibeskyttelse og kampanjer i sosiale medier. Ved ambassaden i Tsjekkia jobbet seks personer med å svare på spørsmål da en barnvernssak eksploderte i nyhetene i fjor vinter.

– Det var enormt ressurskrevende, i flere måneder jobbet alle de utsendte ved ambassaden delvis kun med denne saken, sier ambassadør Siri Sletner.

<p>I USA: Demonstranter trosset kulda i Washington for å protestere fredag.</p>

I USA: Demonstranter trosset kulda i Washington for å protestere fredag.

Foto: Støttegruppen på Facebook

* Tsjekkias president Miloš Zeman sammenlignet i februar i fjor en barnevernsovertakelse med naziprogrammet «Lebensborn».

* I 2014 anklaget det russiske barneombudet, Pavel Astakhov, Norge for «barneterror» på bakgrunn av håndteringen av flere saker som involverer barn med russisk bakgrunn.

* I Litauen holdt TV-kanalen LNK i april i fjor en debatt hvor det ble fremsatt påstander om at norsk barnevern hadde økonomiske motiv for å jakte på litauiske barn.

– For vår del var det den dominerende saken vi jobbet med hele første halvår i fjor. Da saken eksploderte i nyhetene her overskygget det selv konflikten i Ukraina og holdt seg i nyhetsbildet i månedsvis, forteller ambassadør Dag M. Halvorsen i Litauen.

Ambassadøren forteller at presset i Litauen de første ukene og månedene var massivt. Blant annet fikk ambassaden politibeskyttelse da et par et par hundre demonstranter samlet seg på utsiden dagen etter at den første saken eksploderte i januar.

– Det var en bratt læringskurve. Selv om vi har opplæring i å håndtere denne typen saken fikk det et omfang vi ikke var forberedt på. Etter hvert kom vi bedre fram med vårt syn i litauiske medier, sier Halvorsen til VG.

Sammenlignet med nazi-program

Den norske ambassadøren til Tsjekkia forteller at de ble innkalt til møter med både presidenten, statsministeren og utenriksministeren om barnevernssaken.

– Jeg vil si at saken nærmest eksploderte i november 2014. En støttegruppe for moren med kjente, politiske skikkelser ledet an kampanjen og det var en massiv og ensidig dekning av saken i media her, sier Siri Sletner.

<p>INVOLVERT: Tsjekkias president Milos Zeman kom med kraftige beskyldninger mot norsk barnevern.</p>

INVOLVERT: Tsjekkias president Milos Zeman kom med kraftige beskyldninger mot norsk barnevern.

Foto: Patrick Kovarik, Afp

Jevnlige demonstrasjoner, norske flagg formet som hakekors og hatske e-poster ble en del av hverdagen for ambassadøren.

– Vi stilte alltid opp i media når vi ble spurt og forsøkte å forklare den norske lovgivningen og rettssikkerheten som foreldre har. Det var ikke mulig å gå inn i en diskusjon om de groveste beskyldningene som at barnevernet fungerte som Lebensborn (nazistisk program som skulle avnasjonalisere barn red. anm.).

– Dette var beskyldninger som kom fra den tsjekkiske presidenten, skadet dette forholdet mellom Norge og Tsjekkia?

– Jeg tror dessverre saken har skadet norsk omdømme i Tsjekkia, men det var aldri snakk om å avlyse møter eller stanse det formelle samarbeidet mellom landene, sier ambassadøren til VG.

Husker du denne?Kaller barnevernssak «Norway Nightmare»

– Vanskelig å nå ut

Barnevernsavdelingen i Barne- og likestillingsdepartementet sier at det norske barnevernet blir en del av den offentlige diskusjonen i flere land i Øst-Europa.

– Vi arbeider kontinuerlig med å nå ut med informasjon om hvilke prinsipper vi jobber etter, men det kan være vanskelig å nå ut til et publikum du ikke vet hvem eller hvor er, sier ekspedisjonssjef Kjetil Moen i barnevernavdelingen i Barne- og likestillingsdepartementet.

– Vi driver et ganske omfattende opplysningsarbeid blant utenlandske myndigheter i Norge, og gjennom UD og ambassadene i de aktuelle landene, sier han

Nylig kom BLD med nye retningslinjer om hvordan kommunene og de lokale barnevernskontorene skal forholde seg til barn med tilknytning til andre land.

Ett av punktene går på hvordan barnevernstjenesten bør samarbeide med utenlandske myndigheter. Les alle retningslinjene her.

– Lavere tillitt til staten

Sosiale medier gjør at sakene spres raskere og i større omfang enn tidligere.

Migrasjonsforsker Marta Bivand Erdal ved Institutt for fredsforskning (PRIO) har skrevet om hvorfor enkelte barnevernssaker har fått massiv oppmerksomhet, særlig i Øst-Europa. Erdal mener Barnevernet allerede gjør mye riktig for å gi informasjon til foreldre med utenlandsk bakgrunn i Norge.

– Men det er store variasjon på graden av tillit innvandrere med ulik bakgrunn har til statlige institusjoner, det gjelder både helsevesen, skole og barnevern. Dersom tilliten i utgangspunktet er lav, er det også lett å bli mistrodd når Barnevernet gjør store inngrep som å ta barn vekk fra foreldre. Å sikre tilstrekkelig tillit til statlige institusjoner i hele befolkningen er en utfordring vi kan regne med at vil øke i takt med tettere internasjonale bånd, mer migrasjon og flere mennesker med dobbelt statsborgerskap, sier Erdal.

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks