Hovedinnhold

Europa lei av gresk vingling

** Tyske trygdemottakere: - Kan de ikke være fornøyde med milliardene de får?
** Norsk professor: Europa settes på hard prøve - tør ikke spå utfallet av krisen

LEI AV HELLAS: Isabelle Maven (27), som bor i den mindre velstående Berlin-bydelen Marzahn, mener Tyskland betaler for mye til Hellas. Her med sin 11 måneder gamle sønn Lucas. Foto: THOMAS GRABKA/VG
LEI AV HELLAS: Isabelle Maven (27), som bor i den mindre velstående Berlin-bydelen Marzahn, mener Tyskland betaler for mye til Hellas. Her med sin 11 måneder gamle sønn Lucas. Foto: THOMAS GRABKA/VG
BERLIN/OSLO (VG) - Vi sender milliarder til Hellas, og så vil de holde folkeavstemning?

Denne saken handler om:

Det har stormet rundt Hellas avgjørelse om å la folket avgjøre redningspakkens skjebne. Milliarder av euro har blitt investert, og Europas ledere er mildt sagt utålmodige.

Natt til torsdag uttalte Frankrikes president Nicolas Sarkozy at Hellas ikke får mer hjelp før landet godtar den nye redningspakken.

Det enorme presset fra Europa har ført til splittelser i den greske regjeringen. Torsdag ble det holdt et nytt krisemøte etter at flere regjeringsmedlemmer gikk ut og truet med å stemme for et mistillitsforslag mot regjeringen. Lenge var det usikkert om statsminister Giorgos Papandreou ville trekke seg.

30 folkevalgte har lagt ned krav om at det dannes en samlingsregjering, holdes nyvalg, og at den planlagte folkeavstemningen om EUs redningspakke blir avlyst.

UPOPULÆR: Hellas' statsminister Giorgos Papandreou har havnet i hardt vær etter sitt forslag om folkeavstemning om krisepakken fra EU. Foto: AFP
UPOPULÆR: Hellas' statsminister Giorgos Papandreou har havnet i hardt vær etter sitt forslag om folkeavstemning om krisepakken fra EU. Foto: AFP


Hvis folkeavstemningen blir gjennomført, kan det føre til at Hellas trekker seg ut av Eurosonen og EU. At Hellas i det hele tatt vurderer en slik løsning, setter sinnene i kok hos landene som bidrar mest.

I bydelen Marzahn i Berlin vokser annet hvert barn opp i en familie som mottar sosialstøtte eller arbeidsledighetstrygd (Hartz-IV). Innbyggerne har liten forståelse for grekernes vingling i eurokrisen.

- Betalt nok

Ikke bare her, men også i andre deler av Europa, er begeret nå i ferd med å flyte over.

- Nå synes jeg vi har betalt nok. Snart er det på tide at vi begynner å hjelpe oss selv, sier Isabelle Maven (27), som er ute og triller på den 11 måneder gamle sønnen Lucas i barnevognen.

- Det var lettere da vi hadde marken, sier den arbeidsledige 27-åringen.

Også hun lever på trygd og må snu hver cent.

- Målet er å komme i gang med omskolering, men det er ikke så lett, sukker hun.

- Gale grekere

Meldingen fa den greske statsministeren Giorgos Papandreou om å holde folkeavstemning om EUs krisepakke for Hellas utløste et politisk jordskjelv i Europa.

«Hvem skal stoppe de gale grekerne?» lød spørsmålet i Europas største avis Bild da nyheten ble kjent. Børser over hele kontinentet stupte, samtidig som selv greske regjeringsmedlemmer ga uttrykk for at eurokrisen nå kanskje begynner forfra.

Onsdag ble den greske statsministeren kalt inn på teppet i franske Cannes, til et ekstraordinært krisetreff før G20-møtet.

- Uforståelig, sier innbyggere VG møter på gaten i Marzahn. De rister på hodet. Når ikke grekerne en gang klarer å ta imot hjelpen fra de andre eurolandene, får det snart være slutt på milliardstøtten fra Tyskland, lyder omkvedet.

Artikkelen fortsetter under bildet!

NOK FÅR VÆRE NOK: De sosiale problemene i Berlin-bydelen Marzahn er store. Innbyggerne advarer tyske politikere mot å glemme vanskene i eget land midt i eurokrisen. Foto: THOMAS GRABKA/VG
NOK FÅR VÆRE NOK: De sosiale problemene i Berlin-bydelen Marzahn er store. Innbyggerne advarer tyske politikere mot å glemme vanskene i eget land midt i eurokrisen. Foto: THOMAS GRABKA/VG


- Jeg lever på arbeidsledighetstrygd og har akkurat fått melding om at jeg må flytte ut av leiligheten min fordi den er 42 euro (ca. 320 kroner) for dyr i måneden. Jeg har bodd der siden 1986, men nå er det slutt, sier Karen (56), som får 328 euro (ca. 2500 kroner) i støtte fra staten i måneden - i tillegg til at boligkostnader dekkes.

- Det går verre og verre for oss her i Berlin. Likevel skal vi sende nye milliarder? undrer Wolfang (56).

Også han ønsker seg tilbake til D-marken.

- Det var en anerkjent og stabil valuta, poengterer han.

- Støtten vil lønne seg

Professor Erik Oddvar Eriksen, forskningsleder ved Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo, mener tyskerne må innse at de er tjent med å støtte de øvrige landene i eurosonen.

- Tross alt dreier det seg ikke bare om å hjelpe grekerne - man kan godt si at det er utgifter til inntekts ervervelse. Denne dimensjonen er det viktig å være bevisst på, sier han til VG.

Eksperten har liten forståelse for tyskerne som hevder at alt har blitt mye verre etter at landet innførte euroen.

- Tyskland hadde aldri vært i den situasjonen de er i nå hvis de hadde beholdt marken. Få land har tjent mer på dette prosjektet, fremhever Eriksen, som mener utilfredse tyskere bør rette misnøyen mot sin egen regjering snarere enn mot grekerne.

Uansett settes samholdet i Europa på en hard prøve, understreker professoren.

- Det kan gå galt, men hvis det går bra, sitter vi igjen med et mer integrert Europa. Dét kan bli et stort steg videre mot en føderalisering av Europa, mot et Europas forente stater. Men hva som skjer, vil jeg helst ikke spå.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks