Hovedinnhold

Døde ikke Jesus på et kors?

FEIL? Utsnitt av maleri av Rogier van der Weyden (1399-1465). Bildet henger nå i en av de spanske kongeboligene i El Escorial nord for Madrid. Foto: Scanpix
FEIL? Utsnitt av maleri av Rogier van der Weyden (1399-1465). Bildet henger nå i en av de spanske kongeboligene i El Escorial nord for Madrid. Foto: Scanpix
En svensk teolog setter nå spørsmålstegn ved selve kjernen og symbolikken i den kristne tro - ble Jesus egentlig korsfestet? Antakelig ikke, sier Gunnar Samuelsson.

Denne saken handler om:

UENIGE APOSTLER


De fire evangeliene beskriver til dels forskjellige hendelses-forløp når det gjelder Jesu' dødskamp. Mens alle nevner eddiksvampen som ble stukket til ham, så er det for eksempel bare Johannes som beskriver at han ble stukket med en lanse i siden, etter at han hadde oppgitt ånden.

Når det gjelder hans siste ord er det ifølge Matteus og Markus «Min gud, min gud, hvorfor har du forlatt meg». Ifølge Lukas er det «Fader! I dine hender overlater jeg meg i din ånd»

Johannes legger disse ordene i hans munn: «Det er fullbrakt».

Sistnevnte tidfester også korsfestelsen til dagen før den tradisjonelle påskefesten, mens de tre andre mener det er dagen før.

Den svenske presten som blir sitert på det danske nettstedet til avisen Politiken kommer med sin teori «nøkternt, avdempet, ja, nærmest forsiktig, som om han samtidig smaker på konsekvensene av ordene sine».

I ni år har Gunnar Samuelsson, prest og lektor i teologi ved Göteborgs Universitet, gravd seg ned i tusener av gamle bibelske og hedenske tekster på gresk, latin og hebraisk for å skrive sin doktoravhandling, skriver Politiken.

Feil oversettelse

Han kom til at det - ikke en gang i de fire testamentene i Bibelen - gis holdepunkter for at Jesus ble korsfestet. Etter dypdykk og analyser av tekstene har Samuelsson kommet til at ordet som testamentene bruker - kors - like godt kan bety stang, påle, staur eller tre.

I greske bibeloversettelser brukes ordet stauroun, som i Bibelen er oversatt til korsfestet. Men ordet har andre betydninger, det kan like godt bety henge på andre måter.

Substantivet stauros på sin side kan altså bety mer enn kors, som beskrevet i forrige avsnitt. Så Bibelens tydelige bilde av en plaget Jesus som bærer sitt kors oppover Golgata er på langt nær så tydelig i tekstene, mener den svenske presten.

Så, om det er riktig, hva betyr det for det aller fremste symbolet i religionen - den korsfestede Jesus?

Vet ikke sikkert

BRANNFAKKEL: I sin doktoravhandling lanserer Gunnar Samuelsson teorien om at Jesus kanskje ikke døde på et kors. Foto: Universitetet i Gøteborg
BRANNFAKKEL: I sin doktoravhandling lanserer Gunnar Samuelsson teorien om at Jesus kanskje ikke døde på et kors. Foto: Universitetet i Gøteborg

Gunnar Samuelsson understreker at han ikke sier at Jesus ikke ble korsfestet. Det kan ha skjedd, men han er på ingen måte sikker og sår tvil om den ortodokse forståelsen av de gamle tekstene.

Nå er han på ingen måte den første som kommer med slike teorier. Forfatterne Michael Baigent, Richard Leigh og Henry Lincoln hevdet i sin bok «Hellig blod. Hellig gral» (1982), at Jesus var levende da han ble tatt ned av korset av vennen og disippelen Josef av Arimatea.

Dette begrunner de blant annet med en analyse av en gresk utgave av Markus' evangelium, der Josef spør Pilatus om han kan ta ned Jesu' soma, som på gresk betyr levende kropp, mens Pilatus gir ham rett til å ta med seg en ptoma, som betyr lik. De fire evangeliene har også ganske forskjellige beretninger om korsfestelsen.

Da Vinci-koden

I Lukas evangelium heter det: «Men alle hans venner sto langt borte og så på». For menneskemassen ville dramaet bare vært synlig på lang avstand, og det ville ikke vært klart hvem som ble korsfestet. Eller om han faktisk var død, skriver forfatterne i «Hellig blod. Hellig gral». På denne bakgrunn mener de at det er sannsynlig at Jesus overlevde, og at han levde videre. De mener dessuten at han giftet seg to ganger - blant annet med Maria Magdalena - og hadde barn med henne. Dette er et tema Dan Brown tar opp igjen i «Da Vinci-koden» (2003)

Judas' tapte testament

HUSTRU: Av kirken beskrevet som en reformert skjøge, men i andre tradisjoner er Maria Magdalena mor til Jesu' barn. Maleri av Carlo Doci (1616-1686) Foto: Scanpix
HUSTRU: Av kirken beskrevet som en reformert skjøge, men i andre tradisjoner er Maria Magdalena mor til Jesu' barn. Maleri av Carlo Doci (1616-1686) Foto: Scanpix

I Michael Dickinsons roman «The Lost Testament of Judas Iscariot» (1994) var det ikke Jesus som døde på korset. Derimot var det Judas som arrangerte korsfestelsen, slik at en annen døde i mesterens sted.

En liknende tanke tar den norske forfatteren Gert Nygårdshaug opp i sin roman «Fortellernes marked» (2008), men der er det en konspirasjon mellom Josef av Arimitea og Pontus Pilatus som sørger for at en annen henges på korset i Jesu' sted. Han reiser så østover og forsvinner fra historien (det finnes indiske tradisjoner for at han endte livet sitt etter den falske korsfestelsen i Shrinigar).

Mens Maria Magdalena settes i en båt uten årer sammen med blant annet Lasarus og ender opp i Gallia, på sørkysten av nåværende Frankrike, der det fremdeles er en sterk kultus rundt henne, om muntlige tradisjoner at hun kom hit med Jesu' avkom, datteren Sara.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks