Hovedinnhold

Derfor skaper Øst-Europa EU-splittelse

<p>LANG, KRUNGLETE VEI: En flyktning bærer et barn på en grusvei på grensen mellom Serbia og Kroatia. Etter at Ungarn stengte grensen fra Serbia med piggtråd har flyktninger funnet en ny rute gjennom Kroatia.</p>

LANG, KRUNGLETE VEI: En flyktning bærer et barn på en grusvei på grensen mellom Serbia og Kroatia. Etter at Ungarn stengte grensen fra Serbia med piggtråd har flyktninger funnet en ny rute gjennom Kroatia.

Foto: Andrej Isakovic, Afp
Liten vilje til underkastelse, dårlig behandling av egne minoriteter, skepsis til Vestens kriger i Midtøsten, og fattigdom. Her er årsakene til at flere land fra Øst-Europa motsetter seg EUs planer for flyktningkrisen.

Denne saken handler om:

Øst-Europa er hardt presset. På tirsdag ble Ungarn, Romania, Tsjekkia og Slovakia tvunget av EU til å bidra i refordelingen av 120.000 flyktninger fra de hardt pressede landene Italia og Hellas.

På onsdag, samme dag som EU-lederne samlet seg til krisemøte i Brussel, kom hele 10.000 flyktninger inn i Ungarn. Aldri tidligere har så mange kommet til landet på én og samme dag.

Tirsdagens tvangsvedtak  fikk umiddelbart toppolitikere i de øst-europeiske landene til å se rødt. Ungarns statsminister Viktor Oban sa, blant annet, før onsdagens toppmøte:

– Det viktigste er at vi ikke kan ha mer moralsk imperialisme, sa han om kravene til Tysklands statsminister Angela Merkel.

Tonen på etter onsdagens toppmøtet skal ha vært mer konstruktiv enn dagen før, da Slovakia, Ungarn, Tsjekkia og Romania ble overkjørt for å få vedtatt en asyldugnad, skriver NTB. Uker med hard ordbruk og debatt om håndteringen av flyktningkrisen virker uansett å ha tært på samholdet i EU. Bråket om asyldugnaden er ikke over, og fremst i debatten står landene i Øst-Europa.

<p>DESPERASJON: En mann klatrer gjennom vinduet på et tog i Ungarn. Ungarn har nettopp ferdigstilt et 41 kilometer langts gjerde av piggtråd på grensen til Kroatia for å hindre flyktningestrømmer over grensen.<br/></p>

DESPERASJON: En mann klatrer gjennom vinduet på et tog i Ungarn. Ungarn har nettopp ferdigstilt et 41 kilometer langts gjerde av piggtråd på grensen til Kroatia for å hindre flyktningestrømmer over grensen.

Foto: Vladimir Simicek, Afp

Mangel på integrering og nasjonalisme

Forsker Jakub M. Godzimirski ved NUPI, har forsket på europeisk politikk og dens innvirkning på Øst-Europa, i en årrekke. Han trekker fram flere årsaker til at flere øst-europeiske land viser større skepsis og vilje til å bidra i krisehåndteringen.

** Mange av disse landene har en vanskelig historie når det kommer til integrering av deres egne minoriteter. Dette er et til dels underspilt poeng i dagens flyktningedebatt, mener forskeren. Behandlingen av rombefolkningen i flere av disse landene har skapt krevende interne debatter.

Les også: VGs dokumentar om flukten til Europa

Ifølge Godzimirski har skillet mellom majoriteter og minoriteter til dels vært svært skarp i landene som i dag er skeptiske til å ta inn nye grupper utenifra.

** Flere av de øst-europeiske landene, deriblant Ungarn og Slovakia, sliter med grupperinger med ekstreme nasjonalistiske synspunkter. I disse landene er det et spesielt forhold til fremmedelementer.

– Kall det gjerne fremmedfrykt, sier forskeren.

Vil ikke ha underkastelsespolitikk

** Flere av landenes ledere er opptatt av å passe på sin egen oppslutning innenrikspolitisk. De vil ikke beskyldes for å bedrive en underkastelsespolitikk, der de gjør alt EU ber dem om. Flere av de sentrale politikerne har dessuten bygget opp politisk legitimitet på sin EU-skepsis. Det er blant mange politikere i disse landene et uttalt ønske om å ikke miste all suverenitet til EU.

** Ifølge Godzimirski er det også av betydning at flere av de øst-europeiske landene lenge har vært skeptiske til Vestens handlinger i Midtøsten, som Irak-krigen i 2003. De ønsker ikke å ta en hoveddel av ansvaret for ringvirkningene som fulgte krigen.

Bakgrunn: Derfor har Europas flyktning-system kollapset

<p>I KØ GJENNOM EUROPA:Migranter og flyktninger står i kø for å slippe inn på et tog på vei fra Makedonia til Serbia den 20. september.</p>

I KØ GJENNOM EUROPA:Migranter og flyktninger står i kø for å slippe inn på et tog på vei fra Makedonia til Serbia den 20. september.

Foto: Nikolay Doychinov, Afp


Fattigdom står sentralt

Cecilie Endresen, postdoktor ved humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo, er i stor grad enig med Godzimirski, men det er en faktor hun ønsker å fremheve:

– Hovedproblemet er fattigdom. Befolkningen sliter selv, og lysten til å hjelpe andre er derfor noe mindre, sier hun.

Endresen tror en sentralt poeng når vi ser øst-europeeres flyktningeskepsis, er interne, sosiale og økonomiske vanskeligheter. Få av disse statene er spesielt vellykkede, og mange tenker at de har nok av problemer fra før.

Endresen påpeker at det her er snakk om post-kommunistiske stater, som i lang tid har vært navlebeskuende, og ikke hatt en kultur for å heve blikket utover.

Bakgrunn: Slik forklarer EU-kommisjonen det nye kvotesystemet (ekstern lenke)

– Hjelper ikke engang egen befolkning

– Flere av de øst-europeiske landene har over en lang periode blitt tappet for de mest ressurssterke hodene, og det er dårlig utnyttelse av de ressursene som allerede finnes i landene. Hardtarbeidende mennesker sliter med å finne gode jobber. Derfor er flere skeptiske til at staten skal hjelpe utlendinger, når de ikke klarer å hjelpe deres egen befolkning.

De tilsynelatende sterke reaksjonene fra øst-europeiske politikere til tross, Endresen advarer mot å overdrive forskjellene mellom øst og vest i Europa.

– Innvandringsmotstand og fremmedskepsis er politiske tendenser over hele kontinentet, og det kan hende man ikke bør overdrive forskjellen på øst- og vesteuropeere i denne saken, sier hun og legger til:

– I landene i øst er det også mange private og sivile initiativer for å hjelpe flyktningene med praktiske problemer. Og husk at det er blant folk som er langt fattigere enn mange av de som ønsker flyktninger velkommen i Vest-Europa.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks