Hovedinnhold

Ernas elleville ferd gjennom regnskogen

<p>PÅ GJØRMETE VEIER: Erna Solberg i regnskogen på Sumatra. En politibil kjørte seg fast i gjørmen, og statsministeren måtte ta bena fatt de siste 800-meterne. Foto: HARALD HENDEN</p>

PÅ GJØRMETE VEIER: Erna Solberg i regnskogen på Sumatra. En politibil kjørte seg fast i gjørmen, og statsministeren måtte ta bena fatt de siste 800-meterne. Foto: HARALD HENDEN

Foto: Harald Henden
SENAMAT ULU (VG) Statsminister Erna Solberg måtte få hjelp for å ta seg gjennom gjørmete regnskog. Hun hadde nemlig bare pakket småsko.

Denne saken handler om:

Erna Solberg arvet et skogsamarbeid mellom Norge og Indonesia fra Jens Stoltenberg. Hun har bestemt seg for å fortsette samarbeidet, men ville ta
regnskogen nærmere i øyesyn og møte de som bor der.

Derfor brukte hun 20 timer på å komme seg til Indonesias hovedstad Jakarta, for å møte presidenten og snakke om blant annet skog.

Etter en bedre middag, i pomp og prakt på presidentpalasset i Jakarta i går kveld, hvor Solberg skal ha funnet tonen med president Joko Widodo, satte hun seg inn i et lite privatfly i dag.

Turen gikk mot Sumatra, i løpet av to og en halv times flytur var det stort sett bare skog å se den siste halvdelen av turen.

LES OGSÅ: Erna ba den indonesiske presidenten om å ikke henrette Myuran Sukumaran (33)

Gjørmete grusveier

På Bungo flyplass ventet firehjulstrekkere på statsministeren og hennes følge. Et følge som etterhvert skulle vise seg å bli stort.

Alle veier var stengt, slik at kortesjen skulle komme raskt frem. En politimann sto på hver lille sti, hvor noen kunne komme til å krysse veien.

Alt som kunne krype og gå av mennesker, som bodde langs veien hadde kommet ut for å ta kortesjen, med de mange bilene, nærmere i øyesyn.

Etterhvert gikk asfaltveier over til å bli grusveier og grusveier over til å bli grusveier med hull i og grusveier med hull i over til å blir grusveier med hull i som var gjørmete.

Slik fortsatte det i timesvis innover palmeskog og regnskog og eventuell annen skog.

Da grusveier med hull i som var gjørmete også ble stupbratte begynte biler å gi opp. Noen startet også å ryke.

Det ble kaos midt i kortesjen.


<p>VEL FREMME: Erna Solberg satte seg uanfektet ned og hørte en halvtime på hva urbefolkningen, som bor i og av skogen, hadde å si, før hun vendte om og dro hjemover.</p>

VEL FREMME: Erna Solberg satte seg uanfektet ned og hørte en halvtime på hva urbefolkningen, som bor i og av skogen, hadde å si, før hun vendte om og dro hjemover.

Foto: Harald Henden




Statsministeren var foran bilen som stoppet og lagde kork. Andre biler ga også opp.

Traktor i elven

Fotografer, journalister, politiske rådgivere og kommunikasjonsrådgivere begynte å bli bekymret for å miste statsministeren.

De forlot sine biler og bagasje og stuet seg sammen inni store firehjulstrekkere eller oppå lasteplanet på pick-uper som kom seg oppover grusveiene med hull i som var gjørmete og bratte. Alt for ikke å gå glipp av statsministerens urfolkmøte.

Kortesen var uendelig lang. Alt som kunne krype og gå av lokalt politi så ut til å være på plass. Etterhvert måtte grusveiene med hull i som var gjørmete og bratte krysse en elv uten bro.

En mann vasket seg i eleven sammen med sin sønn mens kortesjen vadet over. Noen gutter hadde kjørt uti med en traktor, sikkert i tillfelle noen skulle falle uti og bli tatt av strømmen.

Undertegnede satt på lasteplanet av en pick-up til det lokale politiet under elvekryssingen, plutselig fosset vannet inn i lasteplanet, men sjåføren ga gass og vi kom oss videre.

Nesten umulig å gå

Etterhver begynte det å regne, da åpnet ruten seg i politibilen og ut kom en ubrukt selvlysende gul regnjakke, som jeg kunne ta på meg.

Politimannen i bilen bak tok bilder og ga tommelen opp av denne hvite mannen i gul jakke på lasteplanet av en lokal politi-pick-up.

De menneskene som dukket opp ute i bushen smilte bredt av oppstyret.

Etter flere timer innover det grønne, stoppet det hele opp og Erna tok beina fatt.

Det var imidlertid nå så gjørmete at det nesten var umulig å gå, selv om det var en slags kjerrevei.

Journalister, fotografer og rådgiverne kom haltende bak med kamera, stativer og bagger med seg.

De skled og hjalp hverandre med å komme seg opp en liten bakke, som var så glatt at den nesten var umulig å forsere.

Ingen hadde tenkt på å ta med noe annet enn småsko til Erna, som fikk to stykker til å hjelpe seg på de mest ufremkommelige passasjene.

En politisk rådgiver sa han skulle ta en alvorsprat med han som hadde bedt ham ta på dress. Han påsto damene hadde fått beskjed om å bruke høye hæler. Han hadde gjørme til langt oppå lårene. Ambassadøren slo fast at han ikke kom til å få ny dress på statens regning.

Gjørmen klebet seg fast på Ernas og alle andre sine sko, så folk sto omtrent fast.

Erna om reisen: – Morsom

Vel fremme tok Orang Rimba-folket det hele med stor ro. Det eneste de hadde av beskyttelse mot naturen var en presenning over hodene deres.

Erna Solberg satte seg uanfektet ned og hørte en halvtime på hva disse menneskene, som bor i og av skogen, hadde å si, før hun vendte om og dro hjemover. Da fikk vi noen sekunder til å stille spørsmål til statsministeren:

Har du noen gang vært lenger hjemmefra?

– Jeg har vært i en flyktningleir på grensen mellom Liberia og Elfenbenskysten, det er vel omtrent det samme som dette.

Hvordan synes du reisen var?

– Det var morsomt, flott å se, veldig fint å komme hit, men det er klart det er langt og det var noen steder jeg ikke var helt sikker på om vi kom til å komme frem. For eksempel denne elvekryssingen med bil i vannet.

Har du vurdert å sende Krekar hit?

– Hehe, nei da tror jeg vi like gjerne får prøve å få en avtale med irakiske myndigheter med å sende ham hjem.

Jeg har blitt fortalt at statsministertur med Jens Stoltenberg ble ganske kjedelige og forutsigbare. Det kan tyde på at du har tenkt å legge deg på en annen linje?

– Mulig jeg synes det er morsommere å besøke folk ute, jeg synes i hvert fall dette er kjekt.

Men ingen skal beskylde deg for ikke å se med egne øyne på problemstillinger du må ta stilling til?

– Det er utrolig viktig å ikke bare ha en teoretisk forståelse av ting. Det er også viktig å ha det på netthinnen. Som politiker blir man bedre av å ha sett ting og møtt folk.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks