Hovedinnhold

Syv flyktning-floker som EU må løse

UTESTENGT: Flere hundre migranter ble tirsdag morgen stoppet på grensen fra Idomeni i Hellas til Makedonia, etter at Østerrike i helgen innførte strenge kvoter på antallet asylsøkere som forsøker å ta seg nordover i Europa gjennom Balkan-ruten.
UTESTENGT: Flere hundre migranter ble tirsdag morgen stoppet på grensen fra Idomeni i Hellas til Makedonia, etter at Østerrike i helgen innførte strenge kvoter på antallet asylsøkere som forsøker å ta seg nordover i Europa gjennom Balkan-ruten. Foto: Marko Djurica, Reuters
BRUSSEL (VG) EU frykter at 1,5 millioner flyktninger vil ta seg til Europa i sommer. Både Schengen-landene og flyktningene kjemper mot klokken. Innen sommeren må Europa løse syv floker for å gjenvinne kontrollen.

Denne saken handler om:

Torsdag møtes justis- og innenriksministrene i EU til enda et krisemøte i Brussel om flyktningstrømmen som truer samholdet i Europa. 

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) deltar på dette møtet.

Les også: Støtter oppsamlingsleire for flyktninger i Sør-Europa

Klarer ikke ett år til

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen sa tydelig fra på EU-toppmøtet natt til fredag:

– EU klarer ikke ett år til med like mange flyktninger som i fjor.

Det samme sier lektor Gerd Battrup, som forsker på grensekontroll ved det sør-danske universitetet i Sønderborg:

– Kommer det virkelig 1,5 millioner, slik EUs interne prognose antyder, så blir det et helvete for EU-landene. Derfor er det helt avgjørende å få tiltakene i Hellas til å fungere, sier Battrup til VG.

– Akkurat nå testes det europeiske systemet på Balkan: Tusenvis av flyktninger befinner seg i Serbia og Makedonia, men kommer ikke videre fordi Østerrike har innført grensekontroll. Disse landene må dermed stenge grensen til Hellas, som er i ekstreme problemer fra før, sier grenseforskeren.

Norge er i enden av denne kjeden, og midlertidig «beskyttet» av en rekke interne grensekontroller. I forrige uke søkte 61 personer asyl i Norge. Hellas mottok 2000 flyktninger i gjennomsnitt hver dag i forrige uke.

Dette er tiltakene som EU mener må til, for å tøyle flyktningstrømmen:

Tiltak 1: Tette yttergrensen til Hellas

Hellas er EUs svakeste ledd. Om lag 90.000 flyktninger har tatt seg over Egeerhavet fra Tyrkia siden nyttår. Minst 400 har druknet underveis. Landet kneler nå under flyktningstrømmen, og EU-toppmøtet har slått fast at Hellas ikke har kontroll.

Ifølge Schengen-reglene har Hellas nå tre måneders frist til å få tilfredsstillende kontroll over Schengens yttergrense mot Tyrkia. Dersom fristen bryters, kan EU-kommisjonen for alle praktiske formål stenge grensen mot Hellas, gjennom å innføre intern grensekontroll mot landet, i opptil seks måneder.

Frithjof Jacobsen kommenterer: Norge kan la asylsøkere bli, i frykt for ny strøm til våren

Ifølge EU-ledelsen er det helt avgjørende for å bremse en ny flyktningstrøm, at grensekontrollen fungerer slik at færre ankommer Hellas. De som kommer, må registreres i såkalte hotspots, og hindres fra å kunne reise videre inn i Europa på egen hånd. 

Se også VG-fotograf Harald Henden's bilde-spesial fra Egeerhavet

LIVREDDERNE:Barnefamilier, en smed, en snekker, noen universitetslærere, et søskenpar på vei til Norge. De er fra Syria og Irak, og hadde drevet hjelpeløst rundt uten motor i fire timer før hjelpen kom. Én etter én får de en hjelpende hånd, dytt eller løft i sikkerhet på "Peter Henry von Koss" av Ove Høyem (til venstre) og Hans Christian Bach.
LIVREDDERNE:Barnefamilier, en smed, en snekker, noen universitetslærere, et søskenpar på vei til Norge. De er fra Syria og Irak, og hadde drevet hjelpeløst rundt uten motor i fire timer før hjelpen kom. Én etter én får de en hjelpende hånd, dytt eller løft i sikkerhet på "Peter Henry von Koss" av Ove Høyem (til venstre) og Hans Christian Bach. Foto: Harald Henden, VG

Tiltak 2: Stoppe flyktningene i Tyrkia

EU har sagt seg villig til å betale tre milliarder euro – 28,5 milliarder kroner – til Tyrkia som motytelse for at Tyrkia begrenser strømmen av flyktninger videre til Europa. Men foreløpig er det knapt noe eller noen som bremser strømmen over Egeerhavet.

Avtalen skal kunne belønne Tyrkia med visumfrihet og nye sonderinger om EU-medlemskap, forutsatt at landet hindrer at flyktningene reiser videre. Tyrkia må derfor åpne sitt arbeidsmarked for flyktningene, og sørge for at de ikke reiser videre mot Egeerhavet og inn i Europa og Schengen-området via Hellas.

Her skal også NATO-sjef Jens Stoltenberg komme EU til unnsetning: NATOs forsvarsministere har godkjent at forsvarsalliansen skal sette inn fartøyer og personell for å bekjempe den omfattende menneskesmuglingen over Egeerhavet.

Tiltak 3: Sikre soner i Syria

Tyrkia ønsker å opprette en flyforbudssone langs en ti kilometer bred stripe på syrisk side av grensen. Her ønsker Tyrkia å tilby flyktninger en midlertidig tilværelse i påvente av en fredsavtale og trygg retur hjem. 

Aftenposten omtalte denne planen i forrige uke.

Men USA er skeptisk og EU har unnlatt å ta stilling til dette forslaget. Etter at Assad-regimet med russisk flystøtte har styrket sin stilling gjennom de siste ukene, har den internasjonale entusiasmen for denne planen tørket helt inn. Det er omtrent utenkelig at noen kan garantere for flyktningenes sikkerhet i en slik sone.

Les mer: Mulig våpenhvile i Syria fra lørdag morgen

Tiltak 4: Hjelp til landene i regionen

Norge og flere EU-land vrengte lommene under donorkonferansen i London for tre uker siden, i håp om at pengene skal hindre en ny flyktningstrøm. Flyktningene fra Syria skal sikres en trygg fremtid, med tilbud om jobb og utdanning, i nabolandene Jordan og Libanon.

BLIR I TYRKIA: 2,5 millioner mennesker har flyktet fra krigen i Syria til Tyrkia. I den sørlige byen Gaziantep er det en blomstrende syrisk økonomi.Skoprodusenten Madona produserer 5000 sko hver dag.
BLIR I TYRKIA: 2,5 millioner mennesker har flyktet fra krigen i Syria til Tyrkia. I den sørlige byen Gaziantep er det en blomstrende syrisk økonomi.Skoprodusenten Madona produserer 5000 sko hver dag. Foto: Helge Mikalsen, VG

Tyrkia skal også kunne trekke på disse pengene, via FNs høykommissær for flyktninger.

Les også: Den jordanske dronningens dramatiske flyktningappell

Tiltak 5: Raskere retur av grunnløse

Samtidig ønsker EU å gjennomføre raskere retur til hjemlandet for dem som åpenbart er økonomiske flyktninger og uten reelt asylbehov.

Flere EU-land forhandler nå om returavtaler med flere land, i bytte med mer bistand, sier Gerd Botterup.

Her kan du lese: Det store asylintervjuet med Erna Solberg

Tiltak 6: Gjennomføre EUs byrdefordeling

EU-landene har besluttet å fordele 160.000 flyktninger fra Hellas og Italia mellom medlemslandene i et internt kvotesystem, men tiltaket har kollapset fullstendig. Bare 400 personer er blitt fysisk sendt videre etter denne regelen. Norge har også tilbudt seg å delta i kvoteordningen,

– Byrdefordelingen fungerer ikke. EU vurderer nå hardere tiltak, som å straffe land som ikke tar sin del med å holde tilbake pengestøtte, sier Botterup.

Tiltak 7: Skjerpe intern grensekontroll

MÜNCHEN, SEPTEMBER 2015: Den enorme strømmen med flyktninger til Tyskland tvang tyskerne til å innføre grensekontroll mot Østerrike i fjor høst.
MÜNCHEN, SEPTEMBER 2015: Den enorme strømmen med flyktninger til Tyskland tvang tyskerne til å innføre grensekontroll mot Østerrike i fjor høst. Foto: Stian Eisenträger, VG

Skjerpet kontroll på Schengen-landenes innbyrdes grenser er noe man kvier seg for, fordi det rører ved grunnprinsippet om fri bevegelse over indre grenser. Men fem land har allerede innført grensekontroll for å stoppeflyktningene på grensen: Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. Frankrike har også grensekontroll, men begrunnet med terrorfare. 

Onsdag morgen tok også Belgia i bruk intern grensekontroll mot Frankrike.

Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia ønsker at flyktningene forblir i Hellas for å skjerme seg selv fra en ny bølge med flyktninger. Klok av skade fra den ukontrollerte flukten i 2015, bygger nå flere land grensegjerder med piggtråd for å hindre at enda flere mennesker begir seg til fots mot dem.

Østerrike varslet i helgen at de kun vil ta imot 80 asylsøknader per dag, og at maks 3200 flyktninger og migranter vil få lov til å bruke Østerrike som transittland per dag. Makedonia har stengt grensen mot Hellas og sier at de ikke vil slippe fram flyktninger fra Afghanistan og Nord-Afrika.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene