Hovedinnhold

Jihadistiske konflikter tar flest liv

<p>SVERGET TROSKAP: Bildet er tatt fra en Boko Haram-video i 2014 – før gruppen ble en del av IS.</p>

SVERGET TROSKAP: Bildet er tatt fra en Boko Haram-video i 2014 – før gruppen ble en del av IS.

Foto:, Afp
I 2015 sto konflikter der én eller flere parter bekjenner seg til voldelig islamisme, for over halvparten av dødsofre i krig. Fra ett år til et annet spredte IS seg fra tre tolv land.

Det viser et dokument forberedt til UD av Institutt for fredsforskning (PRIO). Briefingen er basert på ferske tall fra konfliktdataprogrammet til Universitetet i Uppsala. Konfliktdataene skal publiseres i Journal of Peace Research, som eies og drives av PRIO.

Til sammen 97 000 mennesker mistet livet som en direkte årsak av krig og konflikt i 2015. Dette er en svak nedgang fra 2014 da 104.000 mennesker ble drept. I samme periode har imidlertid antall aktive konflikter (slik PRIO definerer dem) økt fra 41 til 50.

Grupper som bekjenner seg til voldelig islamisme, såkalt jihadisme, er part i konfliktene der over halvparten av de nær 100.000 menneskene mistet livet, men den nøyaktige andelen er ikke klar.

Året 2014: Rekordmange drept, rekordmange drevet på flukt

– Basert på samme undersøkelse i fjor gjorde vi en sammenstilling av alle konflikter og fant at mer enn 85% av dødsfall skjedde der minst én part har en voldelig islamistisk ideologi. Vi har ikke ennå gjort en tilsvarende sammenstilling for i år, men jeg vil tro situasjonen er ganske uforandret, sier Henrik Urdal, redaktør i Journal of Peace Research og professor ved PRIO, til VG.

Det er imidlertid viktig å presisere at dette tallet inkluderer dødsfall fra alle de stridende partene, ikke bare de som direkte er knyttet til de islamistiske gruppene, forklarer professoren.

<p>KRIGENS PRIS: Et syrisk barn blir behandlet på et feltsykehus etter å ha blitt skadet i regjeringsstyrkenes luftangrep mot et populært marked i byen Ain Tarma.</p>

KRIGENS PRIS: Et syrisk barn blir behandlet på et feltsykehus etter å ha blitt skadet i regjeringsstyrkenes luftangrep mot et populært marked i byen Ain Tarma.

Foto: Ammar Suleiman, Afp

Dystre år

Det er krigen i Syria som dominerer det nedslående tallmaterialet til forskerne.

– De siste to årene har det vært vært flere drepte enn noen gang siden den kalde krigen sluttet. Men volden er veldig konsentrert. I fravær av Syria på denne statistikken ville konfliktnivået i verden sett veldig annerledes ut, sier Urdal.

Les også: Fem år med borgerkrig i Syria

Nesten halvparten av de som er drept i stridigheter i verden i 2015 mistet livet i denne konflikten. I tillegg er krigene i Irak og Afghanistan fremdeles svært blodige, selv om førstnevnte har sett en betydelig nedgang krigsofre. Antallet drepte i Afghanistan har imidlertid økt betraktelig – og konflikten her er sammen med Jemen de to hvor antall drept i strid har økt det siste året.

IS-spredning

Et av de viktigste trekkene som beskrives er en spredning av IS-orienterte parter i konflikter. En rekke stridigheter allerede i gang før 2015 har reorientert seg – fra for eksempel å skulle velte en regjering, til å skulle etablere «islamistiske kalifater» ifølge briefingen.

Les også: Derfor er ikke Boko Haram nedkjempet

Dette er også en del av forklaringen på hvorfor antall konflikter har økt. Der for eksempel Boko Haram i Nigeria ble regnet som én konflikt i 2014 teller den som flere i 2015. I mellomtiden har gruppen sverget troskap til IS og blir nå talt som seks konflikter i og rundt Nigeria.

Samtidig har IS for øvrig spredd seg. I 2014 var terrorgruppen del i tre konflikter, mens den i 2015 var del i tolv.

Boko Haram raserte landsby: Se før- og etter-bildene

<p>PROBLEMES KJERNE: IS-krigere på en panservogn i en parade i den erobrede byen Raqqa.</p>

PROBLEMES KJERNE: IS-krigere på en panservogn i en parade i den erobrede byen Raqqa.

Foto: Uncredited, Ap

Begrunnelsene endres

– Her er det viktig å understreke at dette ikke er helt nye konflikter som har blusset opp. IS har på sett og vis «arvet» volden som fantes i et område fra før, sier Urdal.

Han forklarer at en konflikt som har opphav i lokale spørsmål og maktkamper kan endre karakter og motivasjon.

– Begrunnelsen for konflikter som lå der fra før kan endre seg fra for eksempel nasjonalisme til jihadisme. Ellers kan mindre jihadistiske grupper slutte seg til IS. Selv om konflikten eksisterte fra før kan effekten likevel være at volden skjerpes, fortsetter professoren.

Død eller levende? Dette vet vi om IS-lederen al-Baghdadi

Grunn til optimisme

Det betyr ikke at det ikke finnes lyspunkt:

– Ser man på konfliktene som preget mye av verden for noen tiår siden har de i stor grad forsvunnet. I Sør-Amerika er det bare Colombia igjen. I Sørøst-Asia har hadde du ekstremt blodige og store konflikter. Nå er de gjenværende ganske små.

Konfliktene som eksisterer i dag er i stor grad konsentrert i et belte som strekker seg fra Midtøsten og Nord-Afrika, og ned i sør-Asia, samt i et et belte sentralt i Afrika sør for Sahara.

Urdal mener demografiske endringer i disse områdene gir grunn til håp:

– En av tingene som preger disse regionene er ekstremt store ungdomskull. Det har skapt en økonomisk situasjon hvor veldig mange unge ikke får seg jobb på tross av økende utdanning. Det gir grobunn for sosial uro, og blant annet bakgrunn for den arabiske våren.

Stor spesial: Slik gikk det med landene fra den arabiske våren

Nå er fruktbarheten på vei ned i disse områdene. Dette i seg selv vil ikke vil skape fred, men vil på sikt kunne bidra til å dempe konfliktnivået, og legge til rette for fredelige løsninger.

– Dette i seg selv vil ikke skape fred, men kunne bidra til å dempe konfliktnivået og legge til rette for fredelige løsninger på lang sikt, sier Urdal.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks