Hovedinnhold

Norske menn om kampen mot IS: Bruk Forsvaret

<p>PÅ TOKT: Norske jagerfly deltok i 2011 i krigen i Libya. Nå mener hver tredje nordmann at Norge br engasjere seg militært mot terrorgruppen IS i Irak.<br/></p>

PÅ TOKT: Norske jagerfly deltok i 2011 i krigen i Libya. Nå mener hver tredje nordmann at Norge br engasjere seg militært mot terrorgruppen IS i Irak.

Det holder ikke med politiske samtaler og nødhjelp: Hver tredje nordmann mener Norge bør slå til militært mot terrorgruppen Den islamske staten (IS).

Denne saken handler om:

Fakta om Den islamske staten (IS)

* Ytterliggående, væpnet gruppe som hevder å ha opprettet en sunnimuslimsk stat (kalifat) i Irak og Syria. Fronter en svært ekstrem versjon av islamisme.

* Kalte seg tidligere Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL). Gruppen ble dannet i Irak mens landet var okkupert av USA.

* Leder er Abu Bakr al-Baghdadi, som har utnevnt seg selv til «kalif», leder for verdens muslimer.

* Var tidligere en del av terrornettverket al-Qaida, men al-Qaida har tatt avstand fra IS og anklaget IS for overdreven voldsbruk.

* IS anklages for massedrap på opposisjonelle og religiøse minoriteter.

Kilder: NTB, Reuters, AFP

USA har de siste ukene gjennomført en rekke angrep mot terrorgruppen i Irak. Det bør Norge bli med på, mener 29,9 prosent av de spurte i undersøkelsen InFact har gjort for VG.

De svarer et rungende «ja» på spørsmålet «Bør Norge bidra militært i kampen mot IS i Irak?».

– Det er et overraskende høyt tall, sier direktør Kristian Berg Harpviken ved fredsforskningsinstituttet PRIO til VG.

Undersøkelsen ble foretatt 27. august – før gårsdagens dramatiske nyhet om at enda en amerikansk journalist ble brutalt drept av islamistene.

VG+:SLIK BLE HAN VERDENS FARLIGSTE – LES HISTORIEN OM ABU BAKR AL-BAGHDADI

Nils A. Butenschøn, Midtøsten-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo (UiO) mener det er sannsynlig å tro at flere hadde svart «ja» om spørsmålet hadde blitt stilt igjen i dag.

– Det er klart at opinionen alltid er følsom for slike dramatiske begivenheter, spesielt når det blir formidlet på denne måten. Mye av effekten er nok tatt ut allerede, da vi har fått flere sjokkmeldinger, men det er nok likevel noen flere som mener Norge burde bidra nå.

Kvinner mer tilbakeholdne

Blant norske menn er det flere som er for (42 prosent) enn mot (39 prosent) en norsk deltagelse i militæraksjonen mot terroristene.

– Dette tror jeg er et svar på bildene vi har sett og den brutaliteten IS representerer. Dette er noe vi knapt har sett maken til, og noe både folk flest og statsledere må forholde seg til, sier Harpviken.

Undersøkelsen viser at norske kvinner er langt mer tilbakeholdne med støtte til norske militære angrep i Irak enn menn:

Bare 16,7 prosent av norske kvinner er for, mens 54,7 prosent svarer nei til norsk militærbidrag.

– Vi har tradisjonelt sett forskjeller mellom kjønn i spørsmål om viljen til å bruke militærmakt. Men dette er store forskjeller, sier Harpviken.

Frem til i går ettermiddag hadde amerikanske jagerfly gjennomført 120 angrep mot IS-terroristene i Irak.

– Det er egentlig et lavt tall. USA kunne slått til langt hardere mot IS og gruppene de samarbeider med. Det har de ikke gjort, trolig av frykt for å gjøre konflikten enda mer betent, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen, leder for mediegruppen ved Forsvarets høgskole, til VG.

Mulig med FN-resolusjon

– Like viktig som de militære angrepene, er det diplomatiske og politiske arbeidet med å tone ned den sekteriske konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer. På politisk nivå og på bakken i Irak og Syria jobbes det hardt for å overbevise grupper som av rent pragmatiske hensyn har valg å støtte IS om å bytte side, sier Gundersen.

Men en utvidelse av militæraksjonen – med eller uten Norge – har ikke mange praktiske hindringer.

– IS har i utgangspunktet ingen regionale eller internasjonale støttespillere. Derfor vil det, i alle fall i teorien, være mulig å få på plass en FN-resolusjon som legitimerer mer omfattende militære operasjoner, angrep og sanksjoner mot IS, sier kommandørkaptein Gundersen.

Han tror likevel ikke Vesten vil gå inn igjen i Irak med større bakkestyrker, 11 år etter at USA iverksatte «Operation Iraqi Freedom».

– Ytterligere vestlig militær involvering vil mest sannsynlig begrense seg til en litt større versjon av det vi ser i dag, med spesialstyrker, etterretningsressurser, teknisk støtte, militær rådgivning, og ikke minst trening og opplæring av irakiske og kurdiske styrker, mener Gundersen.

Nærmer seg 800 USA-soldater

Parallelt med opptrapping av luftangrep i Irak, har USA mangedoblet antall soldater til landet. I natt kom nyheten om at Barack Obama sender over 300 nye soldater til Irak - i tillegg til de om lag 500 amerikanske soldatene som i dag er på bakken i landet.

Men det er bare offisielle tall. Trolig er de langt flere.

– I tillegg til de som driver opplæring, rådgivning, teknisk støtte og koordinering av luft-bakke operasjonene, er det trolig snakk om en del etterretning og spesialstyrker som både innhenter informasjon på bakken om IS aktiviteter og militære kapabiliteter, samt gir måldata til flyene under luftoperasjonene, sier Gundersen.


Fakta om undersøkelsen

Utfører: InFact Norge AS

Populasjon: Norge, innbyggere +18 år

Antall intervjuer: 1020

Vekting: Kjønn, alder, bosted, partivalg 2013

Feilmargin: Maksimalt +/- 3,0 % gjelder totalutvalget

Metode: InFact automatiske telefonintervjuer

Periode: 27. august 2014

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene