Hovedinnhold

Forsker: USA var viktig for timing av Norge-Kina avtale

<p>I KINA: Næringsminister Monica Mæland er en del av delegasjonen til Beijing, og arrangerte i dag pressetreff på «Temple of heaven». </p>

I KINA: Næringsminister Monica Mæland er en del av delegasjonen til Beijing, og arrangerte i dag pressetreff på «Temple of heaven». 

Foto: Gøran Bohlin, VG
BEIJING/OSLO (VG) Usikkerheten rundt Donald Trump, forhold til Europa og at Beijing bestemte seg for at nok er nok, kan ha vært nøkkelen til at Norge og Kina nå møtes igjen.

Denne saken handler om:

Statsminister Erna Solberg reiser torsdag til Kina med gigant-delegasjon som er klar for å gjenoppta det politiske og økonomiske samarbeidet med Kina. Både næringsminister Monica Mæland og utenriksminister Børge Brende er med til Kina. Etter seks år i kulden, siden tildelingen av Nobels fredspris Liu Xiaobo, skal forholdet mellom Norge og Kina normaliseres.

Men det var nok ikke bare langsiktig diplomatisk arbeid som førte til forsoningen, ifølge professor Øystein Tunsjø. Han er ekspert på USA-Kina relasjonen og jobber ved Institutt for forsvarsstudier.

<p>USA-KINA: Øystein Tunsjø ekspert på USA-Kina relasjon, ved Institutt for forsvarsstudier.</p>

USA-KINA: Øystein Tunsjø ekspert på USA-Kina relasjon, ved Institutt for forsvarsstudier.

Foto: Institutt for forsvarsstudier

– Men hva fikk kineserne til å skifte holdning? 

– Trolig var Taiwan-spørsmålet, med Trumps uttalelser om å revurdere ett-Kina politikken, viktig for Kina: De kunne løfte frem en avtale som klart og tydelig anerkjente Kinas suverenitet og territorielle integritet, sier han.

Trump-uttalelser skapte usikkerhet

Det at Trump tok telefonen da Taiwans leder Tsai Ing-wen ringte, skapte usikkerheter rundt USAs Kina-politikk. Kineserne fryktet at han i så fall ville anerkjenne Taiwans suverenitet. 

– Denne kan ha gjort at kinesiske myndigheter ønsket å offentliggjøre felleserklæringen med Norge som slår fast at de støtter ett-Kina politikken, sier Tunsjø.

Han tror også debatten om frihandel kan ha spilt inn på timingen av den norske avtalen. 

Som en reaksjon på at USA ser mer innover, forsvarte Kinas president Xi Jinping globalisering og frihandel i en stor tale foran verdens økonomiske og politiske elite i Verdens økonomiske forum i Davos. 

– Igjen med Trump som bakteppe var det nok viktig for Kina å signalisere at de var for frihandel og ved å gjenopprette forhandlingene med Norge kunne de vise til noe konkret.

– Kina var klar for å normalisere

<p>DIPLOMATISK KONTAKT: Utenriksminister Børge Brende var i desember i møte med den kinesiske utenriksminister Wang Yi i Beijing hvor det ble kjent at Kina var villig til å gjenoppta normalt politisk og diplomatisk samarbeid med Norge.</p>

DIPLOMATISK KONTAKT: Utenriksminister Børge Brende var i desember i møte med den kinesiske utenriksminister Wang Yi i Beijing hvor det ble kjent at Kina var villig til å gjenoppta normalt politisk og diplomatisk samarbeid med Norge.

Foto: Frode Overland Andersen / Ud

Henning Kristoffersen, sosialantropolog og tidligere leder for myndighets kontakt i Asia for DNV GL, mener det at Kina var klar for å normalisere, var nøkkelen til timingen av avtalen.

– Det aller viktigste var at Kina på sin side ikke lenger så noen oppsider med å fortsette konflikten. Hadde ikke Beijing bestemt seg for at nok er nok, så hadde ikke verdens beste diplomatiske håndverk kunne løse denne saken, sier Kristoffersen.

Les også: Angela Merkel ga Norge Kina-hjelp

Han tror også det handlet om Kinas globale ambisjoner og at det er viktig for Kina å fremstå som en forutsigbar internasjonal partner.

<p>Henning Kristoffersen er også forfatter av boken «Det nye Kina».</p>

Henning Kristoffersen er også forfatter av boken «Det nye Kina».

Foto: Marte Vike Arnesen, VG

– Ved å straffe et lite land som Norge som de har gjort i seks år har de skapt en usikkerhet, og det var på tide å bli kvitt denne «Norge saken». Etter seks år har alle skjønt konsekvensene av å utfordre Kina og det var nå ikke noe mer å hente med å skremme andre land. Det begynte å se rett og slett litt dumt ut når man vil fremstå som en ansvarlig verdensmakt, sier Kristoffersen. 

Les også: Krigsfaren flytter seg fra Europa til Asia

Tunsjø nevner også at Kinas ønske om å fremstå som ansvarlig overfor EU var en viktig faktor for timing av avtalen.

– Med økende rivalisering og spenning i forholdet til USA, er det viktig for Kina å ha gode relasjoner med Europa og særlig Tyskland. Igjen var det betente forholdet til Norge noe som kunne undergrave denne ambisjonen. Til slutt spiller alltid innenrikspolitikken inn – Kina kunne bruke avtalen for intern propaganda.

Amerikansk professor: – Norge bør presse Kina

I avtalen som Norge har skrevet under med Kina, lover Norge skriftlig å forplikte seg til å følge ett-Kina-politikken, fullt respektere Kinas territoriale suverenitet samt å ikke å undergrave Kinas kjerneinteresser og annet som kan skade det bilaterale forholdet. 

Les hele avtalen her (ekstern lenke)

Menneskerettighetsorganisasjoner har tidligere uttalt til VG Solberg må ta opp menneskerettigheter i møtet med kinesiske myndigheter. Solberg selv sier at det første møtet ikke er riktig tidspunkt. Ved Beijing-universitetet møter VG professor John L. Holden, som mener Norge har et rom for å ta opp slike spørsmål.

– I felleserklæringen går Norge veldig langt i å skrive at man ikke skal blande seg inn i indre kinesiske anliggender. Men jeg tolker ikke den teksten som om Norge ikke kan ta opp menneskerettigheter med kinesiske myndigheter. Det både kan og bør de gjøre, sier Holden.

Les også: 1012 kinesiske næringslivsledere skal møte Erna Solbergs delegasjon

<p>BEIJING: John L. Holden er assisterende rektor på Yenching Academy ved Universitetet i Beijing. Han reflekterer rundt avtalen Norge har gjort med Kina før statsbesøket som starter torsdag.</p>

BEIJING: John L. Holden er assisterende rektor på Yenching Academy ved Universitetet i Beijing. Han reflekterer rundt avtalen Norge har gjort med Kina før statsbesøket som starter torsdag.

Foto: Gøran Bohlin, VG

Holden har likevel forståelse for at Solberg ikke gyver løs på menneskerettigheter under det første besøket.

– Det kan være fornuftig først å bygge tillit, før man tar opp vanskeligere spørsmål. Man må gjøre en vurdering av hvor viktig det er å løfte frem menneskerettigheter. De fleste land har begrenset påvirkning av indre anliggender i et annet land. Det er bra for Norge at dialogen er gjenopprettet. Jeg opplever at det er velvilje i Kina for Norge, sier han og legger til:

– Kinesiske myndigheter vet nå at det ikke er norske myndigheter som gir Fredsprisen. Men jeg tror nok at dialogen igjen vil kunne bli brutt hvis det kommer en lignende pris som i 2010.

Kinesisk dissident: – Erna Solberg mangler mot

Holden er selv en erfaren forretningsmann og akademiker, og ledet i nesten syv år frem til 2005 den nasjonale komiteen for samarbeid mellom USA og Kina, fra amerikansk side.

– Vi ville ta opp sensitive og viktige forhold i komiteen med kineserne – og menneskerettigheter er det. Derfor la vi det på bordet. Det er ingen grunn til at det ikke skal bli tatt opp overfor kinesiske myndigheter. Det bør og skal Norge også å gjøre, men når og på hvilken måte får dere selv avgjøre.

<p>AVTALE: Utenriksminister Børge Brende og Kinas statsminister Li Keqiang møttes i Beijing i desember for å underskrive felleserklæringen hvor Norge lover å ikke undergrave Kinas kjerneinteresser og annet som kan skade det bilaterale forholdet.</p>

AVTALE: Utenriksminister Børge Brende og Kinas statsminister Li Keqiang møttes i Beijing i desember for å underskrive felleserklæringen hvor Norge lover å ikke undergrave Kinas kjerneinteresser og annet som kan skade det bilaterale forholdet.

Foto: Frode Overland Andersen / Ud

– Resultat av diplomati

Utenriksdepartementet sier at normaliseringen av diplomatiske og politiske forbindelser mellom Norge og Kina er et resultat av nitid diplomatisk arbeid over mange år. 

– Det var viktig for begge sider å skape forståelse for sine posisjoner, sette seg inn i den andre sidens syn og sikre den nødvendige forankring for å gå videre. Det var dette arbeidet som resulterte i felleserklæringen 19. desember, skriver pressetalsperson Ane Haavardsdatter Lunde i en e-post. 

– Slike prosesser tar tid. Arbeidet har hatt høyeste prioritet. Utenriksministeren er glad for at norske myndigheter maktet å komme til enighet og gjenoppta normal politisk kontakt med Kina. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks