Hovedinnhold

Ekspert om flyktningkrisen: Norge tjener på at andre land krangler

<p>VENTER: I flyktningeleiren Idomeni på grensen mot Makedonia venter tusener av flykninger på å få lov til å passere grensen til Makedonia. Foto: HELGE MIKALSEN</p>

VENTER: I flyktningeleiren Idomeni på grensen mot Makedonia venter tusener av flykninger på å få lov til å passere grensen til Makedonia. Foto: HELGE MIKALSEN

IDOMENI/OSLO (VG) Mens flyktningene fortsetter å hope seg opp nord i Hellas, er det stadig færre som tror på en felles europeisk løsning på flyktningkrisen.

Denne saken handler om:

Mens regnet bøttet ned over Idomeni fredag kveld, passerte antallet flyktinger i den overfylte leiren 5000.

I tillegg er minst 20.000 migranter og flyktinger strandet andre steder i Hellas.

- Det er fortvilende. Vi vet ikke hva som skjer, sier Mohammed (24) fra Deir es-Zohr i Syria til VG.

EU leter nå etter løsninger som kan fungere for alle medlemslandene, men splittelser på kryss og tvers gjør det svært krevende å bli enige. Tidligere vedtak, som for eksempel byrdefordelingen eller relokaliseringsprogrammet, er ikke fulgt opp.

Bakgrunn: Syv flyktning-floker som EU må løse

Organisasjonen har nå gitt seg selv en kort tidsfrist for å løse krisen. Etter det lukkede møtet mellom EUs innenriksministre om flyktningsituasjonen torsdag var EUs kommissær for migrasjon, grekeren Dimitris Avramopoulos, krystallklar:

– I løpet av de neste ti dagene trenger vi synlige og klare resultater på bakken. Hvis ikke, er det risiko for at hele systemet bryter fullstendig sammen, sa han.

Stor motstand

Eksperter VG har snakket med mener det er vanskelig å se for seg en god, felles løsning.

De forsøkene som har vært til nå, har ikke vært så vellykkede. Man har forsøkt å fordele asylsøkere rundt i Europa i et kvotesystem, men det har møtt stor motstand og praktiske problemer. Vi må finne løsninger på europeisk nivå, men det er ikke så klart hva løsningene er, sier professor Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning.

Slik forsegles flyktningenes skjebne: Sorteres med fargebånd

– Hvorfor er det krise nå?

– Delvis fordi de landene har forskjellige interesser, og delvis fordi alle raskest kan oppnå resultater ved å tenke på sitt eget land, snarere enn Europa som helhet. Det å på en eller annen måte styre flyktningstrømmen unna sitt eget land, er enklere enn å ta fatt i de store utfordringene på europeisk nivå.

Leiren på grensen til Makedonia er bygget for rundt 1000 mennesker. Fredag kveld er anslaget at minst 5000 er strandet der. Noen har vært der i over en uke. Alle har en drøm å reise videre nordover.

Men det voldsomme antallet gjør at hjelpeorganisasjonene gikk tomme for telt. Dermed må flere hundre - langt over halvparten kvinner og barn - tilbringe den kalde og våte natten under åpen himmel.

- Tjener på krangel

Carling mener Norge kan komme godt ut av det, når andre europeiske land setter sine interesser først.

Norge er et land som tjener på at andre land krangler med hverandre. Vi nyter på en måte godt av alle de hindringene som dukker opp underveis i Europa, siden vi er siste stopp vei gjennom Europa. Jo flere hindringer, jo færre klarer å ta seg hele veien til Norge.

Se bildene: Flyktninger strømmer til Hellas – systemene kollapser

Hilde Liden ved Institutt for samfunnsforskning mener fokuset på felles løsninger har druknet i behovet for ad hoc-løsninger.

Landene som sitter midt i det, er opptatt av å løse de helt umiddelbare og konkrete utfordringene, mens landene som ikke er direkte involvert ikke nødvendigvis ønsker å ta ansvar. Den ulike fordelingen av hvem som berøres, gjør at ønsket om byrdefordeling begrenset, sier hun.

Svekker EU

Professor Erik Oddvar Eriksen ved Senter for Europaforskning ved Universitetet i Oslo mener det er svært uheldig at medlemslandene i EU velger å handle på egenhånd.

– Det svekker EU at man ikke har vært i stand til å komme frem til en felles strategi. Dette er blitt et svarteperspill som går ut over flyktningene, men som også truer solidariteten mellom EU-landene. Alle ville vært tjent med en europeisk løsning, men man får det ikke til, sier Eriksen.

– Vi ser nå en total mangel på lederskap. Vi trenger politikere som går foran og viser vei, og ikke bare lar seg styre av folkemeningen.

Varslet katastrofe

Eriksen mener fremveksten av nasjonalistiske og EU-kritiske partier i Europa er mye av årsaken til krisen.

– Frykten for at disse partiene skal få økt oppslutning presser de etablerte partiene til å innta en restriktiv holdning. Det ser vi i Frankrike og Nederland, men også i de nordiske landene.

Generalsekretær Jan Egeland karakteriserer situasjonen som «en varslet katastrofe».

– Årsaken til katastrofen er at europeiske ledere ikke er villige til å gjøre halvparten av det som ble gjort da bankene vaklet. Da satt statsministrene sammen og skrev ut hundrevis av milliarder for å redde dem fra konkurs. Nå er det for mange land som gjør sitt ytterste for å unngå å ta sin del av byrdefordelingen.

– Flyktningstrømmen er ikke større enn at alle europeiske land hadde håndtert det godt, dersom vi hadde fått til en rasjonell fordeling, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene