Hovedinnhold

- Olje holder autoritære ledere ved makten

OLJERIKDOM: Turkmenistans president Gurbanguly Berdymukhamedov, til venstre, og hans hviterussiske kollega Alexander Lukashenko. Foto: Reuters
OLJERIKDOM: Turkmenistans president Gurbanguly Berdymukhamedov, til venstre, og hans hviterussiske kollega Alexander Lukashenko. Foto: Reuters
Oljerikdom hjelper autoritære regimer med å holde seg ved makten og hindrer demokratisk utvikling, konkluderer NUPI-forskere i ny bok.

VG følger

Forskerne har sammen med kolleger i andre land tatt for seg Aserbajdsjan, Kasakhstan og Turkmenistan for å finne ut mer om hvilken rolle massive oljeinntekter spiller for styringen av disse landene.

Konklusjonene er ikke oppløftende: Oljeinntekter bidrar ikke til demokratisk utvikling, kan gjøre det lettvint å samarbeide med andre autoritære land og forlenge autoritære regimers levetid.

- Land som allerede er autoritære når de får store oljeinntekter, har mulighet til å bruke oljeinntektene til å forsterke sin makt. Det ser vi ganske tydelig i de landene det er snakk om her, sier forsker Heidi Kjærnet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.

«Kjøper» støtte

Regimene i disse tre autoritære landene får dermed en mulighet til å befeste sin makt gjennom oljeinntektene, forklarer Indra Øverland, som er fungerende leder for Avdeling for Russland og Eurasia ved NUPI.

- Regjeringene kan bruke «petrodollar» til å kjøpe seg støtte, minske skattetrykket, bestikke opposisjonspolitikere og avpolitisere samfunnet. Dermed blir befolkningens evne til å arbeide for demokratiske reformer svekket, sier han.

Kjærnet gir et eksempel fra Aserbajdsjan, hvor mange spør seg hvorfor 600.000 internflyktninger ikke gjør opprør, siden de lider og er satt utenfor samfunnet som følge av konflikten med Armenia.

En del av grunnen til at det ikke oppstår uroligheter, er at myndighetene ved hjelp av oljepengene bygger midlertidige leirer og gir dem sosiale goder og gratis utdanning, ifølge Kjærnet.

- Slik bidrar myndighetenes politikk til å hindre opprør ved å «kjøpe» støtte, men uten å løse problemet, sier hun.

Like barn leker best

I boken «Caspian Energy Politics: Azerbaijan, Kazakhstan and Turkmenistan» tar de norske og internasjonale forskerne også for seg hvordan energirikdommen påvirker disse landenes forhold til Russland og Kina.

Forskerne finner at det kan være lettvint for autoritære regimer å samarbeide med andre autoritære land.

- Vi ser at økt samarbeid mellom autoritære stater kan forsterke de autoritære tendensene på det nasjonale plan og omvendt, sier Kjærnet.

En av grunnene til det er at det oppleves som lettere å samarbeide med andre autoritære regimer som har den samme forståelsen for og ønsket om ikke å blande seg inn i hverandres indre anliggender, påpekes det.

- Vi ser altså en selvforsterkende effekt. Autoritære tendenser i de kaspiske petrostatene gjør det attraktivt for disse regjeringene å samarbeide med land som Russland og Kina, sier Øverland.

Sovjet-historie

Alle de tre landene tilhørte Sovjetunionen fram til 1991 og styres fortsatt av ledere med bakgrunn fra sovjettiden.

I sentralasiatiske Turkmenistan styrte diktatoren Saparmurat Nijazov med jernhånd fram til sin død i 2006, men lite er endret under etterfølgeren Gurbangulij Berdymukhamedov. Landet regnes som et av verdens mest lukkede.

Kaukasus-staten Aserbajdsjan styres med hard hånd av Ilham Alijev. Han arvet makten etter sin far Hejdar, som kom til makten allerede før 1991.

Kasakhstan har tillatt noe mer opposisjonell virksomhet, men president Nursultan Nazarbajev og hans regime har likevel «bukten og begge endene» i styringen av landet, ifølge Kjærnet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer