Hovedinnhold

Statsviter: – Det er «vill vest» i asylpolitikken i Europa

Frykter kollaps av Schengen-avtalen

<p>KRITISK: Professor Janne Haaland Matlary ser mørkt på fremtiden til Schengen-samarbeidet.</p>

KRITISK: Professor Janne Haaland Matlary ser mørkt på fremtiden til Schengen-samarbeidet.

Foto: Jørgen Upsaker, VG
Ville Vesten, lite samarbeidsvillige rikinger i Nord-Europa og pulverisering av Schengen-avtalen. Norges fremste EU-eksperter tegner et dystert bilde av situasjonen i Europa i dag.

Denne saken handler om:

– Vi ser et svarteperspill hvor alle land konkurrerer om å gjøre seg minst mulig attraktive for migranter og flyktninger. Det er «vill vest» i asylpolitikken i Europa, mener professor i statsvitenskap, Janne Haaland Matlary.

Haaland Matlary ser mørkt på fremtiden til det hun betegner som kjernen i EU, Schengen-avtalen. Selve grunnprinsippet i avtalen er reisefriheten hvor personkontroller på de indre grensene mellom medlemslandene er avskaffet. Samarbeidet startet i det små allerede i 1985, og 26 land i Europa er med tiden omfattet av avtalen.

Les også: Derfor vil Anundsen ha økt grensekontroll

– Jeg ser lite håp for Schengen nå. EUs handlingslammelse har aldri vært større, sier professoren, som har arbeidet med Europaunionen i snart 20 år.

Schengen-avtalen

Avtalen ble inngått mellom fem EU-land i 1985, og flere land har siden sluttet seg til samarbeidet.

Schengen-avtalen omfatter nå 26 land i Europa, noen av dem er ikke med i EU.

Samarbeidet har flere formål, men et av de viktigste er passfrihet for alle som har lovlig opphold i ett Schengenland.

Schengen-området omfatter nå rundt 44.000 kilometer lange ytre grenser langs sjøen og nærmere 9000 kilometer landegrenser.


Kilde: Frontex

Innkalt til krisemøte i EU

EU anslår at så mange som 1.55 millioner mennesker tok seg over de ytre grensene til Schengen i løpet av 2015. Den enorme tilstrømningen av flyktninger har ført til at en rekke av medlemslandene i tur og orden har strammet grepet om sine grenser.

Frankrike innførte full grensekontroll som en følge av terrorangrepene i Paris i november. Slovenia bygger grensebarriere i sør, mens Ungarn er det landet som har gått kraftigst til verks med sine flere hundre kilometer lange gjerder mot nabolandene.

Bakgrunn:10 ting du bør vite om økt grensekontroll

Professor Matlarys spådommer kommer i kjølvannet av nyheten om at de nordiske landene nå har valgt å følge etter i innstramningen. Mandag denne uken innførte Sverige ID-kontroll av alle som reiser med tog, buss og båt fra Danmark. Norge innførte som kjent midlertidig grensekontroll allerede i slutten av november.

– ID-kontrollene er et stort tilbakeslag for ideen om å binde sammen København og Skåne som en slagkraftig, internasjonal region, uttalte Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen etter Sveriges avgjørelse.

Har du lest? Her startet det grenseløse Europa

Det gikk likevel ikke mer enn 12 timer fra Sverige plasserte ut sine vakter på grensen, til nabolandet svarte med å stramme grepet om sin egen grense mot Tyskland.

Ifølge NTB har dette falt i dårlig jord hos regjeringen i Berlin, og de mener at grensekontrollen i Skandinavia setter hele Schengen-avtalen i fare. Sverige, Danmark og Tyskland ble tirsdag innkalt til hastemøte av EU om de nyinnførte grensekontrollene.

Mener Merkel har ødelagt Dublin-avtalen

Professor Haaland Matlary mener nettopp Tyskland og EUs Angela Merkel må ta noe av ansvaret for det som nå skjer i de skandinaviske landene. I slutten av august tok Merkel beslutningen om å sette Dublin-avtalen ut av spill ved å stanse returer av syriske asylsøkere til det første ankomstlandet i Europa.

– Merkel satte Dublin-avtalen til side uten å konsultere de andre landene som er med, og hun ødela praktisk talt hele avtalen. Den fungerer ikke nå, selv om vi insisterer på det, mener hun.

Konsekvensen av denne beslutningen er ifølge professoren at land etter land ønsker å returnere asylsøkere til andre land i Europa med bakgrunn i Dublin-avtalen, men at disse landene ikke lengre vil ta dem imot. Både Hellas og Italia har opplevd massivt trykk som ankomsthavn for flyktningene.

Les også:Slik strammer de skandinaviske landene inn asylpolitikken

– Alle som krysser inn i Hellas eller Italia skal søke asyl der og returneres til disse førstelandene, men i realiteten har de latt folk passere uten å registrere dem. Derfor får man heller ikke returnert dem. Schengen i form av åpne grenser for handel og persontrafikk vil gå under dersom grensekontrollene forsterkes, men likevel er grensekontroller nødvendige på grunn av terrorfaren etter angrepene i Paris, mener Haaland Matlary.

Rikinger i Nord-Europa

EU-ekspert Erik Oddvar Eriksen omtaler dagens situasjon i Europa som tragisk. Han er kritisk til at de nordiske landene har tatt sterkere kontroll over sine egne grenser, og dermed utfordrer passfriheten som har vært i Schengen-landene i en årrekke.

<p>VANSKELIG Å SPÅ: Leder for Senter for europaforskning, Erik Oddvar Eriksen, mener mye kan gå tapt om det ikke tas grep om situasjonen i Europa.<br/></p>

VANSKELIG Å SPÅ: Leder for Senter for europaforskning, Erik Oddvar Eriksen, mener mye kan gå tapt om det ikke tas grep om situasjonen i Europa.

Foto: UIO

Les også:Venter ny flyktningstrøm i 2016

– Det er rart at de rike i Nord-Europa ikke samarbeider bedre. Sverige og Tyskland etterspør soldaritet i arbeidet med å hjelpe flyktningene, men møter en kald skulder. Med dette kan mye gå tapt av det som er bygget opp siden andre verdenskrig, sier han.

Eriksen synes det er vanskelig å spå hvordan fremtiden til Schengen vil se ut, og han mener det vil avhenge av hvorvidt EU og dets grensekontrollbyrå Frontex vil klare å få bedre kontroll på Schengens yttergrenser.

Har du lest? Da verdens land ble satt på prøve – og strøk

– Vi trenger et effektivt system der man klarer å registrere flyktningene som kommer, og deretter fordele dem rettferdig ut i Europa. EU har planene klar, men møter motstand, særlig fra de nye medlemmene i øst, sier han.

Frykter for sikkerheten i Europa

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), frykter at stadig strengere grensekontroller vil forverre en allerede spent situasjon i det sørlige og sørøstlige Europa.

Les også: Slik vil Sylvi Listhaug gjøre Norge mindre attraktivt

– Kilden til hvorfor mennesker flykter blir ikke borte selv om grensene kontrolleres. Situasjonen i Syria er like vanskelig, Irak blir stadig verre og utviklingen i Afghanistan er heller ikke bedre. Folk vil derfor flykte likevel, sier hun.

Austenå frykter at det kan oppstå voldelige konflikter som en konsekvens av at flyktninger blir strandet i et land de ikke kommer videre fra.

<p>TRUSSEL: Økt grensekontroll kan i ytterste konsekvens utgjøre en fare for sikkerheten i Europa, mener Ann-Magrit Austenå i NOAS.<br/></p>

TRUSSEL: Økt grensekontroll kan i ytterste konsekvens utgjøre en fare for sikkerheten i Europa, mener Ann-Magrit Austenå i NOAS.

Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

– Situasjonen i disse landene er spent allerede i dag. Ingen av disse landene er forberedt på at det skal bli en stor opphopning av mennesker som ikke kommer seg videre. Med den grensestegningen som for eksempel Ungarn har startet, vil det være et spørsmål hvor flyktningene skal komme seg videre fra Tyrkia og Hellas, sier hun.

UDI-direktøren: – Svenske tiltak kan gjøre Norge sårbart

Hun mener at det vil kunne oppstå farlige situasjoner som en konsekvens av den lukkede grensepolitikken.

– Det vil utgjøre en usikker og rent sikkerhetsmessig fare for Europa, og jeg frykter det kan oppstå voldelige konflikter, sier hun.

Austenå mener Tyskland vil ha en avgjørende rolle for hvordan fremtiden vil bli.

– Det er det mest innflytelsesrike landet i EU nå, og initiativene som de tar vil være viktige. Det er et elendig politisk klima i landene nå. Det viktigste blir nå at man presser på for felles løsninger og kan stå samlet, sier hun.

Forsvarer skjerpet grensekontroll

Justisminister Anders Anundsen er ikke i tvil om at asylstrømmen til Norge i høst var en potensiell trussel mot ro og orden i landet, og at grensekontrollen har vært nødvendig.

<p>BEHOV: Anders Anundsen mener grensekontrollen har vært nødvendig, og utelukker ikke at den blir forlenget.<br/></p>

BEHOV: Anders Anundsen mener grensekontrollen har vært nødvendig, og utelukker ikke at den blir forlenget.

Foto: Klaudia Lech, VG


– Det er heller ingen tvil om at vi har fått bedre kontroll nå, og at ankomstbildet er annerledes. Den store testen kommer til våren. Da må vi være tett på og vi må hele tiden vurdere om kontrollen skal tas opp eller ned, sa justisministeren til VG tirsdag.

Anundsen utelukker ikke at Norge kan forlenge grensekontrollen når regjeringens vedtak utløpet 15. januar.

– Vi har dialog med naboene i Norden, og vi vet at EU-kommisjonen har et våkent øye på medlemslandenes praktiseringen av denne unntaksregelen. Målet er å komme tilbake til situasjoenen med åpne grenser innenfor Schengen, men det avhenger ikke minst om man får kontroll over yttergrensene, sier Anundsen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks