Hovedinnhold

Sjokkrapport om australsk asylleir:  Barn syr igjen sin egen munn

<p>OVERGREP: Asylsøkere i en av Australias to leire utenfor eget territorium, titter ut gjennom gjerdet. Rapporter fra asylleiren på stillehavsøya Nauru avslører nå omfattende overgrep mot de som sitter internert der. FOTO: REUTERS</p>

OVERGREP: Asylsøkere i en av Australias to leire utenfor eget territorium, titter ut gjennom gjerdet. Rapporter fra asylleiren på stillehavsøya Nauru avslører nå omfattende overgrep mot de som sitter internert der. FOTO: REUTERS

Australia plasserer asylsøkere i lukkede leire på stillehavsøya Nauru. Nå avslører den hittil største lekkasjen av dokumenter fra leiren massive overgrep.

Denne saken handler om:

Det er den britiske avisen The Guardian som denne uken publiserte 2000 rapporter fra asylleiren på Nauru (ekstern lenke). Rapportene viser til kritiske hendelser fra leiren hvor Australia sender asylsøkere de ikke ønsker på egen jord.

Rapportene viser at mer enn halvparten av hendelsene – 51,3 prosent – involverer barn. Det er mye, all den tid barna utgjør 18 prosent av de innsatte i leiren.

Rapportene avslører mye om forholdene i leiren. En ung kvinne hadde bedt om å få dusje i fire minutter i stedet for de tilmålte to minuttene. En vakt ga henne lov til det, på betingelse av seksuelle tjenester, forteller rapporten.

Trakassert på skolen

Flere rapporter forteller om jenter som ikke våger å gå på skolen fordi øyboere har befølt dem.

<p>BAK GJERDET: Leiren på Nauru ble etablert i 2001. I begynnelsen tillot Nauru journalister å intervjue leirbeboerne, men det endret seg raskt. Bildet viser journalister som står utenfor gjerdet for å snakke med internerte asylsøkere. FOTO: RICK RYCROFT / AP</p>

BAK GJERDET: Leiren på Nauru ble etablert i 2001. I begynnelsen tillot Nauru journalister å intervjue leirbeboerne, men det endret seg raskt. Bildet viser journalister som står utenfor gjerdet for å snakke med internerte asylsøkere. FOTO: RICK RYCROFT / AP

Andre rapporter viser hvor traumatiserende forholdene i leiren er. En ti år gammel jente sydde igjen leppene sine. Da en vakt så henne, begynte han le:

«Vitner informerte om at en ung jente hadde sydd igjen leppene sine (...) En av vaktene hadde gått på rommet hennes for å se. Deretter gikk han til de andre vaktene og de begynte alle å le.»

«Prosesseringsentre»

Foreldre har også tatt kontakt med vaktene og bedt om hjelp etter at barna deres har utført selvskading. Vaktens råd til foreldrene var å sørge for at såret ikke blir infisert.

En gravid kvinne kontaktet en vakt og ba om å få gi barnet sitt til Australia. «Jeg gir barnet mitt til Australia for å passe på det. Jeg vil ikke ha babyen her eller disse skitne omgivelsene», skriver rapporten at hun sa til vakten.

Avisen The Guardian har ikke oppgitt hvordan de har fått tak i rapportene, men australske myndigheter bekrefter at rapportene er korrekte.

– Dokumentene som er publisert i dag viser hvor strenge rapporteringsrutiner som er på plass i det regionale prosesseringssenteret, skrev de australske myndigheter i en uttalelse om lekkasjen.

De to interneringsleirene for asylsøkere, som Australia har etablert på Manus i Papua Ny-Guinea og på Nauru, kalles av myndighetene for «regionale prosesseringssentre».

Bevisst strategi fra Australia

Australias radikale metode for å unngå at asylsøkere havner på australsk jord, har vært kritisert flere ganger. I begynnelsen av august hevdet Amnesty og Human Rights Watch at Australia med overlegg har unngått å reagere på rapportene om overgrep.

<p>ØNSKER DEM VEKK: Australias politikk med å internere visse asylsøkere i leire på enten Papua Ny-Guinea eller Nauru har opprørt mange, også australiere selv. Bildet er fra en demonstrasjon i Sydney i oktober i fjor. FOTO: WILLIAM WEST / AFP</p>

ØNSKER DEM VEKK: Australias politikk med å internere visse asylsøkere i leire på enten Papua Ny-Guinea eller Nauru har opprørt mange, også australiere selv. Bildet er fra en demonstrasjon i Sydney i oktober i fjor. FOTO: WILLIAM WEST / AFP

Stillehavsforsker Thorgeir Kolshus ved Universitetet i Oslo mener at det er en bevisst strategi fra australske myndigheter å gjøre asylleiren til et uutholdelig sted. Formålet med asylleiren på Nauru er å skremme folk fra å reise til Australia, mener han. De drøyt 400 personene i asylleiren på Nauru er reklameplakater for Australias politikk, sier forskeren.

– Bildet som tegnes av Nauru og Manus er at dette er kjipe steder og blindveier, og at det er her du havner hvis du prøver å komme inn i Australia. Australske myndigheter vet at rykter spres fort blant folk som er på vandring. Slik sett tjener kritikken fra The Guardian og Amnesty bare Australias formål, sier han.

I 2014 var det store opptøyer i leiren på Papua Ny-Guinea.

Umulig å reise vekk

Ifølge The Guardian melder også flere barn om overgrep, enten gjennom ord eller handlinger. Ifølge en rapport pekte en ung jente mot underlivet sitt og sa at en mann hadde «kuttet henne nedentil».

Australia betaler Nauru store penger for at den lille øystaten skal håndtere asylsøkerne. Ifølge The Guardian koster dette og en annen lignende asylleir på Papua New Guinea til sammen 1,2 milliarder australske dollar årlig – 7,6 milliarder norske kroner. Det er likevel lite av dette som kommer Nauru til gode. Australia har lovet å betale øystaten til sammen 30 millioner australske dollar til utviklingsformål.

<p>OPPRØR: Dette er et av de få bildene som australske myndigheter har gitt ut fra leiren på Nauru. Det er fra juli 2013, og viser skadene leiren fikk etter at det brøt ut opptøyer blant de internerte. FOTO: GETTY IMAGES</p>

OPPRØR: Dette er et av de få bildene som australske myndigheter har gitt ut fra leiren på Nauru. Det er fra juli 2013, og viser skadene leiren fikk etter at det brøt ut opptøyer blant de internerte. FOTO: GETTY IMAGES

Kolshus forteller at det ikke var tilfeldig at Australia valgte Nauru, da de var på utkikk etter et land hvor de kunne etablere en asylleir for uønskede. Nauru er nemlig i ferd med å bli et av de fattigste landene i verden – etter at de i lang tid var et av verdens rikeste.

– Nauru har ingen industri, ingen næringsveier for de 10.000 som bor her fra før – bortsett fra å ta imot asylsøkere. Australia betaler dem for leirene, men det er ikke store penger. De påtar seg en livslang forpliktelse på et kortsiktig australsk problem. Nauru har pisset i buksen for å holde seg varme.

Enhver som blir sendt til Nauru, er fri til å reise. Men det har knapt noen råd til.

– Å komme seg fra Nauru til for eksempel Afghanistan koster mye penger. I praksis sitter du fast der, er du først kommet dit, sier Kolshus.

Asylpolitikk blokkerer storpolitikk

På Nauru er all jord delt inn etter ættelinjer. Det er ikke mulig å eie land uten å være innfødt.

– Hvis du ikke blir adoptert inn i en ætt, har du som asylsøker overhodet ingen rettigheter. Alt er verre enn der de dro fra. Det er en øy uten håp, en 20–30 kvadratkilometer stor stein uten noen ting.

Kolshus mener at Australias prosjekt med å shippe uønskede personer til leire utenfor deres eget territorium, er skadelig ikke bare for asylsøkerne, men også for innbyggerne i landene omkring.

– Det som gjør det fortvilende for en stillehavsforsker, er at Australias asylleire er brikker i et større spill. Det er mange spørsmål som Australia som Stillehavsmakt burde ha tatt opp, som ressursran og folkemord på Vest-Papua. Dette burde de ha brydd seg om, men Indonesia stopper flyktninger på vei til Australia, mot at Australia sørger for at spørsmålet om Vest Papua ikke kommer på den storpolitiske dagsorden, sier han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks