Av:Marianne Nordahl,Forskning.no
De fleste som døde av brystkreft i en gruppe på litt over 600 kvinner, var yngre kvinner som ikke hadde vært i noen brystkreft-screening.
Det viser en studie som er gjort av forskere ved Harvard Medical School i Boston. De arbeidet seg bakover i sykehistorien til kvinnene, og gikk gjennom mye informasjon om dem.
Noen steder i USA får kvinner tilbud om screening helt fra 40-45-årsalderen.
Et fellestrekk ved 71 prosent av de avdøde kvinnene var at de ikke hadde vært til en slik jevnlig sjekk av brystene.
Aggressiv kreft hos yngre
Halvparten av alle kvinnene som forskerne analyserte informasjon om, var dessuten yngre enn 50 år da de døde, ifølge en pressemelding.
Funnene får Blake Cady, forskeren som ledet studien, til å gå ut mot praksisen med å fokusere arbeidet mest mot de eldre kvinnene.
Les mer:- Behandler kreft som ville gått over
- I sin biologiske natur, er brystkreften som rammer yngre kvinner mer aggressiv, mens den hos eldre kvinner er tregere.
- Dette tyder på at det mest kostnadseffektive, praktiske og biologisk tuftede er å screene eldre kvinner sjeldnere, og yngre kvinner oftere, sier han, i pressemeldingen.
Har fått ny kunnskap
I Norge har vi et offentlig mammografiprogram der kun kvinner fra 50 til 69 år får tilbud om røntgenundersøkelse av brystene annenhvert år.
Les mer:Mammografi reduserte dødsrisiko
Kreftregisteret har fått ansvaret av Helse- og omsorgsdepartementet til å drifte og kvalitetssikre det norske screeningprogrammet for brystkreft.
Da det startet i 1996 ble det besluttet, basert på studier som viste at effekten var størst for kvinner på 50 år og eldre, å screene nettopp disse kvinnene, opptil 69 år.
- Det som flere studier nå har vist er at mammografiscreening kan ha en effekt blant kvinner helt ned i 45 år, spesielt etter at vi fikk digital mammografi. Den har høyere sensitivitet for undersøkelse av yngre kvinner, sier seksjonssjef for mammografiprogrammet hos Kreftregisteret, Solveig Hofvind.
Medianalderen blant kvinnene i Harvard-studien var 49 år da de fikk diagnosen.
- Åpen for diskusjon
- Jeg er veldig åpen for å diskutere en kostnad-nytte-effekt av å screene yngre kvinner for brystkreft enn vi gjør i dag, men det er mange faktorer som må på plass før det kan realiseres.
Hofvind sikter til belastningen det vil føre til på systemet å ha mange flere kvinner i omløp, som får jevnlige brystkreftsjekker.
- Det er ikke bare snakk om selve screeningen - man må også kalle tilbake mange flere og man må ha kapasitet til å behandle flere. Apparatet må altså være stort nok til å kunne ta i mot dette økte trykket.
Norges Forskningsråd holder på med en stor evaluering av det norske mammografiprogrammet, som inkluderer alle kvinner fra 50 til 69 år.
Les mer:- Mammografi har liten effekt
Evalueringen skal etter planen være ferdig til neste år, og komme med en konklusjon om effekten av det, og hvordan det har fungert.
- Jeg håper at aldersgrensen vil bli diskutert som følge av evalueringen, sier Hofvind.
- Tror du at vi også i Norge vil begynne å screene yngre kvinner om noen år?
- Jeg tror at det ideelle ville være å sette i gang i noen fylker, og ha andre såkalte kontrollfylker, og deretter evaluere effekten.
- Vil ikke det oppleves urettferdig for kvinnene som tilfeldigvis bor i feil fylke?
- Jo, absolutt, og spørsmålet er om en slik studie er etisk, når vi har studier som viser at screening har effekt for kvinner yngre enn 50 år. Da må vi ha spørre oss om det finnes tilstrekkelig dokumentasjon på at det virker. Hvis svaret er ja, bør vi stole på studiene og senke aldersgrensen. Hvis dokumentasjonen ikke er god nok, må det vurderes om vi skal igangsette en studie i Norge, sier Hofvind.