Hovedinnhold

Norge sier nei til jagerfly i IS-krig

…men vurderer flere andre bidrag

<p>BLIR HJEMME: Her er et norsk F-16 fotografert på vei mot Libya under Operation Odyssey Dawn i 2011. De norske jagerflyene har vært i drift siden tidlig 80-tall, og Forsvaret jobber hardt for å holde nok fly i luften. Derfor blir det ingen norske jagerflybidrag i kampen mot IS.</p>

BLIR HJEMME: Her er et norsk F-16 fotografert på vei mot Libya under Operation Odyssey Dawn i 2011. De norske jagerflyene har vært i drift siden tidlig 80-tall, og Forsvaret jobber hardt for å holde nok fly i luften. Derfor blir det ingen norske jagerflybidrag i kampen mot IS.

Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret
Både Frankrike og USA har bedt Norge bidra med jagerfly i kampen mot IS. Begge vil få nei.

I stedet vurderer Norge en rekke andre sivile og militære bidrag som svar på de to forespørslene, bekrefter forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) overfor VG.

– Det er ingen dramatikk i dette. Det er full forståelse for avgjørelsen, og både USA og Frankrike hadde tatt høyde for at Norge ikke hadde mulighet til å sende jagerfly allerede før henvendelsene kom, sier forsvarsministeren.

I desember fikk Norge henvendelser fra de to landene som begge er tungt involvert i krigen mot terrorgruppen IS i Irak og Syria. Men som VGs kilder har sagt; Hverken USA eller Frankrike har noen gang regnet med at Norge kom til å sende F-16-fly.

– Både amerikanerne og franskmennene er godt kjent med at vi har tekniske utfordringer med den aldrende flyflåten vår. De er også innforståtte med at vi prioriterer beredskapen i nordområdene med de flyene vi har. Det samme er NATO, sier Søreide.

Offisielt har Norge 57 F-16-fly. Men på grunn av alder, planlagt vedlikehold, mangel på teknikere og arbeidet med opplæring og innfasing av de nye F-35-flyene er det faktiske antallet langt lavere.

Kilder sier til VG at tallet ligger på rundt av 15 operative fly daglig, fordelt på Ørland og Bodø, sistnevnte der to norske F-16 står på døgnberedskap for NATO.

VG EKSKLUSIVT:På jobb med pilotene som vokter Norges grenser

Muntlig henvendelse

<p>FORSVARSMINISTER: Ine Eriksen Søreide (H).<br/></p>

FORSVARSMINISTER: Ine Eriksen Søreide (H).

Foto: Rune Thomas Ege, VG

Fire dager etter terrorangrepene i Paris 13. november, brukte Frankrike en lite brukt klausul i EU-traktaten for å be andre medlemsland om militær støtte.

Noen uker senere – etter at franske jagerfly var i gang med luftkrigen mot terrorgruppen IS – tok de også kontakt med en rekke land utenfor EU, deriblant Norge. Henvendelsen fra Frankrike kom muntlig, gjennom den franske ambassaden i Oslo, skriver NTB.

Den skal etter det VG får opplyst være svært lik den amerikanske myndigheter kom med noen uker tidligere – der de ba om sivil støtte, i tillegg til en rekke konkrete militære bidrag. I tillegg ber begge landene om at Norge skal fortsette bidraget vi allerede har, opptrening av soldater både i Bagdad og Nord-Irak.

SE VGs GJENNOMGANG:Dette kan bli Norges IS-bidrag

Artikkelen fortsetter under bildet

<p>DAGENS OPPDRAG: En soldat fra Telemark bataljon (TMBN) driver opptrening av lokale sikkerhetsstyrker på det internasjonale treningssenteret utenfor Erbil.<br/></p>

DAGENS OPPDRAG: En soldat fra Telemark bataljon (TMBN) driver opptrening av lokale sikkerhetsstyrker på det internasjonale treningssenteret utenfor Erbil.

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Men på ett punkt skiller den franske henvendelsen seg markant fra den amerikanske: Som VG skrev fredag, ber Frankrike også om avlastning i militære operasjoner i Afrika.

Ber om hjelp til Mali og Sentralafrikanske republikk

Etter det VG kjenner til, skal det spesielt være i Mali og Den sentralafrikanske republikk, der Frankrike i flere år har vært tungt involvert militært, at franskmennene ønsker bidrag fra andre land.

Kilder sier til VG at det er lite trolig at Norge vil stille med et nytt, substansielt bidrag til militæroperasjoner i Afrika den nærmeste tiden. Årsakene er flere:

**I Den sentralafrikanske republikk har Norge ingen soldater i dag. Å starte på bar bakke med et lite bidrag er lite aktuelt, sier VGs kilder.

Artikkelen fortsetter under bildet

<p>MER TIL MALI?: Her er et norsk C-130 Hercules på Souda-basen i Kreta under den internasjonale militæroperasjonen mot Libya i 2011. I slutten av måneden skal mannskapene fra 335-skvadronene igjen på utenlandsoppdrag, denne gang til FN-styrken MINUSMA i Mali.<br/></p>

MER TIL MALI?: Her er et norsk C-130 Hercules på Souda-basen i Kreta under den internasjonale militæroperasjonen mot Libya i 2011. I slutten av måneden skal mannskapene fra 335-skvadronene igjen på utenlandsoppdrag, denne gang til FN-styrken MINUSMA i Mali.

Foto: Lars Magne Hovtun, Forsvaret

**Fra slutten av januar skal et norsk C-130 Hercules transportfly med et betydelig bakkemannskap stasjoneres i Malis hovedstad Bamako som en del av FN-styrken MINUSMA. Oppdraget skulle egentlig vart et halvt år, men har allerede blitt utvidet til minst ti måneder.

**I tillegg skal antallet norske stabsoffiserer ved FN-hovedkvarteret i Mali økes fra to til seks.

**Norge har også tilbudt ti offiserer til EU-operasjonen EUTM i Mali.

LES MER:Slik blir Norges Mali-bidrag

Dobler Mali-bidraget

Det betyr at Norge i løpet av våren dobler sitt Mali-bidrag, og bidrar i alle de internasjonale Mali-operasjonene bortsett fra den helfranske antiterroroperasjonen Barkhane.

– Vi har ikke fått noen konkret forespørsel om deltagelse i Operasjon Barkhane. Det vi ser på, er om vi kan bidra ytterligere til MINUSMA eller EUTM, sier Søreide til VG.

Både i Forsvaret, Forsvarsdepartementet (FD) og Utenriksdepartementet (UD) arbeides det nå med å se på hva Norge kan bidra med. Nøyaktig når utredningene er ferdig og regjeringen kan ta sin beslutning, er ikke klart.

– Vi vurderer eventuelle ytterligere sivile og militære bidrag i kampen mot IS og i Afrika, og har valgt å se på de to henvendelsene samlet siden de er såpass like, sier forsvarsministeren til VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene