Hovedinnhold

13.000 mennesker sitter fast på grensen mellom Hellas og Makedonia

Nå er kvinner og barn i flertall blant flyktningene

<p>I GRENSELAND: Fra benken i flyktningleiren Idomeni nord i Hellas, holder Karim (2,5) og mamma kontakt med faren i Tyskland via Skype. Hvor lenge de må vente før de får krysse grensen i bakgrunnen og reise nordover, aner de ikke.</p>

I GRENSELAND: Fra benken i flyktningleiren Idomeni nord i Hellas, holder Karim (2,5) og mamma kontakt med faren i Tyskland via Skype. Hvor lenge de må vente før de får krysse grensen i bakgrunnen og reise nordover, aner de ikke.

Foto: Helge Mikalsen, VG
IDOMENI (VG) Karim (2,5) knekker sammen av latter idet faren dukker opp på mobilskjermen.

Denne saken handler om:

– Ser du pappa? fniser mamma Raind Hussein, mens toåringen svarer med nytt latterbrøl.

Pappa – som vinker tilbake over en litt ustabil Skype-linje - sitter i Tyskland. Der har han vært siden i fjor.

Karim og mamma sitter på en benk i en overfylt flyktningleir nord i Hellas. Der har de vært i fire dager.

– Vi aner ikke når vi kommer oss videre. Vi må bare vente, sier Raind og kaster et langt blikk mot piggtrådgjerdet som 100 meter unna har satt en foreløpig stopp for reisen videre nordover.

Den halve familien er langt fra alene. Overalt rundt oss løper det hvinende småbarn.

– Det er 13.000 mennesker ved grensen i Idomeni og nærmere 20.000 i selve regionen, sier regionguvenør Apostolos Tzitzikostas for den greske regionen Makedonia til fjernsynskanalen Skai lørdag.

– Vi greier ikke lenger å håndtere dette, legger han til.

For første gang er det ikke enslige menn som er i flertall blant flyktningene og migrantene som strømmer til Europa.

Fra juni til januar har antallet menn gått ned fra 73 til 44 prosent. Samtidig er antallet kvinner og barn doblet.

– Det har vært et markant skille. Situasjonen er helt annerledes nå enn i fjor sommer og høst, med langt flere kvinner og barn, sier Stella Nanou ved UNHCRs regionkontor i Hellas til VG.

VG har fått tilgang til foreløpige tall for februar. De viser at trenden fortsetter.

Artikkelen fortsetter under grafikken

Kilde: UNHCR

Mange av dem er strandet her, i den stadig voksende leiren Idomeni helt nord i Hellas.

Den har i løpet av noen kalde februaruker blitt selve symbolet på det nye, stengte Europa – der bare et fåtall av flyktningene slipper gjennom den lille porten som leder inn i Makedonia.

Nytt krisemøte

Mandag møtes EU og Tyrkia til krisemøter. For å bruke penger og diplomati for å finne en løsning, og hindre at titusener blir strandet på steder som dette.

– Hadde det ikke vært krig, hadde jeg ikke dratt. Hadde jeg ikke hatt barn, hadde jeg blitt igjen og kjempet for byen min, sier Naima Khalil (42).

Det har gått snart to uker siden hun og barna forlot hjembyen i de kurdiske områdene av Irak. Nå skal de til Tyskland.

– Jeg ville blitt igjen. Men med barna ble det for farlig. Derfor reiste vi, sier hun til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet

<p>FLERE BARN: Lunsjkøen i Idomeni er lang - og overfylt. Men den får i alle fall tiden til å gå mens syrerne og irakerne venter på å komme seg videre nordover.</p>

FLERE BARN: Lunsjkøen i Idomeni er lang - og overfylt. Men den får i alle fall tiden til å gå mens syrerne og irakerne venter på å komme seg videre nordover.

Foto: Helge Mikalsen, VG

Utenfor teltet merket «Gratis legehjelp» er køen lang. Det snufses og hutres og hostes idet ettermiddagens første regndråper faller over leiren.

– Vi trenger mer mat, flere bleier, flere flasker, flere tepper.

Karen Helene Bjørnestad fra Stavanger sukker. Hun er leder for Det internasjonale røde kors i Hellas.

<p>Flyktninger og migranter til Europa så langt i 2016.<br/></p>

Flyktninger og migranter til Europa så langt i 2016.

Kilde: UNHCR

Som de andre hjelpeorganisasjonene som kjemper for å få kontroll over den humanitære delen flyktningsituasjonen, merker hun og hennes ansatte at både flyktningene, migrantene og behovene er helt annerledes nå enn bare for noen måneder siden.

– Hele generasjoner

– Vi merker at det er langt flere kvinner og barn. Frem til nå har det fungert fordi de bare har vært i transitt. Når de nå bli værende på grunn av stengte grenser, blir situasjonen en helt annen, sier hun.

De fleste som nå tar seg til Europa, reiser gjennom Tyrkia, og så med båt til de greske øyene.

Der er deres første møte med Europa transittleiren Moria, som svenske Patric Mansour fra Flyktninghjelpen leder koordineringen av.

– Vi har sett storfamilier med både barnebarn, barn og besteforeldre – tre generasjoner – som reiser sammen, sier Mansour til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet

<p>FAMILIEFLUKTEN: Dette er et stadig vanligere syn på veien mot Europa, ifølge hjelpeorganisasjonene. Med hele familier på flukt, går andelen menn blant flyktningene og migrantene ned. Denne familien er på vei inn i dager i usikkerhet i Idomeni-leiren nord i Hellas.<br/></p>

FAMILIEFLUKTEN: Dette er et stadig vanligere syn på veien mot Europa, ifølge hjelpeorganisasjonene. Med hele familier på flukt, går andelen menn blant flyktningene og migrantene ned. Denne familien er på vei inn i dager i usikkerhet i Idomeni-leiren nord i Hellas.

Foto: Helge Mikalsen, VG


– Det er et mønster vi har sett i kriser lenge: Menn og fedre drar først. Når de er på plass, kommer kvinner og barn etter. Det skaper ekstra utfordringer for hjelpearbeidet, fordi dette er den mest sårbare gruppen flyktninger, og de har et ekstra behov for beskyttelse, sier Ida Sem Fossvik i Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP.

– Ikke så mye vi kan gjøre

På benken, om lag 100 meter fra grensegjerdet, er mørket i ferd med å falle på. Det er mange som bruker mobiltelefon, og Skype-linjen bryter for tredje gang.

– Han passer på oss fra Tyskland, ler Raind Hussein.

Hvor lenge hun og Karim må bli her sammen med de 13.000 andre, vet de ikke. Lykkelig uvitende om usikkerheten og at de knapt er halvveis på reisen, skribler toåringen kruseduller på VGs notatblokk.

– Det selvfølgelig ikke noen bra situasjon. Jeg skulle ønske det var annerledes, og at det var like enkelt som i fjor å reise. Men det er ikke så mye vi kan gjøre, annet enn å vente. Det er ikke vi som lager reglene. Vi må bare følge dem.

PS: På ruten som går gjennom Afrika, over Middelhavet og til Italia, er fortsatt over 70 prosent av de som reiser menn. Men denne ruten utgjør mindre enn en tidel flyktningene og migrantene som kommer til Europa (9087 fra Nord-Afrika til Italia og 126.166 fra Tyrkia til Hellas så langt i år). Tallene i denne artikkelen viser andelen menn/kvinner/barn som har kommet til Hellas og Italia samlet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks