Les også:FN: - Kan bli klimaavtale uten u-landsstøtte
Det bor litt over 100.000 innbyggere på Kiribati fordelt på en lavtliggende øy og 32 atoller. De siste årene har øystaten opplevd ekstreme klimaendringer, ifølge Anderson:
** Det er mindre ferskvann på de små statene på grunn av at havet stiger og presser saltvann inn i drikkevannet.
** De minste atollene som nå kun har en diameter på 800 meter, blir mindre og dermed vanskelige å bo på.
- Vi prøver nå å forberede innbyggerne våre på at de må flytte. Men de aller fleste ønsker ikke å reise fra landet sitt. Det er her de har sine forfedre begravet, det er her de hører til, sier Anderson.
Les også:Støre og Gore la frem gale tall
|
|
REDDE: Kiribatis delegasjon frykter at alle innbyggerne i landet må flytte dersom ikke man gjør noe for å hindre klimautslipp. Fra venstre Betarim Rimon, John Anderson, Rooti Ternbea. Foto: Anne Vinding
|
Øyene er korallatoller som er dannet på toppene av undersjøiske vulkaner. De aller fleste er ikke høyere enn få meter over havet - og høyeste punkt er 81 meter over havet. Ifølge Wikipedia har øyene vært bebodd i tusenvis av år - først av mikronesiere og siden kom polynesierene fra sør.
Les også:Diktatorer i kø til klimatoppmøte
Neste havn: Australia eller New Zealand
For å gjøre seg attraktive i nye land har myndighetene nå begynt en bred utdanning av sykepleiere for å fylle hull i arbeidsmarkedet rundt om i verden. Til gjengjeld ønsker de seg nødhavner - og aller helst kun en nødhavn slik at de kan beholde sin egen kultur og språk.
- Vi har et langt og nært samarbeid med New Zealand og Australia. Vi mener det vil være naturlig for oss å flytte dit. Vi håper ikke vi blir splittet opp, forteller Anderson.
Les også:- Enkle klimatiltak kan gi store utslag i Kina
- Men jeg vil understreke at vi virkelig ikke ønsker å flytte. Så derfor håper vi at i hvert fall New Zealand og Australia kommer med mer radikale beslutninger når det gjelder utslippskutt, legger Anderson til.
Høynivådel
I dag begynte den såkalte høynivådelen av klimatoppmøtet, der statslederne og ministrene deltar. Forhandlerne satt hele natten for å sy ferdig dokumentene som skal overleveres nå på formiddagen onsdag.
Følg med:Les alle nyheter fra klimatoppmøtet i København!
Men det er fremdeles store uenigheter blant landene, og tekstene som overleveres er fulle av parenteser og tillegg - noe som gjør det vanskelig for statslederne å bli enige.
- Det er en veldig klar konfliktlinje, som det siste døgnet har vært svært synlig. På mange måter har de rike landene og u-landene kjørt et slags "chicken game" der de venter på å se hvem som feiger ut til slutt, sier klimaforsker Steffen Kalbekken ved CICERO til VG Nett.
VGTV:Se Erik Solheim og actionhelten Jet Li i uhøytidelig sykkelduell
De fattigste landene presser nå på for at Kyotoavtalen skal videreføres etter at den går ut i 2012, mens de landene som har ratifisert avtalen, ikke vil videreføre denne uten at USA også forplikter seg til store kutt.
Les også:Gatekrig i København
- USA vil ikke bli med på Kyotoavtalen. De vil kun være med i konvensjonssporet. Og det er uaktuelt for flere rike land, spesielt EU å forplikte seg til utslippsreduksjoner uten at også USA gjør det, forklarer Kalbekken.
Les også:Schwarzenegger vil ha nytt klimatoppmøte
Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen













