Hovedinnhold

Klimaforsker tror ikke lenger verden kan reddes

<p>BEKYMRET: Klimaforsker Knut Halvor Alfsen tror ikke lenger at menneskeheten klarer å hamle opp med tidenes største utfordring – global oppvarming.</p>

BEKYMRET: Klimaforsker Knut Halvor Alfsen tror ikke lenger at menneskeheten klarer å hamle opp med tidenes største utfordring – global oppvarming.

Foto:, Helge Mikalsen, VG/AP, AFP, Terje Mortensen, VG
– Jeg er pessimist. Jeg tror ikke vi kommer til å stanse global oppvarming før utviklingen blir stygg og fæl, sier norsk klimaforsknings grand old man Knut Halvor Alfsen (64).

Denne saken handler om:

Han har 20 år bak seg som klimaøkonom i Statistisk sentralbyrå, han har vært direktør ved Cicero senter for klimaforskning, han har vært forskningsdirektør og strategidirektør og er nå seniorforsker der. 

Og han er mangeårig rådgiver for kinesiske myndigheter og forskere om fremtidens fornybarsatsing.

Nå tror han ikke lenger at menneskeheten klarer å hamle opp med tidenes største utfordring – global oppvarming. Og han er villig til å si det høyt.

– Dette er en erkjennelse som har vokst fram gradvis siden tidlig på 2000-tallet. I begynnelsen var det illevarslende, men usikkert. Etter hvert ble sikkerheten innen forskningen bedre og bedre, men samtidig ble funnene verre og verre. Og samtidig et stort gap mellom hva dette krever, og hva politikerne sier, og hva vi faktisk foretar oss, sier Alfsen til VG.

Les også: Millioner i fare for å dø i Øst-Afrika

<p>DET GÅR IKKE: Knut H. Alfsen er en av landet mest erfarne klimaforskere. Han har mistet troen på at verden klarer å unngå ødeleggende klimaendringer.</p>

DET GÅR IKKE: Knut H. Alfsen er en av landet mest erfarne klimaforskere. Han har mistet troen på at verden klarer å unngå ødeleggende klimaendringer.

Foto: Tore Kristiansen, VG

Les også: Så mye tjener Norge på oljen

Frykter fremtiden

Han har ikke gått ut i store forsamlinger og utbasunert sin pessimisme. Klimaforskere gjør gjerne ikke det. De vil advare – men helst ikke slik at alle gir opp og innser at ingenting nytter likevel.

– Men jeg har holdt det lite foredrag for blant annet Erna Solberg – «Hvorfor jeg er så trist» tror jeg det het. Poenget er at vi må komme ned til null utslipp i løpet av få tiår, og denne utfordringen er tøff – det er så mange motkrefter som vil beholde fossil brensler lenge. Og det er foreløpig ingen ting som sier at vi samlet vil ta tak i dette.

<p>VARMERE OG VARMERE: Her er kurven over verdens gjennomsnittstemperatur fra 1884 til 2016. I 2016 år var denne temperaturen 0,99 grader over 1951-1980-normalen. Kilde: NASAs Goddard Institute for Space Studies (GISS).</p>

VARMERE OG VARMERE: Her er kurven over verdens gjennomsnittstemperatur fra 1884 til 2016. I 2016 år var denne temperaturen 0,99 grader over 1951-1980-normalen. Kilde: NASAs Goddard Institute for Space Studies (GISS).

Graf: NASA/GISS

Alfsen innrømmer at han tenker på sine barn:

– Jeg har fire barn. Hva skal jeg si til dem?

For når Alfsen mener at ting kan bli stygt og fælt, mener han at tøffe klimaendringer kan true grunnlaget for våre samfunn:

Parisavtalen

  • Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015, som trådte i kraft i november 2016, etter at nok land har godkjent den.
  • Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
  • Mandag 20. juni bekreftet Norge ratifiseringen av avtalen overfor FN, som det 18. landet og det første industrilandet i verden.
  • EU og Norge vil kutte 40 prosent av sine klimautslipp innen 2030, målt fra 1990.
  • Kina og USA er også med. De to landene står for til sammen 38 prosent av verdens CO₂-utslipp.

Kilder: Regjeringen, NTB, VG

– Sivilisasjonen er en skjør sak. Når det begynner å knake, med ødelagt økonomi, enorme flyktningstrømmer, med matmangel og epidemier, kan vår sosiale orden fort bryte sammen. Resultater kan bli bander og lovløshet.

Debatt: Verdens klima utfor stupet

Trenger et sjokk

Han har likevel ett punkt som kan gi rom for noe optimisme – nemlig om motivasjonen og forståelsen for klimaproblemet plutselig våkner:

– Ta 2. verdenskrig, hvor et litt døsig USA fikk et tidenes sjokk da japanske fly bombet deres største marinebase Pearl Harbor på Hawaii. Bare i løpet av uker la USA om hele sin økonomi, husmødre gikk i arbeid, fabrikker la om til å produsere våpen og ammunisjon, i løpet av få år ble det bygget 2700 mindre lasteskip – en effektivisering uten sidestykke. 

– Så ting kan skje – men først må forståelsen for klimautfordringen bli allmenn, mest sannsynlig i form av et slikt sjokk, sier Alfsen.

FNs klimasjef: Norge bør øke ambisjonsnivået

<p>CALIFORNIA: Jo, det kan regne i sørlige California – her et bilde fra 17. februar i år. Etter flere år med ekstrem tørke kom et voldsomt regnvær over Santa Barbara, Ventura og Los Angeles- forsteder.</p>

CALIFORNIA: Jo, det kan regne i sørlige California – her et bilde fra 17. februar i år. Etter flere år med ekstrem tørke kom et voldsomt regnvær over Santa Barbara, Ventura og Los Angeles- forsteder.

Foto: David Mcnew, AFP

Flere pessimister

Og han er ikke alene om å være pessimist. Yale-professoren William Nordhaus (75) mener at selv med ekstrem innsats vil vi ikke forhindre en global oppvarming på 2,5 grader eller mer. 

– Verden kan ikke lenger unngå en farlig, ødeleggende utvikling som ikke kan snus igjen – fordi nasjonene har foretatt seg så lite, sier han ifølge The Independent.

Han peker blant annet på at i verden er det bare EU som har lansert en overordnet politikk for klimatiltak, men også her ser han lite annet enn snakk.

Optimismen stråler heller ikke av direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret for klimaforskning:

– Mitt syn er at 1,5- og 2,0-gradersmålet vil være vanskelig å nå – uavhengig av for eksempel hvem som er president i USA. Men det er viktige mål å arbeide mot, det kan fortsatt gå om innfasing av fornybar energi går raskere enn prognosene sier i dag. Den raske reduksjonen i pris på særlig solkraft kan medvirke til dette. Et poeng jeg ofte tar med, er at det er veldig mye bedre om global oppvarming stanser på 2,5 grader enn på 3,5 eller 4,5 grader.

Svalbard en forsmak

Klimamål for 2030

  • EUs stats- og regjeringssjefer ble høsten 2014  enige om Unionens klima- og energipakke for årene fram mot 2030. Den er delt i tre hovedmål.
  • Det første målet er et kutt i utslippene av klimagasser innen 2030 på minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Dette målet skal være bindende, og alle medlemsland i EU må bidra. Utenfor kvotepliktig sektor skal utslippene reduseres med 30 prosent.
  • Det andre målet er en økning i andelen fornybar energi til 27 prosent. Dette målet skal være bindende på EU-nivå.
  • Det tredje målet er en økning i energieffektiviteten på 27 prosent. Denne målsettingen blir «indikativ» og dermed mindre forpliktende.

Direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk polarinstitutt er også tvilende til realismen i 1,5- og 2,0-gradersmålet:

– Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Det haster med tiltak og det skal stor vilje fra mange land for å klare ambisjonene i Parisavtalen. Det vil bli uhyre vanskelig å begrense oppvarmingen til 1,5 C, også to grader vil bli svært krevende. Det ubehagelige er at forskjellene som kan virke små fordi tallene er små, gir helt ulike konsekvenser. Skadeomfanget for folk, samfunn og natur i en +3 graders verden vil bli vesentlig annerledes enn i en +2 graders verden. En forsmak på hva vi har i vente ser vi i dag på Svalbard.

Professor i statsvitenskap Jon Hovi ved Universitetet i Oslo har studert klimapolitikk internasjonalt. Han har også problemer med å være klimaoptimist:

– Klimaproblemet er kanskje det vanskeligste problemet menneskeheten noen gang har stått overfor. Så nei, jeg kan dessverre ikke være veldig optimistisk. Men Parisavtalen er et imponerende stykke diplomati i praksis, og den representerer antagelig noe nær det maksimale av det som i dag er politisk mulig å få til. Men jeg er enig i at den er for svak til å redusere utslippene raskt nok.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks