Hovedinnhold

- Fangevokterne truet med å voldta meg

TORTUROFFER: Iranske Kianosh Sanjari (25) har vært fengslet sju ganger for sitt engasjement for grunnleggende menneskerettigheter i Iran. Foto: STIAN EISENTRÄGER
TORTUROFFER: Iranske Kianosh Sanjari (25) har vært fengslet sju ganger for sitt engasjement for grunnleggende menneskerettigheter i Iran. Foto: STIAN EISENTRÄGER
(VG Nett) Siden 1999 har den iranske studentaktivisten og menneskerettsbloggeren Kianosh Sanjari (25) vært fengslet sju ganger. - De gjorde alt for å knekke meg, sier han til VG Nett.

Denne saken handler om:

- Det er deilig å være her og snakke om menneskerettigheter og kunne gå ut av universitetet uten å bli arrestert, sa Kianosh Sanjari til tilhørerne da han nylig holdt foredrag på Universitetet i Oslo om sitt dramatiske liv i Iran.

Etter foredraget lot han seg intervjue av VG Nett.

Her forteller han sin brutale historie om å være i isolert fangenskap, om å bli torturert og om flukten fra Iran:

Iraneren deltok i en demonstrasjon mot stengingen av avisen Salam (fred) da han første gang ble arrestert som 17-åring. Han ble sendt til det beryktede Evin-fengselet (ekstern link), hvor han ble avkledd, sparket og slått.

- Deretter ble jeg kastet på en isolatcelle på én ganger to meter, forteller Sanjari til VG Nett.

Han husker det godt: Det var kaldt og det stinket. Han vasket «toalettet» i det ene hjørnet av den bittelille cellen, før han redde opp en plass å sove på i den svakt belyste minicellen.

- Det var to stinkende pledd, som sikkert hadde ligget der i flere år og aldri blitt vasket. Jeg la meg. Så drepte jeg en kakerlakk. Jeg kunne høre kvinner gråte i etasjene under meg. Det var fryktstemning. Da begynte jeg også å gråte, forteller den iranske flyktningen til VG Nett.

Her ble han holdt fanget i tre måneder.

Erfaren fange

Ett år senere greide han nok en gang å pådra seg myndighetenes vrede, da han deltok i en minnemarkering for den drepte opposisjonspolitikeren Dariush Forouhar (ekstern link).

- Jeg ble arrestert av revolusjonsgarden, som tok meg til en militærbase. Der ble jeg kastet i en celle som ikke var stor nok til at man kunne ligge utstrakt, forteller han.

Deretter ble han forflyttet til etterretningstjenestens fengsel hvor han ble holdt i isolat i tre måneder, før turen igjen gikk til Evin-fengselets avdeling for politiske fanger og en ny minicelle.

I alt skulle han bli fengslet fire ganger til før han til slutt bestemte seg for å rømme fra hjemlandet.

LES OGSÅ:2007 var rekordår for henrettelser i Iran

Truet med voldtekt

- De prøvde på alle måter å krenke meg. Jeg ble barbert på hodet av sekretæren til han som undertegner dødsdommene, og slått og sparket i magen og ansiktet.

Selv om den fysiske torturen var vond, syns Sanjari den psykiske torturen var aller verst.

- Det verste var å sitte i isolat. Den lengste perioden satt jeg 111 dager i en enecelle uten noen annen lufting enn at jeg ble flyttet til en litt større celle da de skulle avhøre meg. Jeg fikk ikke ha kontakt med verken familien min eller advokat. Fangevokterne ga meg bevisst feilinformasjon for å knekke meg: For eksempel fortalte de at moren min hadde fått hjerneslag, så derfor måtte jeg tilstå snart dersom jeg ville se henne igjen. Eller de fortalte at jeg var blitt dømt. Flere ganger trodde jeg at jeg var dømt til flere år i fengsel, eller til døden, forteller den unge mannen.

Han selv, og mange andre innsatte, ble også truet med voldtekt om de ikke ville komme med innrømmelser.

- Jeg ble kledd naken og truet av den kjente, iranske torturisten Seyyed Majid Poorseyf om at han skulle voldta meg. Men han gjorde det aldri, understreker Sanjari.

Fritt vilt

Man trenger ikke å være siktet for noe for å bli arrestert og fengslet. Det holder med at myndighetene mener man har gjort et av følgende, forklarer den norskiranske menneskerettighetsaktivisten Mahmood Amiry-Moghaddam:

- Å true rikets sikkerhet, å drive propaganda mot rikets helligdommer og å fornærme den åndelige lederen. Iranske myndigheter mener sikkert at Sanjari har gjort alt sammen, sier Amiry-Moghaddam til VG Nett.

LES MAHMOODS MENNESKERETTSBLOGG

Ved senere anledninger ble Sanjari tiltalt for å etablere ulovlige studentgrupper, å la seg intervjue av utenlandske medier og persiskspråklige eksilmedier og for å ha deltatt i ulovlige studentarrangementer.

Det som holdt den unge mannen oppe, var tanken på at det han gjør er rett.

- Når du ser jenter bli slått fordi de ikke har på seg riktig hijab, eller studenter bli arrestert for å tenke fritt, må man kjempe imot. I fengselet tenkte jeg på alle de som før og nå kjemper for demokrati og frihet. De er store for meg, sier han.

Flyktet over fjellene

2006 var siste gang han satt i fengsel. Da satt han et helt år.

- Da jeg kom ut igjen blogget jeg. Etterretningstjenestens folk kom hjem til meg flere ganger og truet meg.

Dessuten ble han kalt inn til presteskapets domstol, hvor han ble truet med å bli tiltalt for ting han ikke har gjort, og å bli sendt i eksil til et øde sted i Iran.

- Jeg hadde ikke lyst til å sitte i isolat igjen. Den siste dagen jeg var i Iran, ble jeg forfulgt av en av etterretningens biler. Jeg greide å rømme fra den, og gjemte meg til det ble mørkt.

Etter en kort avskjed med sin mor, fikk han transport til det kurdiske, vestlige Iran. Der betalte han noen smuglere for å føre han over fjellene og inn i det kurdiske Irak. Der ble han arrestert av irakisk politi, men ved hjelp av kontakter ble han løslatt.

- Vil kjempe fra Norge

FNs høykommissær for flyktninger ga ham flyktningstatus, og Norge var det første landet som tilbød ham opphold. 1. november 2007 kunne han sette beina på norsk jord - delvis takket være Amnesty International.

Nå er han talsmann for en forening for politiske fanger og vil bruke friheten i Norge til å beskytte de som fortsatt kjemper for grunnleggende menneskerettigheter i Iran.

- Jeg vil bruke alle mine krefter. Det er viktig at vi fortsetter kampen. Protestene må ikke stilne, for det er akkurat det iranske regimet vil. Vi godtar ikke at mennesker blir truet og utsatt for grusomme overgrep. Det iranske folket fortjener bedre enn dette, sier Sanjari som nylig samlet ulike, og ofte motstående, grupperinger innen det iranske eksilmiljøet i Norge til en felles markering foran Stortinget.

- De plager ikke mamma mer

Ved siden av å stille til intervjuer, har den unge mannen funnet tid til å lese «Idioten» av Dostojevskij for andre gang.

- Den første gangen jeg leste den satt jeg inne. Det var en av vaktene som snek den til meg. Han pleide å gjøre det etter at jeg hadde vært inne til avhør. Han ga meg også litt ekstra mat - jeg tror han syntes synd på meg. For det er jo enkelte som er nødt til å jobbe med regimet av økonomiske grunner, sier han.

Han legger til at han savner moren sin, som fortsatt oppholder seg i Iran. Hver gang han er blitt arrestert, har moren stått utenfor forskjellige fengsler i håp om å få et kort glimt av sønnen sin.

- Det har vært en stor psykisk belastning for henne. Så lenge jeg var i Iran kom etterretningstjenesten hele tiden og plaget og truet henne. Nå har hun flyttet til et nytt, hemmelig sted. Etterretningen har ikke kommet og plaget henne mer, forteller Sanjari til VG Nett.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks