Hovedinnhold

Fem internasjonale protester på lørdag

Departementet om protester mot norsk barnevern: – Tar det på alvor

På én dag har det vært fem protester – ulike steder i verden – mot det norske barnevernet.

Tips oss

Protester mot barnevernet

Saken fra Sogn og Fjordane er den foreløpig siste i en lang serie saker som har skapt voldsomme protester mot norsk barnevern i utlandet de siste årene.

* Tsjekkias president Miloš Zeman sammenlignet i februar i fjor en barnevernsovertakelse med naziprogrammet «Lebensborn» . Bakgrunnen var en sak fra 2011 der en kvinne med tsjekkisk bakgrunn ble fratatt omsorgen for sine to sønner av barnevernet i Norge.

* I Litauen holdt TV-kanalen LNK i april i fjor en debatt hvor det ble fremsatt påstander om at norsk barnevern jaktet på litauiske barn for å skaffe friske, utenlandske barn for å styrke det norske genmaterialet.

* I 2011 møtte norsk barnevern i retten i Polen for å få utlevert en ni år gammel jente som ble bortført fra en kommune i Vestfold. Året før kalte en ansatt ved den polske ambassaden i Oslo norsk barnevern for Hitlerjugend.

* I 2014 anklaget det russiske barneombudet, Pavel Astakhov, Norge for «barneterror» på bakgrunn av håndteringen av flere saker som involverer barn med russisk bakgrunn.

Det melder Stoppbarnevernet.com, som arrangerer protestene. 

Demonstrasjonene er arrangert til støtte for det norsk-rumenske paret i Sogn og Fjordane der barnevernet i november i fjor grep inn og hentet ut parets fem barn. 

Demonstrantene mener at barnevernet har kidnappet barna deres på grunn av frykt for kristen indoktrinering. 

Familien er pinsevenner. Deres støttespillere i den internasjonale pinsebevegelsen har tidligere arrangert demonstrasjoner både i USA og flere europeiske land. Samtidig har norske ambassader mottatt en strøm av protester fra store deler av verden.

Sist uke skrev VG at kampanjen varsler nye demonstrasjoner verden over. I helgen har det tatt av: Bare på lørdag var det fem protester:

I Ploiesti og Bacau i Romania, Athena i Hellas, Toronto i Canada og San Francisco i USA. Det var minst 4300 demonstranter til stede, ifølge kampanjens Facebook-side «Norway, Give Us Back the Children You Stole».

Paret det aksjoneres for ble siktet for familievold rett før jul. I et intervju på rumensk TV har ekteparet innrømmet at de har gitt barna klaps på baken og trukket dem i ørene – selv om de visste at slike oppdragelsesmetoder er ulovlige i Norge. Men paret, og deres støttespillere, står fast på at det er frykten for religionen som var årsaken til at de ble fratatt barna. 

Departementet tar det på alvor

Statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kai-Morten Terning, sier til VG at de ikke tar lett på dette.

– Vi tar demonstrasjonene på alvor. Det er viktig å forklare hvordan norsk barnevern fungerer og at myndighetene ikke kan gripe inn enkeltsaker. Slike saker blir behandlet i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og domstolene. Foreldre har krav på fri rettshjelp hvis de har behov for det. Det drives et omfattende opplysningsarbeid blant utenlandske myndigheter i Norge, gjennom UD og ambassadene i de aktuelle landene, sier Terning.

Han forklarer videre at barns rettigheter står sterkt i Norge. 

– Alle barn i Norge, uavhengig av bakgrunn eller oppholdsstatus, har rett til beskyttelse og skal bli ivaretatt etter barnevernloven. Vi har nylig utarbeidet retningslinjer om hvordan kommunene og de lokale barnevernskontorene bør samarbeide med andre lands myndigheter hvis barnet har sterk tilknytning til et annet land. Målet er at de nye retningslinjene kan bidra til å dempe en del av konfliktene som oppstår og sette kommunene i bedre stand til å håndtere slike saker.

Krevende situasjon

Den norske ambassaden i Romania opplevde før jul en e-postkampanje der de på én helg mottok mellom 1000 og 1500 e-poster med påstander som at det norske barnevernet begår et overgrep.

– Budskapet var at norsk barnevern tar barn fra religiøse foreldre, sa fungerende leder Herman Baskår ved ambassaden til VG.

Baskår opplyser at ambassaden på eget initiativ har tatt kontakt med Utenriksdepartementet, utenriksministeren og parlamentet i Romania for å overlevere skriftlig materiale om norsk barnevern, og drevet omfattende informasjonsvirksomhet om norske barnevernslover og taushetsplikt i media og på egne nettsider.

– Det har vært stor interesse for saken her, men det har vi ikke noe problem med å ta imot. Vi går ikke inn i den konkrete saken, for de detaljene har vi ikke – og det er nok til det beste, sier Baskår.

VG har forsøkt å få en kommentar fra Utenriksdepartementet (UD). De ønsket ikke å svare på spørsmål på nåværende tidspunkt. UD sa til VG sist uke at protestene har vært krevende for ambassadene som har vært mål for demonstrasjonene.

Vi har forsøkt å komme ut med faktainformasjon om hvordan det norske barnevernet fungerer og hvilket regelverk de jobber etter. Det er ingen enkel jobb, så lenge kampanjen baserer seg på en argumentasjon der fakta fordreies med vilje, sa kommunikasjonssjef Frode Andersen.

De norske barnevernssakene er blitt løftet opp på høyt politisk nivå i en rekke europeiske land. Sentrale politikere som Tsjekkias president Miloš Zeman er blant dem som har kommet med svært alvorlige anklager mot barnevernet i Norge.

Flere har sammenlignet det norske barnevernet med nazisme.

I en norsk kontekst fremstår slike anklager som åpenbart urimelige. Samtidig ser vi at disse sakene blir brukt i en innenrikspolitisk konkurranse der det handler om å komme med de sterkeste anklagene mot Norge, sier Andersen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks