Hovedinnhold

Høyesterettsdommerens plutselige død: Døden skiller dem ad

<p>YTRE HØYRE: Antonin Scalia (79) er amerikaneren som kan beholde sin politiske makt i lang tid etter sin død.</p>

YTRE HØYRE: Antonin Scalia (79) er amerikaneren som kan beholde sin politiske makt i lang tid etter sin død.

Foto: Kevin Lamarque, Reuters
Det hører til sjeldenhetene at ett enkelt, plutselig dødsfall potensielt kan få større politisk betydning enn da det konservative fyrtårnet Antonin Scalia (79) sovnet inn under en jakttur i Texas en gang natt til lørdag.

Mange trodde nok at kaoset i amerikansk politikk knapt kunne nå nye høyder, etter at friløpene Donald Trump og Bernie Sanders fikk sine nasjonale gjennombrudd.

Men når det gjelder Antonin Scalias bortgang, er det duket for ytterligere destabilisering – for vi kan trygt si at døden skiller politikerne ad:

Scalias endelikt vil påvirke den knallharde nominasjonskampen i det republikanske partiet som pågår akkurat nå: Jo mer konservativ kandidaten er, jo mer vil vedkommende påstå å videreføre arven etter Scalia.

Debatten mellom kandidatene natt til søndag i South Carolina åpnet med ett minutts stillhet for Scalia.

Endrer maktbalansen

I enda større grad vil det trolig prege valgkampen mellom den demokratiske og republikanske presidentkandidaten i valget i november.

Grunnen er at det inntil Scalias død var fem konservative dommere – og fire liberale – i Høyesterett.

Dødsfallet endrer altså hele maktbalansen i en av USAs mektigste institusjoner.

Dermed vil hvem som skal erstatte ham bli en av hovedsakene foran presidentvalget i november.

Grovt sagt: Den demokratiske kandidaten vil ha en etterfølger som ligner minst mulig på Scalia, den republikanske kandidaten motsatt.

For allerede har president Barack Obama vært ute og sagt at han, i god tid før han går av i januar neste år, vil nominere en kandidat til å etterfølge Scalia.

Vil blokkere

Og allerede har de fremste republikanske lederne i Kongressen vært ute og sagt at de vil blokkere den nødvendige godkjenningen i Sentatet, der republikanerne har flertall.

Dermed blir det fort den neste presidenten som får gleden av å nominere og utnevne den niende dommeren.

Høyesterett i USA har en helt annen, og langt mer politisk, rolle enn i Norge og praktisk talt alle andre demokratiske land. Dette til tross for at ingen av dommerne er valgt av folket, men nominert av presidenten og godkjent av et flertall i Kongressen. Dommerne velger selv når de vil gå av.

De ni personene som bekler dette embetet, bak inngangsdøren til institusjonens staselige bygg rett bak den lovgivende forsamlingen på Capitol Hill i hovedstaden Washington D. C., er ikke bare blant de mektigste enkeltpersonene i verdens mektigste land, de er også kjendiser og, i noen tilfeller, nasjonale legender.

Det er i den siste kategorien vi finner Antonin Scalia, eller en «konservativ juridisk gigant», som Ross Douthat, konservativ spaltist i den politiske bibelen til det liberale Amerika, avisen The New York Times.

Utnevnt av Reagan

Siden han ble utnevnt av president Ronald Reagan i 1986, har Antonin Scalia vært den viktigste og mest synlige høyesterettsdommeren i USA.

<p>UTNEVNT: Antonin Scalia (venstre) presenteres av president Ronald Reagan 13. mars 1986 som ny kandidat til Høyesterett. Justitiarius Willam Rehnquist til høyre.<br/></p>

UTNEVNT: Antonin Scalia (venstre) presenteres av president Ronald Reagan 13. mars 1986 som ny kandidat til Høyesterett. Justitiarius Willam Rehnquist til høyre.

Foto: Ron Edmonds, Ap

Det er ingen overdrivelse å si at han var forhatt på venstresiden. Også i sentrum av amerikansk politikk, der de fleste velgerne og politikerne befinner seg, ble han sett på som en politisk fantast fra en fjern fortid.

Men på den erklærte høyresiden var han en intellektuell kjempe, en stor helt.

I dag består Høyesterett av fem konservative og fire liberale dommere. I de fleste saker gjenspeiles dette mønsteret i stemmegivningen.

Men det som gjør Høyesteretts rolle så spennende, og viktig, er unntakene fra denne regelen.

Under liberale Barack Obamas presidenttid siden 2009, er det særlig to avgjørelser i Høyesterett som har vært essensielle, og begge på grunn av utbrytere fra de konservative fem.

Høyesterettsjustitiarius John Roberts, som vanligvis tilhører de fem konservative, har (to ganger, faktisk) reddet Obamacare – presidentens helsereform – fra å bli seriøst vingeklippet av Suprme Court.

Den andre utbryteren var den vanligvis konservative dommeren Anthony Kennedy, som i fjor sommer brøt ut av «femmerbanden» og sikret flertall i Høyesterett for ingen av USAs 50 delstater har rett til å nekte noen å gifte seg selv om de er av samme kjønn.

Nå er Scalia like kjent for sine nederlag som sine seire i USAs øverste rettsinstans. Han tilhørte det tapende mindretallet både når det gjaldt helsereform og likekjønnet ekteskap.

Selvbestemt abort

Han har også vært på tapersiden når det gjelder det spørsmålet som nok sto ham nærmest hjertet, å få slutt på amerikanske kvinners rett til selvbestemt abort.

Men rekken av seire er lengre, og hans innflytelse på amerikansk grunnlovsjus og på samfunnsdebatten generelt, er vanskelig å overdrive.

Så sent som i forrige uke satte Høyesterett Barack Obamas «Clean Power Plan» på «vent». Det betyr at flertallet etter alt å dømme kommer til å beslutte at presidentens klimapolitikk blir erklært grunnlovsstridig. I sin tur vil en slik dom gjøre at USA i praksis trekker sin tilslutning til den store klimaavtalen fra Paris i fjor høst.

Etter alt å dømme vil Scalias død føre til avstemningsresultatet 4–4 i Supreme Court, og klimaavtalen i Paris overlever.

Her er det liberale New York Magazines tittel på en artikkel om den nye situasjonen:

«Hvordan Scalias død vil forandre Høyesterett, Amerika og planeten».

I hvert fall til etter presidentvalget er over, vil Antonin Scalia ha minst like stor politisk makt i det hinsidige som mens han levde.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene