Satser på teknologi-redning i klimakampen

HYBRIDBILER: Det internasjonale energibyrået har uttalt at halvparten av alle nye biler i 2020 må være elbiler, hybridbiler eller plug-in hybridbiler. Her er Honda Insight og Toyota Prius. Foto: Øystein Larsen-Vonstett, VG

Av Anne Vinding 15.11.2009 kl. 19:25 Kilde: VG NETT

(VG Nett) Husene vil bli tettere og bensinbiler vil forsvinne fra veiene. Norges forhandlingsledere satser fullt på en teknologisk revolusjon i kampen mot klimakrisen.

VG Nett følger

Klimatrusselen / RSS

Lag din egen RSS

Les også:

Hva mener du?

Det er ikke lenger snakk om at folk skal dusje kortere, spise mindre kjøtt eller reise mindre på ferie for å forhindre at jordkloden blir varmere.

Nå satser Norges forhandlingsledere foran klimatoppmøtet i København fullt på en teknologisk revolusjon for å nå målet om å begrense den globale temperaturøkningen til to grader celsius.

- Dette er en så stor utfordring at vi må satse på teknologi. En teknologisk revolusjon er nødvendig, og det er viktig at København gir signal om at dette er riktig vei å gå, sier nestleder i den norske forhandlingsdelegasjonen, Harald Francke Lund, til VG Nett.

Endringer

Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 30 prosent - sammenlignet med hvor store utslippene var i 1990 - innen 2020. Blir avtalen i København ambisiøs lover Norge å redusere utslippene med 40 prosent. Innen 2050 skal vi kutte tilsvarende 100 prosent av utslippene. Det betyr at i løpet av tre generasjoner skal hver nordmann i gjennomsnitt redusere sine utslipp fra dagens tolv tonn CO2 til to tonn.

DYP KONSENTRASJON: Her sitter Norges forhandlingssjef Hanne Bjurstrøm sammen med nestleder Harald Francke Lund under forbredende klimamøter foran toppmøtet i København. Foto: Privat

Lund mener det er fullt mulig å få til dette uten å endre nordmenns livsstil vesentlig. Han peker på energieffektivisering i boliger og biler som sentrale områder for teknologiske nyvinninger som kan redusere utslippene.

- Vi må få noen gjennombrudd i forhold til hvordan man bygger boliger mer energieffektive. Husene må bli tettere og bli bygget av bedre materiale, forteller Lund.

- I tillegg må bilene bli mer klimavennlige. Det internasjonale energibyrået har sagt at hvis vi skal nå 2-gradersmålet må halvparten av alle nye biler i 2020 må være elbiler, hybridbiler eller plug-in hybridbiler, legger han til.

I et intervju med VG tidligere i november påpekte også forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm at flytrafikken må ned gjennom større satsing på høyhastighetstog.

- Jeg håper Norge på sikt blir knyttet til lyntognettet i Europa, slik at vi kan slippe å fly så mye. Dette er selvsagt et spørsmål som må utredes mer, men jeg mener det ville være et tiltak som virkelig monner, uttalte Bjurstrøm.

Andre teknologier

I tillegg satser norske myndigheter hardt på CCS - karbonfangst og lagring - foran toppmøtet i København. Ved å fange CO2 fra store utslippskilder, og deretter lagre det trygt under bakken eller under havet mener Lund at store deler av både Norges og verdens utslipp kan reduseres.

Wikipedia forklarer CCS - les mer her!

- CCS, fornybar energi og energieffektivisering vil være de viktigste teknologiske endringene i fremtiden, mener Lund.

Mer om CCS på Bellonas nettsider her.

MILJØHUS: For å redusere strømforbruket må norske boliger bygges av mer miljøvennlig materiale, samt varmes opp mer effektivt. I disse miljøboligene i Stavanger er all oppvarming produsert av fornybar energi. Foto: Aftenposten

Innen fornybar energi fokuserer Lund på utnyttelse av vind- og solenergi. Men først og fremst er det karbonfangst og lagring de norske forhandlerne fokuserer mest på. I 2015 vil Kina, USA og India bidra med mer enn 50 prosent av de globale CO2 energiutslippene. Den største delen av disse utslippene kommer fra kraftverk. Hver tredje uke bygges det et nytt kraftverk i Kina.

- CCS burde vært en del av den grønne utviklingsmekanismen. Det er en viktig teknologi, mener Lund.

I mai annonserte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at regjeringen vil øremerke 140 millioner euro (over en milliard norske kroner) over fem år til prosjekter på karbonfangst og -lagring (CCS) i enkelte av EUs medlemsland.

Les mer om karbonfangst og lagring på Statoils sider.

Bjurstrøm håper at Norge i fremtiden kan bli hele Europas lagringsplass for CO2.

- Vi har lagringsplass for hele Europa i Utsira-formasjonen i Nordsjøen, og vi satser nå store beløp på teknologi som kan fange CO2 fra kraftverk og andre produksjoner. Når Kina bygger et nytt kraftverk hver tredje uke, sier det seg selv at vi er nødt til å satse på dette, uttalte Bjurstrøm til VG.

Wikipedia: Verdens største varmekraftverk

Skog og skip

Også bevaring av skog står i sentrum for de norske forhandlerne når de drar til København. Den norske regjeringen ønsker gjennom skogprosjektet å redusere klimagassutslippene fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland.

Les mer om skogprosjektet her

I tillegg opplyser Lund at norske myndigheter i København vil ta kontakt med internasjonale skipsorganisasjoner for å få til en avtale som forplikter skipsnæringen til å redusere utslippene sine.

Ingen juridisk avtale

Det er nå bare tre uker til klimaforhandlingene i København starter. Det siste året har forhandlerne fra de forskjellige landene møttes fem ganger - i til sammen syv uker - i håp om å komme fram til en samlet forhandlingstekst.

Forhandlingsteksten skulle legge et grunnlag for en juridisk forpliktende avtale. Men det håpet brast under det siste klimamøtet i Barcelona i begynnelsen av november. I stedet for å samle seg rundt et dokument endte forhandlingene med en papirbunke på 170 sider.

Dermed er det full overbevisning i den norske forhandlingsdelegasjonen at det beste de kan få til i København er en politisk avtalte.

- Vi hadde som målsetning en juridisk bindende avtale. Det får vi ikke til. Men vi jobber hardt for å gå det til så tidlig som mulig i 2010, sier Lund.

(VG NETT 15.11.2009 kl. 19:25, Sist oppdatert 15.11.2009 kl. 19:25)

Twingly Bloggsøk