Hovedinnhold

På innsiden av Assads torturfengsler: Slik holdt Mazen seg i live

<p>FRI, TIL SLUTT: Mazen Darwish overlevde tre år i syriske torturfengsler. VG møtte han i Oslo på torsdag.</p>

FRI, TIL SLUTT: Mazen Darwish overlevde tre år i syriske torturfengsler. VG møtte han i Oslo på torsdag.

Foto: Amund Bakke Foss
Syriske Mazen Darwish var så mishandlet at Assad-regimets fangevoktere trodde han var død. Men så, liggende i en haug av drepte, åpnet han øynene.

Denne saken handler om:

Slik var dagen da syriske Mazen Darwish forsvant: Det var 16 februar i 2012, og Darwish var på kontoret sitt i Syrias hovedstad Damaskus.

Advokaten jobbet da som leder for «Det syriske senteret for medier og ytringsfrihet».

Plutselig stormet en rekke væpnede menn inn døren. De sa de var etterretningsagenter for Syrias flyvåpen, og at de hadde fått tips om at det var en bombe inne på Darwish' kontor.

Darwish forsto hva som var i ferd med å skje: «Kom til saken, hva vil dere?» spurte ham.

Han ble pågrepet, og ført bort.

– På det tidspunktet tenkte jeg at dette var starten på en lang og vond periode i livet mitt, sier Darwish til VG i dag.

<p>ETT AV FLERE: Satellittbilde av Sadnaya militære fengsel i Syria, nord Damaskus. Mellom 10.000 og 20.000 innsatte kan ifølge Amnesty ha vært holdt her.</p> <p>Foto: Amnesty International/Forensic Architecture</p>

ETT AV FLERE: Satellittbilde av Sadnaya militære fengsel i Syria, nord Damaskus. Mellom 10.000 og 20.000 innsatte kan ifølge Amnesty ha vært holdt her.

Foto: Amnesty International/Forensic Architecture

Hengt i taket, elektriske støt

Syreren er i Norge for å fortelle om det som skjedde etter denne februardagen for fire år siden. Han er invitert av organisasjonen Syrian Peace Action Centre (SPACE).

Ifølge Amnesty International har så mange som 18.000 syrere blitt drept i Assad-regimets fengsler siden krigen startet i 2011. Mazen Darwish ble nesten en av dem.

Les Amnesty-rapporten om tortur i Syria her

Darwish hadde vært pågrepet to ganger tidligere for sitt arbeid for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Men denne gangen var det annerledes.

Avhørerne skal ifølge Darwish ha spurt:

«Du oppfordrer folk til å demonstrere mot oss. Hvorfor liker du ikke Assad? Ikke tro at du kan ta oss til Haag!»

Avhørerne refererte til byen der den internasjonale krigsforbryterdomstolen ligger.

– Jeg ble utsatt for all tortur du kan tenke deg. Jeg ble slått med rør, jeg fikk elektriske sjokk, og jeg ble hengt opp fra taket.

<p>TILBAKE I JOBB: Darwish har nå påbegynt arbeidet sitt for ytringsfrihet og demokrati. Det var dette arbeidet som fikk han fengslet i utgangspunktet.</p>

TILBAKE I JOBB: Darwish har nå påbegynt arbeidet sitt for ytringsfrihet og demokrati. Det var dette arbeidet som fikk han fengslet i utgangspunktet.

Foto: Amund Bakke Foss

Drømmer i en full, mørk celle

Etter de første 64 dagene ble han overført til en ny base. Der ble familiefaren satt i en kjellercelle med 100 andre fanger. Darwish beskriver det som å bli holdt i en hule i bakken. Det var ikke noe sollys.

– Vi ble ofte holdt i blinde med et tøystykke foran øynene, og to ganger om dagen ble vi torturert etter tur. Det ble gjort veldig systematisk, sier han.

– Hvordan holdt du deg oppe?

– Jeg opplevde en veldig vanskelig indre kamp. Jeg tenkte mye på familien min og på barna mine. Jeg tvang meg selv til å tenke: I morgen vil jeg bli løslatt. Jeg tenke det hver dag. Jeg drømte om friheten.

– Hva drømte du om?

– Om å dusje. Og om å ha rene klær.

På det tidspunktet hadde ikke Darwish dusjet på åtte måneder, og han hadde ingen rene klær. På grunn av det, fikk han og de andre fangene alvorlige hudsykdommer.

Dette er også noe Amnesty fant etter å ha intervjuet over 60 overlevende fra regimets fengsler: Toalettet er ofte en bøtte midt i rommet. Den lille maten de får, blir satt utenfor cellen så lenge som mulig for å tiltrekke seg insekter før den blir servert. Skabb, lus og infeksjoner i åpne sår etter tortur er vanlig.

<p>BEVIS: En tidligere militær politimann, kalt Caesar, hoppet av og smuglet med seg bilder han selv hadde tatt i det syriske regimets fengsler. Bildene dokumenterer tortur og drap. Noen av bildene ble vist frem i Geneve i mars i år.</p> <p>Foto: Philippe Desmazes,, Afp</p>

BEVIS: En tidligere militær politimann, kalt Caesar, hoppet av og smuglet med seg bilder han selv hadde tatt i det syriske regimets fengsler. Bildene dokumenterer tortur og drap. Noen av bildene ble vist frem i Geneve i mars i år.

Foto: Philippe Desmazes,, Afp

I et hjørne med døde

På ett tidspunkt ble torturen mer personlig. Det kunne virke som om fangevokterne var ute etter akkurat Darwish: De tok han ut på gangen fra cellen og banket ham så hardt at fangevokterne skal ha trodd han var død.

– Jeg var helt ødelagt, og jeg ble lagt i en krok der de døde kroppene ble lagt. Flere av dem hadde ligget der i 3–4 dager. Da jeg åpnet øyene mine forsto jeg ikke med en gang hvor jeg var.

Da fangevokterne så at han levde, skal de ha slept ham tilbake til cellen.

Mens Mazen Darwish opplevde alt dette, ble det jobbet hardt på utsiden for å få han fri. Både hans kone og en rekke internasjonale organisasjoner la press på det syriske regimet.

På samme tid ga Salman Rushdie en internasjonal pris til Darwish, på veiene av ytringsfrihetsorganisasjonen PEN. Fangen klarte å smugle en takketale ut fra fengselet: «Fri Syria for tyranni ... Fjern all terrorisme og redd barna våre fra all sekterisk fare», skrev han.

«Er det sant at jeg er fri?»

I 2015, etter tre år i fangenskap ble mannen som ønsket ytringsfrihet i Syria, sluppet løs.

– Jeg tror det internasjonale presset hjalp, men jeg tror også at det syriske regimet på det tidspunktet hadde større problemer å bry seg om, enn å fengsle folk som meg.

– Hvordan var det å slippe ut?

– Jeg kunne ikke tro det. I over en måned etterpå spurte jeg meg selv: Er dette sant at jeg er fri?

Mazen Darwish har nå fått asyl, med sin familie, i Tyskland. Mange av de han satt inne i kjellercellen med, kom aldri ut igjen i live.

– Jeg har ikke klart å spore opp om lag 80 av de 100 jeg satt der sammen med. De er borte.

<p>SVART FORTID: Mazen Darwish har mange svarte minner fra årene i fangenskap. Nå leter han etter lyspunkter i Syrias fremtid.</p>

SVART FORTID: Mazen Darwish har mange svarte minner fra årene i fangenskap. Nå leter han etter lyspunkter i Syrias fremtid.

Foto: Amund Bakke Foss

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks