Hovedinnhold

Syriske kvinner alene på flukt: – Ingen snakker om å dra til Europa

<p>NYTT HJEM: Sara (31), med Anes (7 mnd) på armen, bodde under åpen himmel i en park da hun først ankom med sine to barn. Hun er takknemlig for den enkle boligen hun nå bor i, selv om hun sier livet er tøft som enslig kvinne på flukt.</p>

NYTT HJEM: Sara (31), med Anes (7 mnd) på armen, bodde under åpen himmel i en park da hun først ankom med sine to barn. Hun er takknemlig for den enkle boligen hun nå bor i, selv om hun sier livet er tøft som enslig kvinne på flukt.

Foto: Harald Henden, VG
KILIS (VG) Sara (31) vet ikke om mannen hennes er drept eller tatt til fange i Syria. Hun er en av ti kvinner og 25 barn som deler hus og lever på almisser som flyktninger i Tyrkia.

Den syriske tobarns moren holder Anes (7 md.) tett mot kroppen, og kikker ut av vinduet, der søppelet hoper seg opp. Dette lille rommet gir henne tak over hodet, etter at hun først bodde under åpen himmel i en park i byen Kilis da hun flyktet hit fra krigsgalskapen i Aleppo.

Gigant-leir på Syria-grensen: Her stoler ingen på EUs løfter

Utenfor løper storebror Meyse (4) rundt sammen med en gjeng med andre småbarn. Noen av de eldre barna er på skole, som tyrkiske myndigheter tilbyr alle flyktningbarn, men som bare rundt halvparten går på.

– Barna våre gråter ofte og spør om hvorfor de ikke har fedre, slik som de andre barna i gaten, forteller Sara.

– Vi kom hit fra krigssonen med klærne vi gikk i, og ingenting annet. Som kvinner og flyktninger er det vanskelig for oss. Vi må passe på barn og får ikke lært oss tyrkisk. Ingen av oss har jobb, forklarer hun.

Billedgalleri: Se VGs bilder fra flyktningsonen i Tyrkia

FLYKTNINGER I TYRKIA:

** Tyrkia har tatt imot 2,7 millioner flyktninger fra Syria. Omtrent 1,7 millioner av disse bor utenfor flyktningleirene.

** Halvparten av flyktningene er barn. Alle får rett til skolegang, men bare rundt halvparten går på skole.

** I Kilis kommune er det 93.000 tyrkiske innbyggere, og over 130.000 flyktninger. På den andre siden av grensen, i den såkalte «flyktningsonen», bor det mellom 80.000 og 120.000 internt fordrevne syrere.

Kilde: UNHCR, Flyktninghjelpen, Kilis kommune

Kvinnene blir igjen i «nærområdene»

Mens det i Europa er en overvekt av enslige menn som kommer som flyktninger, er det et flertall av kvinner og barn som er flyktninger i nabolandene. De har ikke ressurser til å reise videre.

– Det er ingen som snakker om å dra til Europa. Det er ikke mulig. Jeg håper på fred, og da vil jeg tilbake til Syria. Jeg vet ikke hva som har skjedd med mannen min, jeg vet ikke om han lever eller er død.

Kvinnene VG får treffe får hjelp av den islamske organisasjonen IHH, som både driver hjelpeprogrammer inne i Kilis by, og som står for matleveranser til de syv flyktningleierne på den andre siden av grensen, i den såkalte «flyktningsonen» på syrisk side.

– Kvinnene vi skaffer husly til bodde på gaten i parken, og vi ble varslet av naboer som mente det var for ille at det var slik. Vi kan ikke hjelpe alle, så vi måtte prioritere dem som har det vanskeligst – kvinner som er alene, der mennene enten er savnet eller drept, sier ansvarlig for husene IHH drifter i Kilis, Mehmet Yandoh til VG.

<p>TVILLINGER PÅ FLUKT: Fidda (26) er på flukt alene med tvillingene Noor og Muhamed (ni mnd). Mannen hennes er savnet i Aleppo.</p>

TVILLINGER PÅ FLUKT: Fidda (26) er på flukt alene med tvillingene Noor og Muhamed (ni mnd). Mannen hennes er savnet i Aleppo.

Foto: Harald Henden, VG

– Mange av dem er blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep under sin flukt til Tyrkia, så de var skeptiske og redde da vi først tok kontakt. Men vi har klart å skaffe ti slike hus, til totalt 160 kvinner og barn. Akkurat nå bor ingen flyktningkvinner på gaten i Kilis, fortsetter han.

Les også: VG opplevde IS-angrep mot Tyrkia

Beholder sløret på

De fleste av kvinnene vil ikke bli tatt bilde av uten slør foran ansiktet, de vil heller ikke bruke sine etternavn. Selv om de minste barna ser ut til å kose seg sammen mens VG er på besøk, er det slitsomt å bo så tett på hverandre, forklarer mødrene.

– Livet har selvfølgelig blitt mye bedre etter at vi fikk dette huset, men når barna begynner å gråte og det blir skrik og krangling, så er det vanskelig. Vi skulle helst bodd hver for oss, sier Fidda (26), som er den nyeste ankommeren i huset.

Les også: Tyrkia foreslår flyktningby i Syria

Hun har tvillingene Noor og Muhammed, som er ni måneder gamle, men ganske ulike i størrelse, på fanget. Mannen hennes, Ahmed, har hun ikke hørt fra på et havlt år.

De hadde rømt fra Aleppo til Bab al-Salaama, grenseovergangen på syrisk side, der det er en stor flyktningleir.

<p/> <p>SELVUTLØSER: Ikke alle er overbevist om fotografens ferdigheter. Best å sikre seg med en selfie.</p>

SELVUTLØSER: Ikke alle er overbevist om fotografens ferdigheter. Best å sikre seg med en selfie.

Foto: Harald Henden, VG

– Han ville tilbake til leiligheten for å hente verdisaker, og jeg vet ikke hva som har skjedd med ham. Jeg ble syk i leiren, og derfor fikk jeg krysse grensen inn til Tyrkia i ambulanse, forteller Fidda.

– Etter å ha blitt utskrevet fra sykehuset bestemte jeg meg for å bli her, av hensyn til barna. Jeg vil aldri tilbake til Syria.

Maten kvinnene lever på er i hovedsak gitt av naboene, i det som er et fattigslig strøk i byen. Zakat, almisser, er en av Islams fem søyler, og det holder liv i mange av flyktningene i byen.

Kilis har 93.500 tyrkiske innbyggere, og nesten 130.000 syriske flyktninger. Innsatsen byen gjør for flyktningene har ført til at denne er foreslått som en kandidat til Nobels fredspris.

Tyrkia vil ikke ha flere flyktninger

Guvernør Süleyman Tapsiz har i et intervju med VG tidligere forklart at byens offentlige tjenester, som skoler og sykehus, står til disposisjon til flyktningene, som har såkalt «temporary protection» i Tyrkia.

Skadet i russisk bombetokt: Ismain (13) skal hjem til Syria etter behandling

Men guvernøren er klar på at grensen ikke kan gjenåpnes for enda flere flyktninger, til det er presset for stort mener han, og ber EU ta en større del av ansvaret. Tyrkia vil i stedet bygge en «flyktningby» inne på syrisk territorium, noe hjelpeorganisasjoner advarer mot.

<p>BARNEHUS: Med 25 små barn i samme hus blir det mye støy forklarer kvinnene, mens barna så ut til å kose seg mens VG var på besøk.</p>

BARNEHUS: Med 25 små barn i samme hus blir det mye støy forklarer kvinnene, mens barna så ut til å kose seg mens VG var på besøk.

Foto: Harald Henden, VG

Talskvinne for FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) i Tyrkia, Selin Unal, sier til VG at kvinner og barn er en særlig utsatt gruppe, på grunn av språkbarrieren.

– Vi setter pris på at Tyrkia gjør mer for å få flyktninger inn i arbeidslivet, men her er utfordringene store for å skape flere arbeidsplasser, sier Unal.

– Når det gjelder skolegang gjøres det en meget god jobb, men siden all undervisning er på tyrkisk, er det mange barn som ikke går på skole. Vi er bekymret for at mange av barna som har flyktet fra krigen i Syria får flere års opphold i sin skolegang, fortsetter hun.

Mehmet Yandon i IHH er optimistisk på kvinnenes vegne:

– Kvinnene vi hjelper har overlevd krigen, og klart å komme seg ut av Syria. De er ofte mer ressurssterke enn deres menn. Mange syriske kvinner har god skolegang, og vil kunne klare seg godt etter hvert. Men først må de få trygghet og husly, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene