Hovedinnhold

Så nær har NATO og Russland vært storkonflikt

<p>NÆRE PÅ: 12.april i fjor fikk den amerikanske  destroyeren USS Donald Cook nærkontakt med et russisk SU24 kampfly i internasjonalt farvann i Østersjøen, utenfor kysten av den russiske enklaven Kaliningrad.</p>

NÆRE PÅ: 12.april i fjor fikk den amerikanske  destroyeren USS Donald Cook nærkontakt med et russisk SU24 kampfly i internasjonalt farvann i Østersjøen, utenfor kysten av den russiske enklaven Kaliningrad.

Foto: US NAVY 6th FLEET via, AFP
Både NATO og Russland sier de handler defensivt, men det de sier, matcher ikke det de gjør. En liten situasjon kan raskt utløse en større krise, advarer NUPI-forsker Julie Wilhelmsen.

Denne saken handler om:

Bildet som ble tatt fra den amerikanske destroyeren USS Donald Cook 12. april i fjor i Østersjøen taler for seg selv:

Mens det det amerikanske marinefartøyet trente på helikoptertrafikk på dekk i internasjonalt farvann utenfor Kaliningrad. dukket to russiske SU24 kampfly opp og gjorde flere halsbrekkende overflyvninger.

På det nærmeste var flyet bare 23 meter fra fartøyets brodekk.

Se episoden på film her: Russisk jagerfly over amerikansk skip

Maktspråk

<p>GJØR IKKE DET DE SIER: Seniorforsker Julie Wilhelmsen på NUPI har skrevet om hvordan forholdet mellom Russland og NATO har vært en spiral av mistillit siden 2014.</p>

GJØR IKKE DET DE SIER: Seniorforsker Julie Wilhelmsen på NUPI har skrevet om hvordan forholdet mellom Russland og NATO har vært en spiral av mistillit siden 2014.

Arkivfoto: Jan Petter Lynau, VG

Slik har det fysiske maktspråket mellom Russland og NATO utspilt seg siden 2014, ifølge seniorforsker Julie Wilhelmsen på NUPI, Norsk Utenrikspolitisk Institutt:

– Når russerne ser et amerikansk militært fartøy nær Kaliningrad, der Russland har en viktig militærbase slik tilfellet var våren 2016, svarer de med å la sine kampfly streife farlig nær dette skipet. I en situasjon som er så spent, leses dette som at motparten har offensive intensjoner, og da hadde det vært fort gjort å fyre av et missil og skyte ned flyet. Dermed kan en slik forholdsvis liten situasjon, raskt føre til en større krise, sier Wilhelmsen til VG.

NUPIs Russland-ekspert er medforfatter i boken «NATO and Collective Defence in the 21st Century», redigert av NUPI-kollegaen Karsten Friis, og som utgis i forkant av NATOs toppmøte for stats- og regjeringssjefene i Brussel 25. mai.

Les mer her: Forskere om NATO under Stoltenberg: Kan ikke stoppe eventuell russisk invasjon

VG har forsøkt å få NATO-sjef Jens Stoltenbergs kommentar til bokens innhold, men NATO har meldt tilbake at Stoltenberg ikke ønsket å kommentere en rapport han ikke har lest.

Kritisk til retorikken

– Begge sider er opptatt av å avskrekke, gjennom militærøvelser eller gjennom å flytte styrker stadig nærmere motparten. Tanken er å avskrekke den andre fra å angripe. Men det man ikke tenker på, er hvordan det ser ut fra den andre siden. Det Russland signaliserer, er: Ikke kom ett skritt nærmere, forklarer Wilhelmsen.

NATO-sjef Jens Stoltenberg har en rekke ganger advart mot slike uønskede hendelser, og har beskyldt Russland for å opptre uansvarlig.

En uke etter hendelsen i Østersjøen gikk Stoltenberg ut og ba Russland om tiltak for å dempe risikoen for uønskede hendelser.

Varsler ikke øvelser

På et seminar på NUPI onsdag morgen sa Wilhelmsen at Russland hadde gjennomført 5000 mindre og ikke varslede militærøvelser bare i 2015.

– Stoltenberg har etterlyst tiltak fra russisk side for å hindre hendelser som kan vokse til større konflikter. Har det hjulpet?

 – Jeg vet ikke hvor langt man har kommet, men jeg har sett at det har vært gjort flere forsøk fra NATOs side på å snakke mer sammen og gjenoppta møtene i NATO Russland-rådet. Men militær til militær kontakt er så vidt jeg forstår, fortsatt på is. De rutinemessige møtene og kontaktene man hadde før 2014 var veldig viktige. Der kunne man kommunisere og informere hverandre, men den muligheten har man ikke nå, sier seniorforskeren.

Gjør ikke det de sier

Wilhelmsens kritikk rammer ikke bare Russland, men også NATO og Norge:

 – Når NATO-landet Norge øver stadig nærmere den russiske grensen og med flere amerikanske soldater, ses dette fra russisk side fort i sammenheng med lignende tiltak lenger sør, og skaper en type spenning som gjør at små situasjoner potensielt eskalerer til større kriser, sier hun.

– Hvorfor fungerer ikke forsøkene på å dempe den politiske spenningen mellom NATO og Russland?

 – Bekymringen er at man i Russland fortsetter å dyrke forståelsen av at NATO ikke er til å stole på, og at NATO egentlig er ute etter «å ta oss». Og det har vært for få tiltak rettet mot å opprettholde kontakt på diplomatisk nivå, lytte til hverandre, og forsøke å overbevise den andre siden om at det man gjør bare er defensivt. Både Russland og NATO uttrykker at de handler defensivt. Men det blir bare ikke trodd på den andre siden.

Les også: NATO under konstant dataangrep

Ikke defensivt

Problemet er ifølge Julie Wilhelmsen at ordene ofte ikke matcher handlingene:

– Det ser ikke defensivt ut når man holder øvelser stadig lengre nord i Finnmark, og når man inviterer amerikanske soldater til Værnes. Så paranoide som russerne er nå, får de i Moskva ikke dette til å stemme med uttalelsene om defensive tiltak.

– Fordi de ikke vil forstå, eller fordi de ikke forstår?

– Forståelsen på russisk side av hvordan ting ser ut på den andre siden er enda svakere. Russisk offisiell retorikk er beinhard, insisterende og selvrettferdig om dagen. Det er urovekkende lite forståelse i Moskva for at annekteringen av Krim, et sjokkerende og grovt folkerettsbrudd i en moderne europeisk kontekst, har skapt stor frykt for Russlands offensive intensjoner i NATO og at en rekke avskrekkingstiltak nødvendigvis ville bli satt i verk, sier hun.

Les også: Stoltenberg ser fremgang i samtalene med Russland

PS: Russland har ført Julie Wilhelmsen opp på den såkalte stopp-listen sammen med Trine Skei Grande, Bård Vegar Solhjell og ukjent antall norske borgere, som blir nektet visum til Russland. Russland sier at dette er et svar på sanksjonene som EU og Norge har innført mot Russland etter annekteringen av Krim i 2014.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks