Hovedinnhold

Vil bygge gresk redningsselskap med norske penger

<p>GRESK REDNING: Frivillige fra Hellenic Rescue Team på øvelse utenfor øya Kos i RIB-en de har fått fra Redningsselskapet. Nå håper nordmennene at båten, som har fått navnet «Norvegia 1» snart får følge av langt flere.</p>

GRESK REDNING: Frivillige fra Hellenic Rescue Team på øvelse utenfor øya Kos i RIB-en de har fått fra Redningsselskapet. Nå håper nordmennene at båten, som har fått navnet «Norvegia 1» snart får følge av langt flere.

Foto: Redningsselskapet
Her er løsningen som skal hindre eksplosjonen av flyktninger som drukner på vei til Hellas: En flåte av små redningsskøyter - drevet av greske frivillige, trent opp av Redningsselskapet, betalt med norske penger.

Denne saken handler om:

Hellenic Rescue Team

Hellenic Rescue Team (HRT) har over 2000 frivillige. 700 av dem er tilknyttet 15 sjøredningsbaser på fastlandet og de greske øyer.

Per januar 2016 har HRT kun syv mindre redningsfartøy og svært lite ressurser og utstyr til å drive en effektiv og god sjøberedskap.

HRT samarbeider med Redningsselskapet i Norge. De to søsterorganisasjonene jobber med et kurs- og treningsopplegg, som gjennomføres både av frivillige på RS Sjøredningsskolen i Horten og på de ulike stasjonene i Hellas.

Utenriksdepartementet bevilget på slutten av 2015 3 millioner kroner for å støtte det frivillige redningsarbeidet i Hellas.


Sammen med et gresk verft har de to organisasjonene designet og utviklet en spesialbygget RIB, som RS og HRT nå håper å få midler til å bygge ti stykker av.



Bare i årets første måned krysset over 40.000 hovedsakelig syriske, irakiske og afghanske flyktninger det korte havstrekket mellom Tyrkia og de greske øyene.

Over 250 av dem kom aldri frem. De druknet i forsøket, mange av dem stuet sammen i overfylte gummibåter. Som VG skrev i desember, legges mange av dem i umerkede graver.

– Vi står i en humanitær krise som overgår vår kapasitet som frivillig organisasjon, sier generalsekretær Konstantinos Mitragas i Hellenic Rescue Team til VG.

Organisasjonen han leder er en av mange som det siste året har patruljert områdene utenfor Kos, Lesbos og andre greske øyer, i et desperat forsøk på å redde så mange liv som mulig.

En slags lilleputtutgave av Redningsselskapet vi kjenner fra Norge, men med én vesentlig forskjell:

Ingen får betalt. Alle i Hellenic Rescue Team jobber frivillig.

– Dette er folk som jobber i kommunen, på restauranter eller i det lokale politiet. De gjør dette på fritiden, sier generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet til VG.

Vil bygge ti nye båter

Greske frivillige har fått opplæring av ansatte i Redningsselskapet både i Hellas og i Norge, og i fjor ga nordmennene en hurtiggående RIB i gave til søsterorganisasjonen.

Tre millioner støttekroner fra Utenriksdepartementet har gjort at de norske og greske redningstjenestene har spesialutviklet og bestilt en til. Den blir levert fra båtbyggerfirmaet Mostro i Athen i mars.

Nå håper Lind å skaffe til veie 20 millioner kroner for å bygge og drifte ti nye båter til sin greske søsterorganisasjon.

Artikkelen fortsetter under bildespesialen

– Totalt trengs det ti RIB-er for å bygge en frivillig redningstjeneste som kan fungere på flere øyer samtidig, sier Lind til VG.

Ber bedrifter om sponsor-midler

Nå sender hun en søknad til UD om ti nye millioner i støtte. Samtidig starter jakten på sponsorer blant norske bedrifter.

– Vi håper at flest mulig vil bidra. Dette handler om å redde livene til mennesker i en svært desperat situasjon, sier Lind.

Norge bidrar med to båter til EUs Frontex-operasjoner som jobber for å redde liv i Middelhavet; «Siem Pilot» i farvannene mellom Libya og Italia, og redningsskøyta RS «Peter Henry von Koss» som er stasjonert på Lesbos.

De to båtene blir værende minst til i sommer.

LES REPORTASJEN – SE BILDENE: På jobb med norske redningshelter utenfor Lesbos

- Må bygge varig kapasitet

– Mannskapene gjør en strålende jobb, og vi er stolte over å bidra. Men i stedet for at Norge og andre land bare bidrar med redningsressurser, frivillige og klær, er det det viktig å hjelpe grekerne å bygge opp en egen, varig kapasitet, mener Lind.

De spesialdesignede båtene hun håper skal utgjøre ryggraden i den nye, frivillige greske redningstjenesten koster 1,7 millioner norske kroner per stykk. Da er også alt av utstyr, drivstoff og drift det første året inkludert.

<p>PROTOTYPE: Det er ti redningsbåter av denne typen, drøye ni meter lange RIB-er utviklet, designet og bygget på et gresk verft i Athen, som Redningsselskapet nå jobber med å skaffe penger til. Båtene vil ha to motorer på 250 hestekrefter, plass til to bårer, termisk kamera, lyskastere og avansert navigasjonsutstyr.<br/></p>

PROTOTYPE: Det er ti redningsbåter av denne typen, drøye ni meter lange RIB-er utviklet, designet og bygget på et gresk verft i Athen, som Redningsselskapet nå jobber med å skaffe penger til. Båtene vil ha to motorer på 250 hestekrefter, plass til to bårer, termisk kamera, lyskastere og avansert navigasjonsutstyr.

Foto: Redningsselskapet, Redningsselskapet

– En får fryktelig mye for pengene. Det er også viktig for oss at byggingen og innfasingen skjer på greske verft med gresk kompetanse, slik at dette blir et gresk prosjekt, sier Lind.

Den greske generalsekretæren er strålende fornøyd med hjelpen fra sine norske kolleger.

 – Samarbeidet og innsatsen til Redningsselskapet i Norge er essensiell for at vi skal bli bedre og for å øke kapasiteten vår, sier han.

– Flere båter, mer utstyr og mer kunnskap vil gjøre oss i stand til å mangedoble vår innsats og til å redde flere mennesker i nød, sire Mitragas.

Bråk etter Middelhavet-engasjement

Redningsselskapets engasjement for båtflyktningene i Middelhavet har også vært kontroversielt. Da det ble kjent at organisasjonen skulle sende en redningsskøyte til Middelhavet, meldte flere medlemmer seg ut i protest. Samtidig fikk de også flere nye medlemmer.

– Andre får ta seg av de politiske beslutningene og diskusjonene om hvordan konflikter skal løses og hvor mennesker skal få lov til å dra. Men mens disse diskusjonene pågår, må vi sørge for at folk ikke drukner. Redningsselskapets oppgave er å redde liv til sjøs, og et liv er like mye verdt uansett hvor i verden en ferdes på sjøen, sier Lind.

Hun ser ikke lyst på hva mannskapet på den norske redningsskøyta, de greske kollegene og alle andre frivillige i Egeerhavet har i vente i ukene og månedene som kommer.

– Hvis året fortsetter slik det har begynt, vil det bli en forferdelig vår og sommer, sier generalsekretæren.

<p>I HELLAS: Generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet (nummer to fra venstre) under dåpen av en RIB organisasjonen i vinter ga sin greske søsterorganisasjon Hellenic Rescue Team (HRT) på øya Kos.<br/></p>

I HELLAS: Generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet (nummer to fra venstre) under dåpen av en RIB organisasjonen i vinter ga sin greske søsterorganisasjon Hellenic Rescue Team (HRT) på øya Kos.

Foto: Redningsselskapet

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks