Hovedinnhold

Professor om protestpartiene: – I ytterste konsekvens er man jo alltid redd for krig

<p>TRUET: Denne samlingen statsledere satt rundt samme bord i Berlin 18. november i år. De har alle fått kjenne populistene økende popularitet på kroppen. F.v. Den britiske statsministeren Theresa May, den spanske statsministeren Mariano Rajoy, den italienske statsministeren Matteo Renzi, den amerikanske presidenten Barack Obama, den franske presidenten François Hollande og den tyske forbundskansleren Angela Merkel.</p>

TRUET: Denne samlingen statsledere satt rundt samme bord i Berlin 18. november i år. De har alle fått kjenne populistene økende popularitet på kroppen. F.v. Den britiske statsministeren Theresa May, den spanske statsministeren Mariano Rajoy, den italienske statsministeren Matteo Renzi, den amerikanske presidenten Barack Obama, den franske presidenten François Hollande og den tyske forbundskansleren Angela Merkel.

Foto: Pablo Martinez Monsivais, AP
Italia, Frankrike, Østerrike, Spania og Nederland er bare noen av landene der protestpartier vil prege valgkamper, politikk og folkeavstemninger i tiden som kommer.

Denne saken handler om:

– I ytterste konsekvens er man jo alltid redd for krig, sier professor Elisabeth Ivarsflaten ved institutt for sammenlignende politikk på Universitetet i Bergen.

<p>PROFESSOR: Elisabeth Ivarsflaten.</p>

PROFESSOR: Elisabeth Ivarsflaten.

Foto: Paul Sigve Amundsen/UiB

Hun understreker at det vi bør bekymre oss for, er om vi får samfunn som er ute av stand til å takle problemer og går i oppløsning internt og eksternt. 

– Det mest nærliggende er at vi får store svingninger i politikk og økonomi de nærmeste årene, sier hun. 

Les ogsåHer kan de neste valgsjokkene komme

– Blir satt på prøve

I dag er det valg i Østerrike og i Italia skal velgere avgjøre hvorvidt landets grunnlov skal endres i en folkeavstemning, som statsminister Matteo Renzi har satset sin politiske framtid på.

Les også: Italiensk protestparti kan velte regjeringen

Ivarsflaten mener tiden fremover nå er en test på hvor robuste våre demokratier er. 

– Vi blir satt på prøve nå. Det er helt sikkert, sier Ivarsflaten.

– Det verste som kan skje, er at vi får en fundamental tillitskrise. Jeg har liten tro på at populister kan regjere, både praktisk og ideologisk er det store hindre. Vi står foran turbulente, ustabile tiår, der vi jakter folkeforførere som finner enkle svar på store, komplekse spørsmål, sier førstelektor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Øivind Bratberg.

– Jeg tror vi har to muligheter til løsning: Enten teknokratier eller tilbake til gamle, store partier.

Østerrike: Valget en kamp mellom ytterpunkter

<p>HVEM FÅR AVSKJEDSKLEM?: Fire sammenslåtte bilder av den tyske forbundskansleren Angela Merkel ønsket François Hollande (øverst til venstre), Theresa May (øverst til høyre), Mariano Rajoy (nederst til venstre) og Matteo Renzi velkommen til Berlin 18. november i år. Alle er i større eller mindre grad truet av populister i deres hjemlige politiske hverdag.</p>

HVEM FÅR AVSKJEDSKLEM?: Fire sammenslåtte bilder av den tyske forbundskansleren Angela Merkel ønsket François Hollande (øverst til venstre), Theresa May (øverst til høyre), Mariano Rajoy (nederst til venstre) og Matteo Renzi velkommen til Berlin 18. november i år. Alle er i større eller mindre grad truet av populister i deres hjemlige politiske hverdag.

Foto: Michael Sohn, AP

– En trussel

Populisme

  • Populisme betyr at folket er det ekte og det rene. Det folket mener er moralsk riktig, og bør derfor gjennomføres. Folkeviljen er selve demokratiet. Derfor er populister klare tilhengere av folkeavstemninger.
  • Populister mener flytting av institusjoner til byer (som EU og Brussel), skaper avstand og korrupsjon, og fjerner dem fra den rene, ekte folkemeningen. 
  • Det er både høyre- og venstrepopulistiske partier. Førstnevnte har eksistert lenge, sistnevnte er et fenomen som har blomstret etter finanskrisen. Synet på innvandring er en av flere saker som skiller dem. 

Nå kryr det av mer eller mindre populistiske bevegelser og protest- og utfordrerpartier som får stadig større oppslutning av frustrerte borgere.

– De er en trussel mot våre tradisjonelle demokratier. Ikke fordi de mangler respekt for politiske eliter, men fordi de reduserer store og komplekse spørsmål til lunsjbordsannheter, sier Øivind Bratberg.

– Det som skjer kan oppsummeres med ett ord: Globalisering. Det har ikke vært en utvetydig marsj mot fremskritt for alle, men det er tydelige vinnere og tapere. Den store politiske utfordringen vi står overfor i vår tid, er hvordan vi skal globalisere bedre, sier Elisabeth Ivarsflaten og utdyper:

– Velgergrunnlaget for protestpartiene er en felles misnøye med EU og at folk ikke føler at de får delta eller blir ivaretatt i globaliseringen. At det er noe som ikke fungerer, er en utbredt oppfatning. Det har skjedd enorme endringer i mange menneskers liv, og slett ikke alt det er bra.

VG Debatt: Det handler om globaliseringen

– Sosialdemokratene har sviktet

Bratberg legger mye av skylden, for populismens fremvekst i Europa, på venstresiden:

– Sosialdemokratene har ikke vært tro mot sitt mandat. De la til grunn at en nyliberal vekstmodell er bærekraftig, en opptur inn i evigheten. Så kom finanskrisen, og viste at den var feil, både som vekst- og fordelingsmodell, og det er venstresidens gamle velgere som står igjen på perrongen, mener Bratberg som minner om at arbeid og kapital alltid har vært en motsetning. 

– Følelsen av maktesløshet og politikere som ikke står mot overmakten, men overlater alt til markedskreftene, gjør det lett å se til alternativer som snakker direkte til deg, og som vil verne deg mot noe av det som skjer, sier han.

Frithjof Jacobsen: Sylvi Listhaug er den nye populismen

– Europa stagnerer

<p>STATSVITER: Øivind Bratberg.</p>

STATSVITER: Øivind Bratberg.

Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

George Friedman er økonom og leder for Geopolitical Futures. Hans siste bok handler om den pågående økonomiske krisen i Europa. 

– Innsparingspolitikken har helt klart feilet. I de åtte årene siden finanskrisen har Sør-Europa pådratt seg katastrofale arbeidsledighetstall og Europa stagnerer. Hvis de ikke var gale, kan jeg ikke begripe at dette er hva EUs planleggere ønsket da de innførte innsparingspolitikken som et svar på problemene, sier Friedman.

VG debatt: Europeiske lærdommer etter Trump

<p>FOLKELIG ENGASJEMENT: Komikeren Beppe Grillo har hatt stor suksess med sitt parti, Femstjernersbevegelsen, i Italia de siste årene. Her fra et valgkamparrangement i Torino i Italy i 2013.</p>

FOLKELIG ENGASJEMENT: Komikeren Beppe Grillo har hatt stor suksess med sitt parti, Femstjernersbevegelsen, i Italia de siste årene. Her fra et valgkamparrangement i Torino i Italy i 2013.

Foto: Giorgio Perottino, Reuters


Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks