Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Hennes nye svigerfamilie ble dømt for å ha utført grusomme handlinger mot den unge piken, som besto i å slå henne, brenne henne med glødende jern, dra ut neglene og håret hennes og forsøke å tvinge henne ut i prostitusjon.
Livredd
- Jeg ble så redd da jeg hørte nyheten. De har fortalt meg at de vil drepe meg dersom de noen gang slapp ut av fengsel, forteller en berørt Sahar Gul til BBC.
- Jeg er virkelig redd for at de vil komme etter meg nå, sier hun.
Måtte reddes i trillebår
Saken ble kjent i romjulen 2011, etter at unge Sahar ble reddet etter at naboer hadde hørt henne gråte og skrike om hjelp i flere dager. Hun hadde da vært låst inne på et mørkt toalett i kjelleren på huset i fem måneder med lite vann og mat.
Den unge jenta var da så medtatt at hun ikke kunne gå, og måtte fraktes bort fra svigerfamiliens hus i en trillebår.
Jentas svigermor, svigerfar og svigerinne ble i fjor dømt til ti års fengsel for drapsforsøk etter den brutale mishandlingen av jenta.
Ingen bevis
Forrige uke ble hele svigerfamilien imidlertid løslatt, da en ankedomstol mente det ikke fantes bevis nok for at de hadde mishandlet henne. Det skriver the Guardian.
Samtidig fikk ikke Suhal Gul eller hennes advokat beskjed om løslatelsen.
- Løslatelsen var basert på at det ikke fantes bevis, samtidig som de vitnene som kunne gitt bevis ikke fikk beskjed om at høringen fant sted, sier den amerikanske advokaten Kimberley Motley. Hun er stasjonert i Kabul og overtok saken i forrige uke da hun fikk høre om løslatelsen.
|
|
KLARTE IKKE GÅ: Jenta ble solgt som 12-åring av sin egen bror. Bildet er tatt rett etter at hun ble reddet, 28 desember 2011. Foto: Jawed Basharat/Ap
|
- Sahar Gul ble ikke informert om dette. Jeg tror heller ikke påtalemyndighetene var informert, og jeg tror den eneste personen i rommet, i tillegg til dommerne, var forsvarsadvokaten, sier den amerikanske advokaten til avisen.
Uvanlig rask løslatelse
Etter vanlig praksis i Afganistan tar det rundt en måned å bli løslatt etter frifinnelse, ifølge avisen. Dette skyldes at det er et stort byråkrati og mye papirarbeid som skiller en frifinnelse og løslatelse.
Likevel ble svigerfamilien løslatt bare to dager etter at anken førte frem.
- Jeg kan ikke forstå hvordan en slik prosess kan ha skjedd på en lovlig måte i løpet av to dager i Afganistan. Jeg kan klare å få løslatt klienter som er frifunnet etter minimum syv dager, og da har jeg viet all min tid til det, sier advokaten.
Sahar Gul fikk vite om løslatelsen via en frivillig organisasjon som sikrer hennes sikkerhet og utdannelse. De forsøkte å finne datoen for når anken skulle behandles, og fikk da vite at svigerfamilien var løslatt.
- Dette illustrerer at kvinners rettigheter i Afghanistan er meget dårlig, sier nestleder i skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen PEN, Elisabeth Eide, til VG.
- Jeg blir ikke overrasket over å høre om denne historien, sier politisk rådgiver i Amnesty International, Gerald Kador Folkvord, til VG.
- Kvinner blir ofte skjøvet til side av politiske hensyn i Afghanistan. Det spesielle med denne saken er at myndighetene tør å gjøre det på denne måten, fordi saken skapte såpass stor oppmerksomhet, sier han.
- De tar en sjanse med dette, for de gir et signal om at de ikke overholder de internasjonale spillereglene som FNs menneskerettighetskonvensjon, sier han.
Vold mot kvinner
Løslatelsen kommer som et sjokk på flere aktivister, som også frykter et omstridt lovforslag fra de konservative i landet.
Forslaget går ut på at familiemedlemmer av tiltalte ikke kan vitne i rettsaker. Forslaget er i den nederste del av parlamentet, og må bli vedtatt av overhuset og signert av presidenten.
Lederen av FNs menneskerettighetsorganisasjon i Afghanistan, Georgette Gagnon, sier at dersom loven blir vedtatt, vil den kunne gjøre rettsforfølgelse av vold mot kvinner tilnærmet umulig.
- Staten er forpliktet til å beskytte kvinner fra vold uansett hvor det skjer, og må straffeforfølge den som begår slike handlinger, inkludert ofrenes familiemedlemmer, sier hun ifølge avisen.
- Jeg kjenner ikke til det konkrete lovforslaget. Men flere eksempler det siste året viser at kvinner er ekstremt utsatte, og jeg kjenner flere aktivister som i stigende grad frykter for sine liv, sier Eide.
Lovforslaget kom bare uker etter at parlamentet avviste en lov som skulle slå hardere ned på vold mot kvinner, da argumentet var at den var anti-islamistisk.
- På den ene siden har Afghanistan signert FNs konvensjon om vold mot kvinner (CEDAW), men på den andre siden stemte parlamentet ned dette lovforslaget, og det gir et veldig dårlig signal, sier Eide i PEN.
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
