Hovedinnhold

Amerikansk ekspert: Trumps Nord-Korea-retorikk betyr ingenting

<p>PRESIDENTER: Kim Jong-un i Nord-Korea og Donald Trump i USA.</p>

PRESIDENTER: Kim Jong-un i Nord-Korea og Donald Trump i USA.

Foto: Pablo Martinez Monsivais Wong Maye-e, AP
WASHINGTON, D.C. (VG) Det er ingen grunn til bekymring, mener amerikansk professor. Samtidig fortsetter Nord-Korea med trusler mot USA.

Denne saken handler om:

Da USAs president tirsdag sa at nye trusler fra det nordkoreanske regimet ville blir møtt med «ild og vrede som verden aldri før har sett» reagerte mange med frykt om at en retorisk krig ville føre til større sjanse for en faktisk, militær krig.

Den frykten deler ikke Balbina Hwang, Nord-Korea-ekspert og professor ved Georgetown University i Washington, D.C.

– Det betyr ikke noe hva han sa eller ikke. Realitetene er at Nord-Korea helt siden Koreakrigen på 50-tallet har vært overbevist om et forestående angrep fra USA, sier Hwang til VG.

Trumps uttalelser tirsdag kom etter at det ble offentlig kjent at Nord-Korea har utviklet atomstridshoder små nok til å kunne plasseres i sine interkontinentale missiler. Kort tid etter Trumps uttalelse fortalte Nord-Korea at de vurderte mulighetene for å angripe det amerikanske territoriet Guam i Stillehavet.

Natt til torsdag norsk tid kom det nordkoreanske militæret med nye trusler: 

De sier de vil ferdigstille angrepsplanene i midten av august, for så å avvente ytterligere beskjeder fra forsvarsledelsen. Samtidig kaller de truslene til USAs president for «bare tull».

– Det er ikke mulig å føre dialog med en type som er blottet for fornuft. Det eneste språket han forstår, er ren makt, sier general Kim Rak Gyom.

Generalen hevder de planlegger å avfyre fire Hwasong 12-raketter over Japan, som skal treffe sjøen rundt 3–4 mil unna det amerikanske territoriet på Guam.

Men professor Hwang mener det ikke er grunn til bekymring: Hun sier at Nord-Koreas mål med å utvikle atomvåpen ikke er å bruke dem, men for å ha en sikkerhet mot angrep.

– De vet at deres arsenal ikke er nok til å overvinne noen andre atomstater. For dem er å bruke atomvåpen er synonymt med selvmord. Det er de veldig klar over. Når noen av våre senatorer nå sammenligner dette med Cubakrisen er jeg helt uenig. Vi er ikke noe nærme krig nå enn før dette. Jeg er ikke bekymret.

Les også: Norsk ekspert etterlyser dialog

Tillerson og Mattis tonet ned

USAs utenriksminister Rex Tillerson og landets forsvarsminister James Mattis tonet begge ned retorikken dagen etter Trumps knallharde melding. Tillerson sier at presidenten bare ønsket å få frem at USA er villig til å forsvare seg, mens Mattis ba Nord-Korea stoppe handlinger som «vil lede til slutten på deres regimer og ødeleggelsen av deres folk».

VG+: Slik ville en krig mellom Nord-Korea og USA sett ut

Der Trump advarte mot at USA ville angripe Nord-Korea dersom de kom med flere trusler, sa altså forsvarsministeren at de vil gjøre det dersom Nord-Korea fortar handlinger. I den opphetede retorikken kan det være en vesentlig forskjell.

Hwang mener Trumps regjering med fordel kunne fremstått mer samkjørte, men presiserer at hun tror verden er blitt vant til presidentens stil og ofte dramatiske språk.

<p>PROFESSOR: Balbina Hwang ved Georgetown University. Foto: National Committee on North Korea</p>

PROFESSOR: Balbina Hwang ved Georgetown University. Foto: National Committee on North Korea

– Slik retorikk han brukte tirsdag kan oppfattes skremmende for verden, men jeg tror faktisk ikke den gjør det når den kommer fra akkurat denne presidenten. Kanskje kan det til og med ha en verdi med å få Kina til å våkne opp, og ta trusselen fra Nord-Korea mer på alvor, sier professoren.

Hun mener dessuten at den faktiske Nord-Korea-politikken denne regjeringen fører, ikke er så annerledes enn hvordan det har vært under de siste to-tre presidentene.

– Det handler fremdeles om å finne diplomatiske løsninger, men for å kunne ha et effektivt diplomati må man være villige til å bruke makt dersom det kommer til det.

VG-spesial: Syv dager i Nord-Korea

Grunn til at de valgte Guam

At Nord-Korea truet med et angrep mot Guam, bør få USA til å føle seg bedre, sier amerikansk professor Hwang.

– Det er en veldig spesifikk grunn til at de gikk etter Guam. Det er fordi USA sendte to bombefly derfra for å gjennomføre en øvelse over Koreahalvøya. Nord-Korea truet ikke noe sted på USAs fastland. Og dersom man finleser uttalelsen de kom med så sier de at dette skal være et forsvarsgrep mot et eventuelt amerikansk angrep på deres land, sier hun.

Kommentar: Derfor vil Kim fortsette å skyte opp raketter

Hwang, som tidligere har vært både spesialrådgiver i det amerikanske utenriksdepartementet og undervist på det nasjonale forsvarsuniversitetet i USAs hovedstad, forteller at Guam er viktig både taktisk og strategisk for det amerikanske militæret i Stillehavet, men det er ikke det viktigste for det som skjer på Koreahalvøya.

– Guam er viktigere for Sør-Kinahavet, og spilte derfor en viktig rolle under Vietnamkrigen. Husk at USA har baser både i Sør-Korea og Japan, med nærmere 100.000 soldater til sammen. Interessant nok truet ikke Nord-Korea disse, som er mye enklere for dem å nå. Derfor bør det at de valgte Guam få oss til å føle oss bedre, mener Hwang.

Forsker om nye sanksjoner: – Høyst usannsynlig at det gir positiv effekt

Amerikanske militærbaser

Guam er et amerikansk territorium og en øy vest i Stillehavet. Innbyggerne på øya, som i dag teller rundt 160.000, får automatisk amerikansk statsborgerskap ved fødselen.

Øya ligger strategisk til, rundt 3500 kilometer fra Nord-Korea. Mye nærmere enn andre amerikanske landområder. Den huser flere store amerikanske militærbaser, en marinebase og en kystvaktbase i sør og en luftforsvarsbase i nord, med til sammen 6000 amerikanske soldater.

Les også: FN skjerpet sanksjoner mot Nord-Korea

<p>BOMBEFLY: Et av to B-1B Lancer bombers tirsdag drog på øvelsesoppdrag fra Andersen Air Force Base på Guam til Japan.</p>

BOMBEFLY: Et av to B-1B Lancer bombers tirsdag drog på øvelsesoppdrag fra Andersen Air Force Base på Guam til Japan.

Foto: Handout, Reuters

Ifølge professor Hwang er USAs militære tilstedeværelse i den asiatiske Stillehavsregionen et resultat av andre verdenskrig.

– Den er basert på ideen om at en militær og økonomisk tilstedeværelse balanserer makten i området. Tidligere mot Sovjetunionen. Nå mer mot Kina.

Hun sier at Guam kan komme til å spille en rolle i et eventuelt amerikansk angrep mot Nord-Korea, men om det kommer til å gjøre det, og akkurat hvordan, mener hun er vanskelig å si.

– Om Guam vil være av betydning avhenger av hvilken type angrep USA i så fall vil velge. De kan velge å sende inn en liten gruppe spesialsoldater for å ta ut sentrale anlegg, de kan slippe en presisjonsbombe, eller de kan teppebombe. Avhengig av valget vil Guam kunne være et sted å sende fly fra.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks