Solberg: - Island kan få kort vei inn i EU

Høyres leder Erna Solberg tror at Island kan få en kortere vei inn i EU enn mange andre søkerland. Hun mener Norge bør bruke anledningen til å ta en grundig og saklig EU-debatt.

VG Nett følger

Lag din egen RSS

Les også:

Solberg synes det som skjer på Island er svært interessant, og at regjeringsskiftet øker sannsynligheten for en hastig søknad. Hun mener det er innlysende at en slik utvikling vil få konsekvenser for Norge.

- Og det vil skje på flere områder. Ført og fremst vil rammene som regulerer fiskeriene bli berørt. Norge har felles ressursforvaltning med Island for flere fiskeslag, og den dagen Island er EU-medlem, vil dette bli helt annerledes. Island vil dessuten få bedre adgang til EU-markedet enn det Norge har nå, sier Solberg til NTB.

Hun mener det ikke er urealistisk for Island å søke økonomisk trygghet i EU.

- Det har vært motivasjonen for flere andre land som er tatt opp. EU-medlemskap er ikke ensbetydende med stabilitet og velstand, men det gir framtidshåp og fellesskap, sier Høyres leder.

Svekke EØS

Hun frykter også at EØS-avtalen kan bli et skjørere byggverk ved at Island trår ut. På lengre sikt kan dessuten Island, sammen med Danmark og Sverige, bli euroland, noe som vil stille Norge overfor helt nye utfordringer.

- Det som skjer på Island, utløser ingen revolusjon over natten i Norge. Men det kan bli en helt ny situasjon rundt oss. Og den kan komme gjennom en raskere prosess enn det vi så med de tidligere østblokklandene, siden Island har hele lovverket inne gjennom EØS-avtalen, sier Solberg.

KrF-leder Dagfinn Høybråten mener at EU-situasjonen på Island er like uavklart etter helgens valg, selv om det blir regjeringsskifte med et stort ja-parti i førersetet. Høybråten tror et medlemskap ligger langt fram i tid.

Spriker

- EU-budskapet fra Island er ikke noe klarere i dag enn før valget. Den nye regjeringen spriker, og opinionen er stadig skeptisk. Sosialdemokratene er EU-tilhengere, mens de venstregrønne er sterkt imot. Realpolitikken i dette tilsier at det er svært langt fram til noe medlemskap, sier Høybråten til NTB.

Han tror heller ikke at oppblussingen av EU-interesse på Island vil framskynde noen medlemskapsdebatt i Norge. KrF er varm tilhenger av EØS-avtalen, og Høybråten tror ikke den blir avviklet som følge av et mulig framtidig EU-medlemskap for Island.

- EØS-avtalen er jo i all hovedsak en norsk ordning med EU. Det blir sikkert behov for noen strukturelle endringer, men avtalen i seg selv er ikke truet. Vi følger utviklingen på Island nøye, men foreløpig tar jeg dette med stor ro. EU kan ikke redde Island, sier Høybråten.

Innfri krav

KrF-lederen viser til at Island må innfri de økonomiske kravene som ligger i Maastricht-traktaten, samt bli enig med Spania om fiskeriressursene.

- Dette blir definitivt ikke enkelt. Det virker jo dessuten som entusiasmen for EU blant islendingene svinger i takt med de økonomiske vanskelighetene. Da krisen i fjor høst var på sitt mest akutte, var oppslutningen også størst, legger Høybråten til.

Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund mener også at situasjonen er uavklart og at mange hindringer skal overvinnes før den nye islandske regjeringen kan sende en søknad. Selve prosessen etter det vil strekke seg over flere år.

- Men det er samtidig klart at dette vil ha betydning for Norge. Når et nei-land som Island snur, vil det selvsagt avføde en nye debatt om Norges plass i Europa og framtiden for EØS-avtalen, sier Høglund.

Han tror ikke at et EU-medlemskap vil trekke Island opp av den elendigheten landet befinner seg midt oppe i, men at det kan bidra til å avverge en ny krise.