(VG Nett) Samtlige større norske medier valgte å holde tett om at en nordmann var kidnappet i Afghanistan i nesten en uke.
I formiddag sprakk nyheten om at den norske journalisten Pål Refsdal (46) var løslatt etter å ha vært kidnappet i det østlige Afghanistan siden torsdag i forrige uke.
Da hadde de store norske mediene visst om kidnappingen i nesten en uke. Mandag var redaktørene i møte med Utenriksdepartementet (UD) der de ble orientert om situasjonen.
Likevel gikk ingen av dem ut med informasjon om kidnappingen før UD i dag meldte at Refsdal var sluppet fri.
Les også:Krevde penger for å løslate Refsdal
Lyttet til UD
VG Netts sjefredaktør Espen Egil Hansen ble informert om kidnappingen lørdag formiddag. Da fikk han telefon fra UD om at en nordmann var i en kidnappingslignende situasjon i Kunar-regionen i Afghanistan.
Også de andre store norske mediene og internasjonale medier som BBC, CNN, Al Jazeera og de store nyhetsbyråene ble kontaktet.
Departementet henstilte samtidig mediene til ikke å publisere noen historie. Begrunnelsen var at det etter deres vurdering ville kunne minske muligheten for å få Pål Refsdal fri.
- Vi har lyttet til UD men ikke inngått noen avtale. Det vil si at vi har hatt en løpende, selvstendig vurdering av hvorvidt vi skal publisere. Vi har veid hensynet til nyhetsverdien opp mot en potensiell fare for gisselets sikkerhet. Det vesentlige for oss har vært sikkerheten for gisselet, sier Hansen.
|
|
VAR ORIENTERT: VG Netts sjefredaktør Espen Egil Hansen. Foto: Magnar Kirknes
|
Les også:Refsdals familie lettet
Det samme sier Dagbladets ansvarlige redaktør Anne Aasheim, TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther og direktøren for nyhets- og programdivisjonen i NRK, Per Arne Kalbakk.
- Det var ikke enkelt å si OK til UD, og vi har hatt det til vurdering daglig. Men det har vært tidsspørsmål om når det ville blitt kjent, med det ene eller andre utfallet. Derfor var det aldri snakk om at offentligheten ikke ville få vite om dette, sier Årsæther til VG Nett.
VGD:Var det riktig av mediene å tie om saken, eller viser dette at de er i lomma på norske myndigheter?
DISKUTER SAKEN HER!
Uenighet
Kalbakk innrømmer at det har vært en viss uenighet om saken innad i redaksjonen.
- I ledelsen har vi vært enige. Men da det kom noen enkeltstående twittermeldinger og to mindre nyhetsbyråer meldte om saken, var det noen som mente at vi skulle publisere, sier han.
NRK-direktøren er heller ikke sikker på at mediene hadde holdt kjeft hvis det var en kjent person som var kidnappet.
- Det var lettere å avvente siden dette ikke var en offentlig kjent person. Da var det ikke så offentlig synlig. Hvis det var Jonas Gahr Støre eller forsvarsministeren, ville det blitt vanskelig, sier han.
- Hva hadde du gjort hvis det var Støre?
- Da ville det i lys av Norges engasjement i Afghanistan vært en helt annet sak. Jeg kan ikke si bastant at vi hadde publisert. Vi ville ha vurdert situasjonen. Men i og med at han tross alt er utenriksminister, hadde det vært flere argumenter for å publisere. Da hadde det vært et anslag mot den norske stat, sier Per Arne Kalbakk.
Les også:Refsdal ble advart av UD mot å reise inn i Kunar-provinsen
- Gode argumenter
Espen Egil Hansen er enig i at en nordmann som er kidnappet i Afghanistan har nyhetsverdi. Han sier videre at VG Nett vurderte saken løpende time for time, og at store journalistiske ressurser ble satt til å jobbe med saken.
- I denne saken var det gode argumenter for at Refsdal ville komme ut hvis de fikk jobbe i fred. Slik vi forsto det, satt han til fange hos en gruppering det gikk an å snakke med, sier han.
Ifølge Hansen skal UD blant annet ha vært bekymring for at omtale kunne gjøre Refsdal til et mer «verdifullt» gissel. Dermed ville grupperingen som holdt ham fanget, kunne selge nordmannen videre til mer kompromissløse grupperinger.
Denne vurderingen støttes av kommandørkaptein ved Forsvarets stabsskole, Ola Bøe-Hansen.
Han mener
kidnappingen av den kanadiske journalisten Melissa Fung i oktober i fjor, viser hvilken betydning manglende pressedekning kan ha.
- Hun ble kidnappet i Afghanistan, men da gisseltakerne ikke fikk noen respons ved at ingen medier skrev om saken, hadde hun ingen interesse for dem. Så hun ble satt fri - i live, sier Bøe-Hansen til
NRK.no.
Enda lenger satt New York Times-journalisten David Rohde.
Da han klarte å rømme i juni i år, hadde han sittet fange hos Taliban i syv måneder - uten at noen medier hadde omtalt det.
Enige i avgjørelsen
Generalsekretærene i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, og Norsk redaktørforening, Nils E. Øy, mener at mediene har gjort rett i ikke å fortelle om den farlige situasjonen Refsdal har vært i.
- I utgangspunktet er det et viktig prinsipp for pressen at man ikke skal gi etter for press fra noen som vil hindre fri informasjonsformidling. Men pressen har et informasjonsansvar, ikke en informasjonsplikt. Den må hver eneste dag vurdere hva som skal og hva som ikke skal formidles, sier Kokkvold til VG Nett.
- Jeg har ingen informasjon som tyder på at dette var kritikkverdig av norske medier. Vi ser også at internasjonale medier valgte det samme. De har tidligere også gjort dette i forhold til bistandsarbeidere og soldater, sier han videre.
Verken Kokkvold eller Øy kan huske at slike saker tidligere har involvert nordmenn.
De tror ikke at valget om ikke å publisere vil gjøre jobben farligere for norske journalister, ved at Taliban kan oppfatte mediene som underlagt norske myndigheter.
(VG NETT 12.11.2009 kl. 13:17, Sist oppdatert 12.11.2009 kl. 14:28)