Hovedinnhold

Åpner for norsk militær-bidrag i Nord-Afrika

**Vil ha felles-nordisk styrke **SV avventende til norsk bidrag

TRENER ØRKENKRIG: Her trener norske soldater ørkenkrig under en øvelse på Kapp Verde-øyene. Nå kan de bli sendt til lignende forhold - i Nord-Afrika. Foto: HARALD HENDEN, VG
TRENER ØRKENKRIG: Her trener norske soldater ørkenkrig under en øvelse på Kapp Verde-øyene. Nå kan de bli sendt til lignende forhold - i Nord-Afrika. Foto: HARALD HENDEN, VG
STAVANGER/OSLO (VG Nett) Norge åpner for å bidra til en internasjonal styrke som skal bekjempe ekstreme islamister i Nord-Afrika.

Fakta om angrepet:

  • Onsdag 16. januar kl. 06.50 fikk Statoil melding om at væpnede terrorister angrep en buss med blant annet nordmenn om bord, like utenfor gassanlegget ved In Aménas, øst i Algerie.
  • Minutter senere angrep terroristene gassanlegget, hvor de tok en rekke lokale og internasjonale gisler.
  • Anlegget drives av Statoil, BP og det algeriske oljeselskapet Sonatrach. Det ligger 60 kilometer fra grensen til Libya.
  • 13 av de 17 ansatte Statoil hadde på anlegget, var norske. Tre var algeriere. En person hadde tilknytning til Canada.
  • Fire av de 13 nordmennene på anlegget kom seg i sikkerhet i en militærleir tidlig i terrorangrepet.
  • Torsdag angrep algeriske soldater terroristene. En rekke gisler og gisseltakere skal ha blitt drept, og en rekke gisler skal ha blitt befridd. Tallene er usikre.
  • Ytterligere en nordmann kom seg i sikkerhet natt til fredag og ble brakt til det lokale sykehuset i In Aménas.
  • I løpet av lørdag kom tre nye nordmenn seg i sikkerhet. Da landet også et ombygget SAS-fly på flyplassen i In Amenas for å ta hånd om skadede arbeidere.
  • Lørdag gikk den algeriske hæren igjen til angrep på terroristene, etter at gisseltakerne skal ha begynt å henrette gisler og truet med å sprenge anlegget i luften.

Ifølge Forsvarsdepartementet er det mest aktuelle å sende et mindre, norsk bidrag til en planlagt EU-styrke som skal til Nord-Afrika.

- Vi fikk en uformell henvendelse fra Sverige mandag. De lurte på om vi kan tenke oss å bli med i et nordisk bidrag, som igjen skal være en del av EU-bidraget, sier forsvarsminister Anne-Grethe Strøm Erichsen til VG Nett.

Ifølge VGs opplysninger er den foreløpige planen at EU-styrken bestå av om lag 450 soldater. 200 av dem skal drive opplæring, resten driver med ulike støttefunksjoner, logistikk og ulike vakt- og sikringsoppdrag.

- Sannsynligvis vil et eventuelt norsk bidrag bestå av offiserer med ulik bakgrunn som skal drive opplæring. Men dette er på et svært tidlig tidspunkt, så det er helt umulig å si nøyaktig hva vi skal bidra med, sier forsvarsministeren.

Den planlagte EU-styrken som Norge vurderer å bidra til, skal i utgangspunktet stasjoneres i Malis hovedstad Bamako.

Styrken drive opptrening av en styrke fra African Union (AU). AU-styrken skal hjelpe Malis militære styrker å ta tilbake kontrollen over Nord-Mali.

Aftenposten skrev tidligere i kveld at Norge vurderer å bidra til den franskledede styrken som den siste uken har vært i flere kamper med opprørere i Mali.

Det avviser både Forsvarsdepartementet (FD) og Utenriksdepartementet (UD) overfor VG Nett.

Eide understreker at en eventuell norsk deltakelse i EU-styrken blir diskutert helt uavhengig av terrorangrepet mot det BP- og Statoil-eide gassanlegget i Algerie.

Det er foreløpig ikke tatt noen endelig avgjørelse om at Norge skal sende et militært bidrag til Mali.

- Jeg kan ikke hverken si at vi kommer til å gjøre det eller ikke gjøre det. Men vi er i dialog med andre nordiske land om et mulig fellesbidrag, sier Eide til NRK.

VGTV: Stoltenberg: Må ikke la terroristene stoppe oss

Norge har flere ganger tidligere vært pådrivere for et tettere samarbeid med de andre nordiske landene, blant annet innenfor transportfly-kapasitet.

Danmark bidrar allerede med et Hercules-fly til den franske styrken i Mali. Hva Norges eventuelle bidrag blir, er foreløpig uklart.

- Vi snakker om ulike former for militære bidrag, men det er altfor tidlig å si noe mer konkret om hva det vil bli, sier utenriksministeren.

VG spurte statsminister Jens Stoltenberg om det kunnne være aktuelt å engasjere seg i andre operasjoner ute, for å bekjempe terror.

- Når vi har deltatt i Afghanistan var det for å hindre at det ble et friområde for terrorister. Når vi har denne typen hendelse bak oss, vil det være en tid for å vurdere om det skal gjøres mer eller på andre måter, sa Stoltenberg.

På spørsmål fra NTB om hva Norge kan bidra med, sier forsvarsministeren til NTB at det de kommende dagene først vil bli jobbet med å avklare hva EU-styrken vil være.

- Så må vi drøfte hva som er mulig, hva er behovet og hvordan vil dette se ut. Derfor er det vanskelig nå å si noe konkret, men siden det er snakk om en treningsoperasjon kan det bli snakk om instruktører og offiserer, slik jeg ser det. Men dette er ennå på et meget tidlig tidspunkt, understreker Strøm-Erichsen.

- Fremstår som frihavn

Tidligere i dag krevde Frp-leder Siv Jensen norsk deltakelse i Mali-operasjonen overfor NTB.

Norge kan ikke sitte og vente på en bønn om hjelp, vi må vise at vi er villige til å bekjempe islamistene i Mali, mener Frp-leder Siv Jensen.

- Mali framstår mer enn andre som en frihavn for ytterliggående islamistiske grupperinger. Norge må være tydelig på at vi er villig til å bidra til å nedkjempe dem, sier leder Siv Jensen i Fremskrittspartiet til NTB.

Han sier at Frp-leder Siv Jensen slår inn en åpen dør når hun krever et sterkere norsk engasjement i Mali.

- Det har vært oppe til samtaler i Nordisk krets om vi kan gjøre noe sammen. Først og fremst som en mulig støtte til den afrikanske fredsstyrken som FN har vedtatt. Vi har ikke konklusjonen på det, men dette er samtaler vi har hatt. Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte om det blir noe av, men dette er noe vi jobber med, sier utenriksministeren.

Eide med Frp-spark

Eide sier at det «gleder ham» at Siv Jensen for første gang på mange år er tilhenger av norske soldater i Afrika.

- Tidligere har det vært ganske stor motstand i Fremskrittspartiet for å sende norske soldater til Afrika. Hvis dette er en ny og mer internasjonalistisk linje fra Siv Jensen, ønsker jeg det velkommen. Så håper jeg også at hun er med på den bredere diskusjonen om mer politiske tiltak, sier Eide til NTB.

Søndag påtok islamistlederen Mokhtar Belmokhtar seg ansvaret for terroraksjonen mot gassanlegget i In Aménas i Algerie og satte den direkte i sammenheng med bombingen i Mali.

- Krigshandling

Frankrikes forsvarsminister Jean-Yves Le Drian svarte med å kalle gisseltakingen en krigshandling og sverget på at den militære operasjonen kommer til å fortsette med full styrke.

Frankrike har henvendt seg til en rekke andre land med forespørsel om bidrag, men Norge er ikke blant dem. Heller ikke til den mer langsiktige, EU-ledede operasjonen for å trene opp maliske styrker, er Norge blitt bedt om å bidra. Derfor har det vært uaktuelt å vurdere eventuelle bidrag, ifølge Forsvarsdepartementet.

Storbritannias statsminister David Cameron sa mandag at landet vil bruke sitt formannskap i G8-gruppen til rette oppmerksomheten mot terrortrusselen.

- Vi skal bidra med britisk etterretning og antiterrorutstyr i en internasjonalt innsats for å finne og demontere nettverket som planla og gjennomførte det brutale angrepet i In Aménas, sa Cameron i en tale til Underhuset mandag.

SV avventende

Men mens hans egen utenriksminister nå går ut og åpner for norsk militær innsats i Nord-Afrika, understreker Snorre Valen, utenrikspolitisk talsmann i SV, at regjeringen ikke har konkludert i spørsmålet.

- Verken SV eller regjeringen har konkludert i dette spørsmålet enda. Det finnes betydelige motforestillinger mot å delta i en militær aksjon i Mali. Det begås grove menneskerettighetsbrudd på begge sider, og konfliktlinjene går langs etniske skillelinjer, sier Valen til VG Nett.

Han viser også til at å bruke militærmakt mot terrorisme, har liten effekt.

- Bruk av militærmakt har definitivt vist seg som både omdiskutert og lite effektivt i kampen mot terror, sier Valen.

- Hva synes du om at Barth Eide nå går ut og åpne for bruk av norsk militærmakt?

- Vi har en prosess i regjeringen og har ikke konkludert. Vi skal ha en grundig konklusjon, sier Valen.

KILDE: VG Nett/NTB















Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks