Samveldet støtter utsettelse av klimaavtale

VIL UTSETTE: De 53 medlemslandene i Samveldet av nasjoner krever at en juridisk bindende klimaavtale må bli vedtatt senest neste år, men godtar at avtalen ikke kommer på plass under FNs klimatoppmøte i København i desember. Samveldet av nasjoner består av Storbritannia og en rekke tidligere britiske kolonier. Foto: REUTERS

28.11.2009 kl. 22:37 Kilde: © NTB

Samveldet av nasjoner gir sin støtte til planen om å vente til neste år med å vedta en juridisk bindende klimaavtale.

VG Nett følger

Klimatrusselen / RSS

Lag din egen RSS

Les også:

De 53 medlemslandene i Samveldet erklærer lørdag at de ønsker at en «omfattende, håndgripelig og operasjonelt bindende avtale» skal bli vedtatt under klimatoppmøtet i København i desember.

Denne avtalen må lede fram mot en juridisk bindende klimaavtale som må bli vedtatt «senest i 2010», heter det i erklæringen.

Samveldet gir dermed sin støtte til totrinnsplanen som allerede er omfavnet av Samarbeidsorganisasjonen for Asia og Stillehavsregionen (APEC).

LES OGSÅ: India villig til å gå med på klimakutt

Har tro på avtale

Planen ble lagt fram av Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen under APECs toppmøte i Singapore tidligere i november. Målet er å sikre at København-møtet ikke blir en total fiasko.

- Klokka tikker mot København, og vi mener det finnes nok politisk velvilje og besluttsomhet til at det er mulig å få vedtatt en omfattende avtale der, sier Australias statsminister Kevin Rudd.

Samveldet erklærer samtidig at det vil stille seg bak forslaget om å opprette et fond for klimatilpasning i fattige land. Planen er at det fra og med neste år skal settes av 10 milliarder dollar til fondet årlig.

Rasmussen, som var hedersgjest under Samveldets toppmøte i Trinidad og Tobago, sier han ønsker Samveldets klimaerklæring velkommen.

- Jeg er fortsatt sikker på at det vil være mulig å få en avtale på plass i København, sier han.

LES OGSÅ: Krever oppvaskmøte om klimaforliket

Nytt løfte fra Kina

Den nye klimaavtalen som verdenssamfunnet nå forhandler om, skal gjelde i perioden etter Kyotoprotokollens utløp i 2012.

Det er først og fremst usikkerhet om hvor langt USA og store vekstøkonomier som Kina og India er villige til å strekke seg, som har gjort det vanskelig å få på plass den nye avtalen.

USAs president Barack Obama har i lang tid sagt at han innen 2020 ønsker å kutte utslippene til et nivå under nivået i 1990, men det er fortsatt usikkert hva han vil klare å få flertall for i Kongressen.

Kina sier landet vil redusere karbonintensiteten med 40-45 prosent innen 2020, sammenlignet med nivået i 2005. Det innebærer at utslippene vil fortsette å øke, men i et lavere tempo enn før.

LES OGSÅ: Stoltenberg jubler for Obama

Venter på India

Det er nå knyttet stor spenning til hva India vil gå inn for. Lørdag sa Indias statsminister Manmohan Singh at landet vil støtte en global klimaavtale, men han la ikke fram noen løfter om egne utslippskutt.

- India er villig til å mønstre på en global avtale med ambisiøse mål for utslippsreduksjoner, men dette må gå hånd i hånd med en rettferdig byrdefordeling, sa Singh.

Hittil har India stått steilt på at landet ikke er villig til å redusere egne utslipp av klimagasser.

Med sine 1,2 milliarder innbyggere er India blant verdens fem største utslippsnasjoner.