Les Putins beste råd til Obama

VG Nett-logo

Lørdag 14. september

Utenriks

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Les Putins beste råd til Obama

BELÆRER: I et innlegg i New York Times kommer Russlands president Vladimir Putin med sine personlige råd til det amerikanske folket og deres ledere. Foto: AP
BELÆRER: I et innlegg i New York Times kommer Russlands president Vladimir Putin med sine personlige råd til det amerikanske folket og deres ledere. Foto: AP
Publisert 13.09.13 - 00:43, endret 13.09.13 - 00:43 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

Her er hele brevet fra Russlands president Vladimir Putin til USAs president og befolkning.

VG Nett følger

Dette skriver han i et innlegg i New York Times:

«Nylige hendelser i Syria gjør at jeg vil snakke direkte til det amerikanske folk og deres politiske ledere. Det er viktig å gjøre dette i en tid med utilstrekkelig kommunikasjon mellom våre samfunn.

Forholdet mellom oss har gått gjennom forskjellige stadier. Vi stod mot hverandre under den kalde krigen. Men vi var også allierte en gang, og beseiret nazistene sammen. Den universelle internasjonale organisasjonen - FN - ble da etablert for å forhindre slik ødeleggelse fra noen gang å hende igjen.

Ingen ønsker at FN skal lide samme skjebne som Folkeforbundet, som kollapset fordi det manglet reell innflytelse. Dette er mulig hvis innflytelsesrike land omgår FN og går til militæraksjon uten autorisasjon fra Sikkerhetsrådet.

Det potensielle angrepet fra USA mot Syria, til tross for sterk motstand fra mange land og viktige politiske og religiøse ledere, inkludert Paven, vil resultere i flere uskyldige ofre og eskalering, potensiell spredning av konflikten langt utenfor Syrias grenser. Et angrep vil øke volden og utløse en ny bølge av terrorisme. Det kan underminere multinasjonale forsøk på å løse det iranske atomproblemet og den israelsk-palenstinske konflikten og ytterligere destabilisere Midtøsten og Nord-Afrika. Det kan få hele systemet for internasjonal lov og orden ut av balanse.

Syria opplever ikke en kamp for demokrati, men en væpnet konflikt mellom regjering og opposisjon i et multireligiøst samfunn. Det er få forkjempere for demokrati i Syria. Men det er mer enn nok Quaida-krigere og ekstremister av alle slag som kjemper mot regjeringen. Det amerikanske utenriksdepartementet har utpekt Al Nusra Front og Islamic State of Iraq and The Levant, som kjemper sammen med opposisjonen, som terrorist-organisasjoner. Denne interne konflikten, drevet av utenlandske våpen gitt til opposisjonen, er en av de blodigste i verden.

Leiesoldater fra arabiske land som slåss der, og hundrevis at militante fra vestlige land og til og med Russland, er for oss et dypt bekymringsfullt spørsmål. Vil ikke de returnere til våre land med erfaring ervervet i Syria? Tross alt, etter å ha kjempet i Libya, dro ekstremister videre til Mali. Dette truer oss alle.

Fra begynnelsen av har Russland forfektet fredelig dialog som gjør Syria i stand til å utvikle en kompromissplan for sin egen framtid. Vi beskytter ikke regjeringen i Syria, men internasjonal lov. Vi trenger å benytte FNs sikkerhetsråd og mener at å bevare lov og orden i dagens komplekse og turbulente verden er en av få måter for å forhindre internasjonale forbindelser fra å gli inn i kaos. Loven er fortsatt loven, og vi må følge den enten vi liker den eller ikke. Under dagens internasjonale lov, er maktbruk tillatt kun i selvforsvar eller etter vedtak i Sikkerhetsrådet. Alt annet er uakseptabelt etter FN-pakten og vil utgjøre en aggressiv handling.

Ingen er i tvil om at giftig gass ble brukt i Syria. Men det er all grunn til å tro at den ikke ble brukt av den syriske hæren, men av opposisjonsstyrker, for å provosere frem en intervensjon fra deres mektige utenlandske beskyttere, som ville tatt side med fundamentalistene. Rapporter om at militante forbereder nok et angrep - denne gang mot Israel - kan ikke ignoreres.

Men maktbruk har vist seg ineffektivt og nytteløst. Afghanistan vakler, og ingen kan si hva som vil skje etter at internasjonale styrker trekker seg tilbake. Libya er splittet til stammer og klaner. I Irak fortsetter borgerkrigen, med en rekke drepte hver dag. I USA trekker mange en analogi mellom Irak og Syria, og spør hvorfor deres regjering ønsker å gjenta nylige feil.

Uansett hvor målrettede angrepene er, eller hvor sofistikerte våpnene er, så er sivile tap uunngåelige, inkludert de gamle og barn, som angrepene er ment å beskytte.

Verden reagerer med å spørre: Hvis du ikke kan stole på internasjonal lov, må du finne andre måter å sikre sikkerheten din. Derfor forsøker et voksende antall land å skaffe seg masseødeleggelsesvåpen. Dette er logisk: Hvis du har bomben, vil ingen røre deg. Vi er overlatt til å snakke om behovet for ikke-spredning, mens dette i virkeligheten svekkes.

Vi må slutte å bruke maktspråket og gå tilbake til en vei mot siviliserte diplomatiske og politiske overenskomster.

En ny mulighet til å unngå militæraksjoner har oppstått i løpet av de aller siste dagene. USA, Russland og alle medlemmene av det internasjonale samfunnet må utnytte den syriske regjeringens vilje til å la sitt kjemiske arsenal komme under internasjonal kontroll for etterfølgende destruksjon. Vurdert ut fra uttalelsene fra President Obama, ser USA på dette som et alternativ til militær handling.

Jeg ønsker velkommen presidentens interesse for en fortsatt dialog med Russland og Syria. Vi må jobbe sammen for å holde dette håpet levende, som vi ble enige om på G8-møtet i Lough Erne i Nord-Irland i juni, og styre prosessen tilbake mot forhandlinger.

Hvis vi kan unngå maktbruk mot Syria, så vil dette forbedre atmosfæren i internasjonale spørsmål og styrke gjensidig tillit. Det vil være en suksess vi deler og åpner døren til samarbeid om andre avgjørende saker.

Mitt profesjonelle og personlige forhold til President Obama kjennetegnes av en voksende tillit. Jeg setter pris på dette. Jeg har nøye studert hans tale til nasjonen på tirsdag. Og jeg vil nok være uenig i den argumentasjonen han kom med om amerikansk eksepsjonalisme, ved å fastslå at USAs politikk er det «som gjør Amerika annerledes. Det er det som gjør oss annerledes». Det er ekstremt farlig å oppfordre folk til å se på seg selv som eksepsjonelle, uavhengig av hvilken grunn. Det er store land og små land, rike og fattige, de med lang demokratisk tradisjon og de som fortsatt finner sin vei til demokrati. Deres politikk avviker også. Vi er alle forskjellige, men når vi ber om Herrens velsignelser, må vi ikke glemme at Gud skapte oss like.»

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering