Hovedinnhold

Dette norske skipet knuser Putins gassmonopol

**President: Kan ikke lenger bruke gasspriser til å drive utpressing
**Norge tungt inne i Litauens nye prestisjeprosjekt

<p><i>MILLIARDPROSJEKT: Fra denne uken skal norske skip levere norsk gass med norsk teknologi til den flytende norske gassterminalen «Independence». Fra kaiplassen i Klaipeda vil hun produsere nok gass til å dekke hele Litauens gassbehov.</i></p>

MILLIARDPROSJEKT: Fra denne uken skal norske skip levere norsk gass med norsk teknologi til den flytende norske gassterminalen «Independence». Fra kaiplassen i Klaipeda vil hun produsere nok gass til å dekke hele Litauens gassbehov.

Foto: Hoegh Lng
Her er prosjektet som setter en effektiv stopper for Vladimir Putins gassmonopol i de baltiske landene: Et norsk milliardskip.

«Independence»

Flytende, norskutviklet gassterminal, som også kan brukes som LNG-gasstanker. 


Utleid til det litauiske statseide selskapet Klaipedos Naftas for 50 millioner dollar årlig i ti år.


Eier: Höegh LNG

Bygget: 2014 Hyundai Heavy Industries, Sør-Korea

Lengde: 290 meter

Bredde: 46 meter

Marsjfart: 18 knop

Mannskap: Ca. 30

Lastekapasitet: 170.000 m3

I flere tiår har både Litauen, Estland og Latvia vært totalt avhengige av gassen fra det russiske statsgasselskapet Gazprom.

Men i dag er det slutt.

Da åpnes den flytende, norske gassterminalen i den baltiske havnebyen Klaipeda. I full drift kan skipet levere opp til 75 prosent av gassbehovet i de baltiske nabolandene.

- Ingen vil noensinne kunne bruke gasspriser til å drive utpressing av oss, eller påvirke den politiske eller økonomiske situasjonen ved bruk av energi, sier president Dalia Grybauskaite i en pressemelding om den norske gassterminalen.

Hun er både gudmor og kvinnen bak navnet på det norske skipet. Et navn som sender et klart signal til Vladimir Putin og hans Gazprom:

«Independence».

<p>MISTER GASSMAKT: Russlands president Vladimir Putin.<br/></p><p><br/></p>

MISTER GASSMAKT: Russlands president Vladimir Putin.


Foto: Mikhail Klimentyev

- En monopolistisk leverandør bruker energi, spesielt gass, som et virkemiddel for å utøve politisk press. Krisen i Ukraina viser klart og tydelig hvor sårbar Europa er for en slik situasjon, skriver president Grybauskaite i pressemeldingen.

Dekker hele gassbehovet

Det er det norske rederiet Höegh LNG som eier den flytende gassterminalen som nå blir hyllet som en industriell revolusjon i Litauen.

- Kapasiteten på skipet er så stort at det kan dekke mer enn hele Litauens gassbehov. Om de vil, kan de nå la være å kjøpe russisk gass, sier administrerende direktør Sveinung Støhle til VG.

Fra hovedkvarteret på Skøyen tar han hovedrollen i det storpolitiske maktspillet med knusende ro.

- Vi var jo klar over situasjonen, og den har spisset seg kraftig til siden vi inngikk kontrakten. Men vår markedsstrategi er å sørge for at de får tilgang til hele verdensmarkedet. Det passet Litauen godt, sier Støhle.

Norsk dominans

Men det er mer enn bare skipet og deler av mannskapet som er norsk i gassprosjektet som slår bena under et av Putin-regimets mest effektive utenrikspolitiske virkemidler:

<p>HYLLER PROSJEKTET: Europaminister Vidar Helgesen (H) er blant VIP-gjestene under åpningen av den norske, flytende gassterminalen "Independence" i Litauen mandag.<br/></p>

HYLLER PROSJEKTET: Europaminister Vidar Helgesen (H) er blant VIP-gjestene under åpningen av den norske, flytende gassterminalen "Independence" i Litauen mandag.

Foto: Therese Alice Sanne, VG

**Gassen som skal brukes kommer fra Snøhvit-feltet utenfor norskekysten. Det er Statoil som leverer gassen til Litauen.

**Teknologien som gjør flytende LNG om til gass igjen om bord på skipet er utviklet i Norge.

**Under den storslåtte åpningen av den flytende terminalen, er Norge tungt representert. I spissen for den norske delegasjonen: EU-minister Vidar Helgesen (H).

- Det ville være veldig underlig om Norge ikke ville stilt med en statsråd i åpningen av et slikt prosjekt med så mange norske bånd, sier Helgesen til VG.

Han tror ikke den tunge norske involveringen prestisjeprosjektet vil gjøre et allerede anspent forhold mellom Russland og Norge enda mer tilspisset.

- Dette er ikke et spørsmål om Norges forhold til Russland. Norge har alltid vært tydelige på å skille mellom butikk og politikk. Dette er butikk fra start til mål, sier Helgesen.

Helgesen: Langt skritt fremover

Ifølge tall fra EU, har Litauen hatt de høyeste gassprisene i Europa. Nabolandene Latvia og Estland følger på fjerde- og femteplass.

- For Litauen er terminalen et langt skritt fremover. De er ikke lenger prisgitt én aktør. I tillegg kan de nå forhandle om bedre betingelser når de skal forlenge avtalen med Gazprom, sier Helgesen.

<p>POPULÆR: I mai ble Litauens president Dalia Grybauskaite gjenvalgt for en ny femårsperiode. Hun blir ikke mindre populær når hun - med norsk hjelp - i dag bryter Putins gassmonopol i Baltikum.<br/></p>

POPULÆR: I mai ble Litauens president Dalia Grybauskaite gjenvalgt for en ny femårsperiode. Hun blir ikke mindre populær når hun - med norsk hjelp - i dag bryter Putins gassmonopol i Baltikum.

Foto: Ints Kalnins, Reuters

Det kan trenges. Da konflikten mellom Russland og Ukraina tilspisset seg i vår, truet det russiske statsgasselskapet med å stenge gasstilførselen til Ukraina.

Blant truslene var også kraftig prisøkning og krav om forhåndsbetaling.

- Dette er bra både for næringslivet og innbyggerne i Litauen. Og det skaper arbeidsplasser, sier Helgesen.

Gassuksess for Höegh

Den flytende gassterminalen er den første av sitt slag i Europa.

- Den store fordelen er at vi kan levere på veldig kort tid. Fra avtalen blir inngått, kan vi levere den første gassen i løpet av 1,5 til tre år. Å bygge en terminal på land, tar opp til åtte år og er langt dyrere, sier Sveinung Støhle i Höegh LNG.

Gassprosjektet god butikk for det norske rederiet. Den ti år lange kontrakten er verdt nesten 3,5 milliarder norske kroner.

<p>SUKSESS-DIREKTØR: Sveinung Støhle er administrerende dierktør i Höegh LNG. Selskapet, som er børsnotert både i Oslo og New York, har firedoblet verdien i løpte av tre år. Og veksten fortsetter.<br/></p>

SUKSESS-DIREKTØR: Sveinung Støhle er administrerende dierktør i Höegh LNG. Selskapet, som er børsnotert både i Oslo og New York, har firedoblet verdien i løpte av tre år. Og veksten fortsetter.

Foto: Hoegh Lng

Rederiet har fire lignende skip på langtidskontrakter i blant annet Indonesia. Et sjette skip er på vei. På tre år er verdien av Höegh LNG firedoblet.

- Det har vært en fantastisk suksess, og markedet vokser raskt. For syv-åtte år siden fantes det ikke slike flytende gassterminaler. Nå håper vi å doble flåten i løpet av de neste fire årene, sier han.

Planlegger flere gassterminaler

Også Polen, Estland og Finland planlegger nye gassterminaler for å bli mindre avhengige av den russiske gassen.

Men det er det norske skipet som får æren for å bryte det russiske gassmonopolet i Baltikum.

- Hva sier Gazprom om «Independence»?

- Vi har en helt normal, forretningsmessig kontakt med Gazprom. Det vi gjør, er å levere løsninger som fører til at det totale gassmarkedet vokser. Det er i alles interesse, sier Støhle.

Grafikk: IVAR GAASØ/Colours AS/HÖEGH LNG

1. Flytende naturgass (LNG) blir fraktet med tankskip fra Statoils anlegg på Melkøya til Klaipeda i Litauen.

2. LNG-en pumpes fra gasstankerene og om bord i Höegh LNG-skipet «Independence» som ligger fast til kai i Klaipeda. Her lagres LNG-en i store tanker.

3. Et norskutviklet regassifiserings-anlegg på dekket av gigantskipet gjør den flytende gassen om til vanlig gass igjen.

4. Så pumpes gassen i land, inn i Litauens gassnett og videre til forbrukerne. Ved full drift kan «Independence» produsere 3-4 bcm gass årlig. Det er mer enn Litauens årlige forbruk (cirka 2,5 bcm).

5. På sikt er derfor planen at gassen fra terminalen også skal eksporteres til nabolandene. Det er også planer om at gassanlegget skal brukes til å fylle LNG på gassdrevne skip. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks