Hovedinnhold

Angela Merkel ga Norge Kina-hjelp

** Slik ble forholdet mellom Norge og Kina reparert
** Hemmelige møter gjennom tre år
** Norge nektet å beklage fredsprisen til kinesisk dissident

<p>VED SAMME BORD IGJEN: Utenriksminister Børge Brende og utenriksråd Wegger Strømmen i møtet med den kinesiske utenriksministeren Wang Yi i Beijing.</p>

VED SAMME BORD IGJEN: Utenriksminister Børge Brende og utenriksråd Wegger Strømmen i møtet med den kinesiske utenriksministeren Wang Yi i Beijing.

Foto: Frode Overland Andersen / Utenriksdepartementet / NTB scanpix
Regjeringen fikk hjelp fra Angela Merkel i kritiske faser av de topphemmelige forhandlingene med Kina om å smelte isfronten mellom de to landene.

VG kan nå fortelle en rekke nye detaljer fra den dypt hemmelige prosessen som førte til at Norge og Kina igjen har normal kontakt.

Bare tre personer har vært fullt involvert: Utenriksminister Børge Brende (H), statsminister Erna Solberg (H) og utenriksråd Wegger Strømmen.

Søndag kom gjennombruddet, på statsministerens kontor i Beijing: Da ble det endelig klart at Kina var villig til å gjenoppta normalt politisk og diplomatisk samarbeid med Norge, omtrent på dagen seks år etter at dissidenten Liu Xiaobo ble hedret med Nobels fredspris i Oslo rådhus.

Les også: Kina og Norge gjenopptar politisk kontakt

Reiste anonymt

Kilder med detaljert kunnskap om prosessen, forteller nå VG at utenriksminister Børge Brende (H) og hans lille følge på fire personer kom til statsministerpalasset i Beijing i en sort, anonym bil søndag ettermiddag, for å avklare de siste formalitetene med den kinesiske statsministeren Li Keqiang.

Samme morgen hadde Brende, ifølge DN, gjemt seg bak en avis på flyet fra Frankfurt til Beijing, av frykt for å bli oppdaget.

Da det norske følget forlot statsministeren, var behovet for hemmelighold over. Sjåføren hadde synlig satt det norske flagget på bilen. Den felles politiske erklæringen var på plass. Norge var tatt av svartelisten.

– Det har vært tilbakeslag og tunge oppoverbakker. Men det har vært verd det. Nå har vi en politisk erklæring som kan leses i offentligheten. Det ligger ingen begrensninger i hva vi kan samarbeide om, og hva vi kan snakke med Kina om, sier Børge Brende til VG.

Skulle ordne opp

I 2013, da Brende ble utenriksminister, ble han møtt med enorme forventninger om at han, med personlige kontakter inn i det kinesiske lederskapet via sin tidligere arbeidsgiver World Economic Forum, skulle raskt få reparert forholdet til Kina.

Les mer her: Henter Brende hjem for å løse Kina-floke

Bare et par uker før han ble statsråd, hadde Brende og hans sjef i World Economic Forum, Klaus Schwab, spist middag med Li Keqiang i den kinesiske byen Dalian. Men brått ble alle kanaler stengt for den ferske utenriksministeren.

Til nære medarbeidere har Brende senere sagt at han var overrasket over hvor iskalde og uforsonlige kineserne var overfor Norge, tre år etter fredspristildelingen. Han ble raskt klar over at beslutningen om å bryte med Norge var tatt på det høyeste politiske nivået i Kina. Dermed var det åpenbart bare president Xi Jinping som kunne endre denne avgjørelsen.

Dermed måtte saken angripes på en annen måte.

Unnskyldning uaktuelt

Det var imidlertid helt uaktuelt for den ferske Solberg-regjeringen å nærme seg Kina slik Stoltenberg-regjeringen hadde forsøkt. De visste at land som Danmark, Tyskland og Storbritannia hadde klart å holde seg inne i varmen gjennom såkalte non-papers, altså skriftlige unnskyldninger som aldri skulle ut i det offentlige rom.

Men det var helt uaktuelt for Norge å beklage tildelingen av Nobels fredspris, selve bakgrunnen for det anstrengte forholdet.

Brende og hans utenriksråd Wegger Strømmen bestemte seg likevel for å forsøke å gå i gang med samtaler med kineserne, for å se hvor langt det var mulig å komme. Den eneste «utenforstående» som ble involvert, var statsminister Erna Solberg (H).

Les også: Derfor var Kina viktigere enn Dalai Lama

Møttes i Praha

I kulissene under et asiatisk toppmøte i India vinteren 2013/2014 fikk Brende til en kort prat med sin kinesiske kollega, om det var mulig å snakke sammen på embetsnivå.

En ny samtale mellom de to i Napoli noen måneder etter fikk Brende en slags positiv tilbakemelding, og i august 2014 møttes Wegger Strømmen og en ekspedisjonssjef fra Europaavdeling i Tsjekkias hovedstad Praha, under stort hemmelighold.

Men da Dagens Næringsliv høsten 2014 avslørte at den rødgrønne regjeringen hadde klar en avtale med en norsk innrømmelse, men uten å signere den, ble det igjen dørgende stille fra Kinas side.

Absolutt hemmelighold

I UD erkjente nå Brende og Strømmen at det eneste som kunne føre noen vei fram, var det absolutte hemmelighold, også overfor sine aller nærmeste medarbeidere. Det ble etter hvert mange skjulte møter, lunsjer og telefoner med Kinas daværende ambassadør i Oslo, Jun Zhau.

(Saken fortsetter under videoen)

Kildene sier at også norske allierte ute i Europa, med bedre relasjoner med Kina, ble bedt om å trykke på.

En av dem som var til hjelp, var Angela Merkel, den tyske forbundskansleren. Ved to anledninger skal Merkel ha spurt Kinas president Xi Jinping om det ikke var på tide å normalisere forholdet til Norge igjen.

Også Laurent Fabius, den tidligere franske utenriksministeren, kom med en lignende undring i sin kontakt med kineserne.

Ny ambassadør

Våren 2016 byttet Kina ambassadør til Norge, og overraskende nok sendte Kina en høytstående diplomat til det lille og utfryste landet i nord. Wang Min, den nye ambassadøren, kom fra embetet som nummer to ved Kinas FN-ambassade. Kunne det være et tegn på at Kina var i ferd med å endre syn på Norge?

Få dager etter at Wang Min landet i Oslo, satt han i middagsselskap med utenriksministeren og utenriksråden, Brende og Strømmen, i UDs gjestehus bak Slottet.

Og sist søndag, 18.desember, satte Brende og Strømmen seg på flyet til Beijing. Tilliten var gjenopprettet. De skulle avgi en felles politisk erklæring. Norge skuille ikke bare få gjenoppta kontakten på politisk nivå: Kineserne lovet også en rask handelsavtale, og en invitasjon til offisielt besøk for statsminister Erna Solberg.

Kan kritisere

Overfor VG avviser utenriksminister Børge Brende at den felles erklæringen med Kina begrenser Norges mulighet til å kritisere kinesiske menneskerettsbrudd.

– Det er full forståelse for at Norge kan ta opp alle spørsmål med Kina, både lette og vanskelige. Det er ingen begrensninger i denne avtalen i så måte, sier Brende.

VG har konfrontert han med noe av kritikken etter at avtalen ble kjent mandag morgen.

  –Det står i avtalen at Norge ikke skal «underminere kinesiske interesser». På hvilke områder begrenser det norsk utenrikspolitikk?

  – Jeg forutsetter at heller ikke Kina undergraver norske kjerneinteresser. I et samarbeid mellom to land vil ikke Norge initiere tiltak som underminerer Kina. Om det betyr at jeg ikke kan snakke med min kinesiske kollega om menneskerettigheter og om deres stemmegivning i FN? Overhodet ikke. Vi har allerede begynt å snakke om andre vanskelige og presserende spørsmål. Klima er et eksempel. Vi skal bygge tillit, og det er en balansert avtale. Vi har ikke bedt om unnskyldning,

– Kina har krevd kontroll over enorme havområder i Sørkinahavet, som andre land mener de har rett til. Må Norge nå støtte Kina i dette omstridte kravet?

– Svaret er enkelt: Norge tar ikke stilling til andre lands territorielle krav, i konflikter vi ikke er part i. Dette har ligget fast over tid.

Les også: Krever omstridte øyer

– Endrer dette regjeringens syn på fredspristildelingen til en kinesisk aktivist for menneskerettigheter i 2010?

– Nobelkomiteen er helt uavhengig. Den konkrete tildelingen ligger tilbake i tid, og jeg har ikke lyst til å gå inn i den diskusjonen nå.

– Hvordan vil fredsprisvinneren Dalai Lama bli mottatt neste gang han kommer til Norge, gitt denne avtalen?

– De fleste vesteuropeiske land har etablert en restriktiv praksis når det gjelder mottagelse av han. Jeg synes ikke jeg skal svare på hypotetiske spørsmål. Skule Dalai Lama komme til Norge igjen, vil vi ta stilling der og da.

– Hvor lenge må du vente før du kan ta opp igjen en dialog om menneskerettigheter med Kina?

– Re-etablering av fulle politiske og diplomatiske forbindelser med Kina er et stort gjennombrudd. Nå kan vi diskutere alle spørsmål det er vanlig å diskutere mellom to nasjoner. Det første vi gjør er å starte opp igjen forhandlinger om en handelsavtale, og et statsministerbesøk. Hva vi greier å reetablere av prosesser som vi hadde tidligere, får tiden vise, men jeg er optimistisk sier Brende.

VG mener: Tid for modig dialog

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks