Hovedinnhold

Forskere: Jorden kan nå sitt bristepunkt i 2050

PÅ DYNGA: Khoeun Srey Mao (10) har åtte søsken og sammen med resten av familien er de blant de 2000 registrerte arbeiderne som jobber seg gjennom 700 tonn søppel daglig på denne søppeldyngen i Kambodsja. Foto: KARIN BEATE NØSTERUD
PÅ DYNGA: Khoeun Srey Mao (10) har åtte søsken og sammen med resten av familien er de blant de 2000 registrerte arbeiderne som jobber seg gjennom 700 tonn søppel daglig på denne søppeldyngen i Kambodsja. Foto: KARIN BEATE NØSTERUD
(VG Nett) En ny forskningsrapport viser at 50 prosent av jordens ressurser kan være i bruk innen 2050. Det kan få store konsekvenser for miljøet, mener forskere.

Denne saken handler om:

Jorden kan i løpet av de neste tiårene nærme seg det økologiske bristepunktet, viser en ny forskningsrapport fra University of California.

Bruker du for mye?Kontakt VG Netts journalist her! 

Anthony Barnosky, professor i integrert biologi, fra Berkeley har sammen med 21 andre forskere fra Canada, Chile, Finland og Spania jobbet med rapporten i 18 måneder.

De mener at det biologiske mangfoldet, matvareproduksjonen og vannforsyningen kan trues. Det skriver det amerikanske tidsskriftet Nature.

- Vi kan ikke styre dette skipet

I rapporten vises det til at jordens ressurser ikke brukes i et bærekraftig tempo. Med de nå 7 milliarder innbyggerne brukes 43 prosent av jordens overflate.

FORSKER: Anthony Barnosky har forsket på jordens ressurser og mener forbruket må reduseres for å være bærekraftig. Foto: University of California, Berkeley
FORSKER: Anthony Barnosky har forsket på jordens ressurser og mener forbruket må reduseres for å være bærekraftig. Foto: University of California, Berkeley


Professor Barnosky sier at det raskt nærmer seg at 50 prosent av overflaten er i bruk, og tror at det kan føre til irreversible og betydelige miljømessige endringer.

- Med mindre vi tar til etterretning hvordan vi forandrer verden og hva det betyr i biologisk forstand, kan vi ikke styre dette skipet, uttalte han til tidsskriftet.

Spår krig og hungersnød

Professoren mener jordkloden vil lide uten dramatiske endringer i dagens ressursbruk:

- Når det skjer får du vanligvis en periode med samfunnsmessige endringer, som vanligvis fører med seg økonomiske problemer, krig og hungersnød.

Per person brukes nå 2,25 dekar av ressursene på kloden, og jordens befolkning antas å nå 9 milliarder innen 2045.

Barnoskys forskerteam mener halvparten av alt landareal kan være i bruk allerede innen 2025. Det inkluderer Antarktis, Grønland og andre nærmest ubeboelige regioner.

Småskalaøkosystemer har vist at når 50 prosent av et område endres, går det biologiske mangfoldet ofte tapt og både dyre- og plantearter står i fare for å bli utryddet.

- Globale problemer

- Vi lever i et globalt samfunn, og dette er globale problemer. Den eneste måten vi kan løse dem på er gjennom globalt samarbeid, sa Barnosky og var ikke nådig i sin spådom for fremtiden:

Saken fortsetter under bildet ...

JORDEN: Innen 2050 kan halvparten av landarealene på jorden være i bruk, tror en rekke forskere. Foto: NASA / AFP / NTB Scanpix
JORDEN: Innen 2050 kan halvparten av landarealene på jorden være i bruk, tror en rekke forskere. Foto: NASA / AFP / NTB Scanpix

- De store vinnerne i verden om 50 år er de landene som har utviklet nye former for energi. Det er nasjoner og entreprenører som vil komme langt fremover.

En ny rapport fra FNs miljøprogram sier i stor grad det samme som forskningsrapporten fra Berkeley viser.

- Vi forsyner oss mer

Arild Hermstad, leder i «Fremtiden i våre hender» er enig med Barnosky og de 21 andre forskerene, men viser til at det er gjort noen fremskritt.

- Vi skal være glade for at vi er blitt flinkere til å ta vare på ozonlaget. Dessverre er hovedbildet fortsatt at vi som er her forsyner oss mer og mer av planetens ressurser, mener Hermstad.

VIL REDUSERE: Leder i «Fremtiden i våre hender», Arild Hermstad, mener folk ikke må kjøpe mat de ikke trenger. Foto: Thomas Winje Øijord, NTB Scanpix
VIL REDUSERE: Leder i «Fremtiden i våre hender», Arild Hermstad, mener folk ikke må kjøpe mat de ikke trenger. Foto: Thomas Winje Øijord, NTB Scanpix


Han tror de fleste av verdens fiskestammer vil være utryddet innen 2050, om forbruket fortsetter videre som i dag.

- Det gjelder også for ferskvannsressurser og skoger. Alle er jo enige om at vi en eller annen gang skal slutte med dette, vi skal bare pumpe litt mer olje først, og bruke enda litt mer. Vi har et system som sløser vanvittig med ressursene, mener han.

- Kaster 40 prosent av maten

Fremtiden i våre hender-lederen hevder at 40 prosent av all mat som produseres i verden blir kastet.

Hva er dine tips for å redusere forbruket? Delta i debatten nederst i artikkelen!

Gjennom transport, at maten ikke blir spist før den er råtten og at mat som egentlig kan spises blir kastet, tror Hermstad at bare 60 prosent av fullt brukbar mat blir benyttet.

- Vi har et enormt stort potensial for å gjøre ting bedre. For eksempel når vi kjører bil, så greier den bare å utnytte 30 prosent av energien i bensinen. Om vi hadde begynt å slutte med denne sløsingen, så hadde ting sett veldig mye bedre ut.

Hva er dine tre beste tips til den vanlige nordmann?

- Alle kan bidra ved å bryte ut av ressursforbruksjaget, sier han og lister opp:

1. Velg et roligere liv og jobb litt mindre. Tør å velge annerledes og ikke alltid ønske deg mer. Ikke reis lenger på feire, og ikke kjøp større hus og bil.

2. Få politikerne til å prioritere miljøet først.

3. Innføre et grønnere forbruk. Velg grønne produkter i butikken og ikke kjøp mat du ikke trenger. Klar deg uten bil frem og tilbake til jobb hvis det er praktisk mulig.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks