Hovedinnhold

Her vedtar FN historisk våpenavtale

Utenriksministeren: Lettet og glad

154 STEMTE FOR: Her vedtar FNs hovedforsamling våpenavtalen. Foto: AFP
154 STEMTE FOR: Her vedtar FNs hovedforsamling våpenavtalen. Foto: AFP
FNs hovedforsamling har med stort flertall vedtatt den første avtalen som regulerer internasjonal våpenhandel.

Denne saken handler om:

Skuffelsen var stor da forhandlingene om den nye våpenhandelsavtalen brøt sammen etter ti dagers harde forhandlinger i forrige uke. Målet var å få til en avtaletekst som alle landene kunne være enige i, men til slutt sa Iran, Syria og Nord-Korea kontant nei. De mente avtalen var «diskriminerende» og «politisk manipulert».

Kenya, med støtte fra 63 andre land, foreslo deretter at resolusjonen kunne bli tatt opp til avstemning i FNs hovedforsamling, der det kun kreves flertall for å få teksten vedtatt. Tirsdag ettermiddag var vedtaket et faktum.

Med det har verdenssamfunnet tatt et viktig første skritt, mener John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.

- Med denne konvensjonen kan verden på sikt forhindre at våpen kommer i hendene på krigsforbrytere, folkemordere og overgripere, sier han.

Også utenriksminister Espen Barth Eide er strålende fornøyd.

- Norge er lettet og glade over at våpenhandelsavtalen endelig er i havn, sier utenriksministeren i en pressemelding.

- Dette er samlet sett en avtale som vil medvirke til å få redusert menneskelige lidelser forbundet med uansvarlig og ulovlig handel med våpen. Den representerer en viktig milepæl for FN i arbeidet med våpenkontroll, sier Eide.

«Historisk»

Rune Arctander, assisterende generalsekretær i FN-sambandet, mener vedtaket er historisk.

- Men som i alle forhandlinger er ikke dette et perfekt dokument uten smutthull. Det vil derfor være viktig at partene benytter muligheten til å styrke avtalen ytterligere når det åpnes for det, sier han.

Også Hannah Eline Ander i Norges Fredslag understreker at avtalen må forbedres i årene som kommer.

- Selv om vi er skuffet over avtalens svake kriterier for når våpeneksport ikke skal tillates, er initiativet for økt global våpenkontroll positivt. Vi vil jobbe for at avtalen utbygges i framtida, uttaler hun.

Må ratifiseres

Tirsdagens vedtak i FNs hovedforsamling ble gjort med 154 stemmer for, 3 imot og 23 avholdende. Men det kan nå ta opptil to år før avtalen trer i kraft, ettersom det er krav om at minst 50 land ratifiserer og signerer avtalen før den settes ut i livet.

Våpenhandelsavtalen omfatter konvensjonelle våpen, det vil si alt fra stridsvogner, jagerfly og krigsskip til granater, artilleri og håndvåpen. Det er den første store internasjonale avtalen i sitt slag siden Prøvestansavtalen (Traktat om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger) ble vedtatt i 1996.

Målet er å tvinge land til å iverksette nasjonale tiltak for å kontrollere våpeneksport. Land vil også måtte vurdere om det er fare for at våpnene kan bli brukt til folkemord, krigsforbrytelser, organisert kriminalitet eller av terrorister.

USA, som er verdens største våpeneksportør, er villig til å stemme for avtalen, med det er usikkert om den vil bli ratifisert av Kongressen.

- Å få våpenhandelsavtalen på plass markerer et historisk øyeblikk og er et nødvendig tiltak for å kunne avverge omfattende humanitære lidelser som følge av den uregulerte tilgjengeligheten av våpen, skriver president i Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv, i en pressemelding.

-Det er et stort paradoks at verden ikke tidligere har klart å bli enige om felles kriterier for lovlig våpenhandel. Heldigvis er det ikke lenger enklere å handle med våpen enn med bananer. Dette er et viktig skritt på veien for å sikre bedre beskyttelse av sivile, skriver Mollekleiv.

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks