Hovedinnhold

Flyktningkrisen:

Vil stoppe smuglere med NATO-skip

<p>KLAR TALE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg under en pressekonferanse i Burssel torsdag.</p>

KLAR TALE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg under en pressekonferanse i Burssel torsdag.

Foto: Yves Herman, Reuters
NATO sender skip til Egeerhavet for å bidra i kampen mot menneskesmuglere med overvåking og kartlegging.

– Europa opplever den største flyktningkrisen siden slutten på andre verdenskrig, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg.

Tyskland, Tyrkia og Hellas har tatt til orde for et NATO-bidrag i håndteringen av krisen. Og nå er alliansen enig om å flytte sin stående flåtestyrke i Middelhavet østover til Egeerhavet for å være med på å kartlegge smuglernettverkene som frakter migranter og flyktninger over havet.

– Vi skal bidra med viktig informasjon til tyrkisk og gresk kystvakt og til EU, sier Stoltenberg om oppdraget som foreløpig teller tre skip.

– Dette handler ikke om å stoppe eller dytte tilbake båter, men bidra til å bekjempe menneskesmugling og kriminelle nettverk, understreker han overfor pressen.

Dødsmåneden januar: Over 250 mennesker druknet på flukt

Flytting

NATO-oppdraget skal samarbeide med EU, og detaljene skal på plass i ukene som kommer. Flyttingen av styrken starter imidlertid umiddelbart.

– Dette har skjedd fort. Så det blir arbeid fremover både på militær og politisk side med å spikre detaljene. Alt er ikke klart ennå, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Stoltenberg sier flere land allerede har varslet at de vil styrke bidraget. Danmark sender ned et kommandoskip i høst. Søreide nevner ingen umiddelbare planer om et nytt norsk bidrag.

Les også: Storoffensiv mot Aleppo. Tusenvis flykter

<p>KOM ALDRI TIL HELLAS: En migrant tildekket på stranden i Ayvacik i Tyrkia etter at en farkost medover 100 andre mennesker på flukt sank like etter at de gikk ut fra land i januar.</p>

KOM ALDRI TIL HELLAS: En migrant tildekket på stranden i Ayvacik i Tyrkia etter at en farkost medover 100 andre mennesker på flukt sank like etter at de gikk ut fra land i januar.

Foto: AP

Fra før har Norge sivile fartøy i Middelhavet for å bidra i EU-håndteringen av flyktningstrømmen. I NATO-sammenheng har ikke Norge fartøy i flåtestyrken i sør, men er i stedet tungt inne i den stående styrken i Østersjøen og Nord-Atlanteren.

Les også: NATO-sjefentil Putin: Krever bombestopp i Syria

Problem

Flere hundre tusen flyktninger og migranter har tatt den farlige sjøveien fra den tyrkiske kysten til Hellas. Til nå i år har det kommet over 70.000.

– Og det er lite som tyder på at det vil gå dramatisk ned. Og det er særlig menneskesmugling som er et enormt problem, sier Søreide.

– Et kriminelt nettverk utnytter disse menneskene. Dette er en organisert smugleroperasjon. Målrettet innsats vil gi den største humanitære effekten, sier den amerikanske forsvarsministeren Ashton Carter om hvorfor NATO vil bidra med kartleggingen.

Les også: Slik skal norske penger redde flyktninger fradrukningsdøden

Symbolsk samarbeid

Som alle andre aktører på havet må NATO-fartøyene bistå flyktninger og migranter de finner i havsnød i Egeerhavet. Og det er enighet om at de som plukkes opp, skal fraktes tilbake til Tyrkia.

Søreide er veldig glad for at Tyrkia og Hellas er blitt enige om et samarbeid, to land som ellers ikke klarer å samarbeide om særlig mye selv om de begge står i NATO.

– Det er kanskje noe av det som står igjen som aller viktigst i tillegg til selve avtalen, sier forsvarsministeren om det gresk-tyrkiske aspektet.

NATO-landene er også blitt enige om å styrke overvåkingen av grensen mellom Tyrkia og Syria. Den syriske krigen har snart rast i fem år og er hovedårsaken til den store flyktningstrømmen via Tyrkia til Europa.

– Tyrkia er i frontlinjen i denne krisen, sier Stoltenberg.

– Det er viktig å handle raskt, for denne krisen påvirker oss alle. Vi må alle prøve å bidra til å finne løsninger.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene