Sjørøverangrepene i «Piratbukta» stuper

Men på motsatt side av Afrika, i farvannene utenfor Nigeria og nabolandene, går utviklingen i stikk motsatt retning, ifølge overvåkningsgruppen International Maritime Bureau (IMB) sin ferske rapport.

Piratene som opererer i Guineabukta kidnappet 30 sjøfolk i første halvår av 2013, sammenliknet med tre - på verdensbasis - i samme periode i fjor.

Slik er det ikke på østkysten av Afrika. På Seychellene, en dagsreise fra det som tidligere var piratenes lekegrind, gjør flaggkommandør Henning Amundsen og resten av mannskapet på fregatten KNM «Fridtjof Nansen» seg klare for nye uker til havs.

Tidligere har Norge deltatt med fregatter og overvåkningsfly i piratjakten. Nå leder vi hele NATOs antipirat-operasjon Ocean Shield.

Og etter at Amundsen tok over som sjef tidligere i sommer, har det ikke skjedd et eneste kapringsforsøk i disse farvannene.

- Jobben vår er jo å forhindre piratvirksomhet. Og når vi lykkes så bra, vil jeg si vi har hatt en bra start. Jeg håper utviklingen vil fortsette på samme måten, sier styrkesjefen til VG.

Han mener det er flere grunner til nedgangen i antallet piratangrep.

- De siste to årene har antallet angrep gått jevnt og trutt nedover. En av grunnene er den store tilstedeværelsen av marinestyrker i Adenbukta, utenfor kysten av Somalia og Det indiske hav. De ulike styrkene og skipene samarbeider bedre nå enn tidligere. I tillegg har rederiene blitt flinkere til å ta forholdsregler, og stadig flere skip har væpnede vakter om bord, sier Amundsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

PIRATJEGEREN: Flaggkommandør Henning Amundsen leder NATOs antipiratoperasjon Operation Ocean Shield. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/Forsvaret

Utenfor Nigeria gjør piratene nå det samme som kollegene utenfor Somalia gjorde i sine stormaktsdager:

De søker lengre ut på havet og angriper flere typer fartøyer. Tidligere valgte disse piratene ut skip som var involvert i regionens oljeindustri, men nå rettes også angrepene mot frakteskip og andre handelsskip, ifølge IMB.

Piratene i Guineabukta bruker i økende grad større fartøyer som moderskip, slik man har sett utenfor Somalia.

KJEMPER MOT NIGERIAPIRATER: Spesialtrente soldater fra Kamerun på en antipiratøvelse like ved grensen til Nigeria. De stadig flere piratangrepene i området, bekymrer både lokale og internasjonale ledere. Foto: KAMERUNS FORSVARSDEPARTEMENT

Økningen representerer en ny trussel mot kommersiell sjøfart, og IMB-direktør Pottengal Mukundan oppfordrer i rapporten myndighetene i de sentral- og vestafrikanske landene til å slå ned på piratvirksomheten.

- Kan bli mer voldelige

- Dersom det ikke blir reagert mot disse angrepene, vil de komme oftere og bli mer voldelige, sier han i rapporten.

- Samarbeid og kapasitetsbygging i kyststatene i denne regionen er veien fremover, og er umiddelbart nødvendig for å gjøre disse farvannene trygge for sjøfolk og fartøyer, sier IMB-direktøren.

De siste årene har marineinnsatsen vært konsentrert langs Afrikas østkyst, hvor somaliske pirater de siste årene har utgjort en trussel mot sjøfarten.

Det er ikke så rart. Hvert år passerer flere tusen skip med verdier på utallige milliarder kroner om bord gjennom dette Adenbukta - som av enkelte ble omdøpt til «Piratbukta». Hvert 20. av disse skipene er norske.

I dag pløyer over 20 fartøyer fra en rekke ulike land farvannene utenfor Somalia. Både EU og NATO har egne marinestyrker med flere skip her, det samme har USA.

Gjennom Adenbukta er det etablert egne korridorer som marinefartøyene holder under streng oppsikt. Enkelte land eskorterer også sine skip gjennom områdene i konvoier.

I tillegg har norske Henning Amundsen og hans kolleger i både EU- og den amerikanskledede styrken tilgang til overvåkningsfly, helikoptre og flere andre ressurser.

- At samarbeidet mellom de ulike styrkene og landene har blitt tettere, har gjort det mulig å bruke ressursene bedre, ha en større tilstedeværelse, og være mer proaktive. Dette har gitt synlige resultater, og det skremmer de som driver piratvirksomhet, sier Amundsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

UNDER ANGREP: Mannskapet på «Overseas Hercules» pøser på med vann fra brannslangene for å stoppe piratene som prøver å ta seg om bord i tankskipet. Etterhvert kom det italienske marineskipet «Luigi Durand de la Penne» til unnsetning. Foto: REUTERS/NTB Scanpix

Og tallene fortsetter nedover:

I løpet av første halvår i 2013 er det registrert åtte piratangrep Adenbukta, deriblant to kapringer, ifølge IMB. De to kaprede skipene ble tatt tilbake før piratene greide å føre dem til Somalia. I første halvår i fjor ble det registrert hele 69 piratangrep.

Norske fanger sendes til Seychellene

- Hvis den norske fregatten pågriper mistenkte pirater, blir de stilt for retten på Seychellene. Blir de dømt, vil de bli overført til Somalia for soning der. Den siste tiden har de som har blitt dømt, fått lange fengselsstraffer. Det har blitt lagt merke til i Somalia, og det har hatt en preventiv effekt, sier Amundsen.

Ifølge IMB er årsaken til nedgangen at flere marinefartøyer er satt inn for å slå ned piratene, i tillegg til at rederiene har satt i gang forebyggende tiltak. Flere skip har nå for eksempel væpnede vakter om bord.

- Løsningen er på land

Piratforsker Mohamed Husein Gaas ved UMB i Ås, som også stilte som statsministerkandidat i Somalia ved sist valg, mener den militære forklaringen ikke er helt fullstendig.

- Man må se på kombinasjonen av faktorer. I tillegg til bruken av militære midler har også lokalbefolkningen og lokale institusjoner presset mange pirater til å gi opp virksomheten sin, sier Gaas til VG.

Løsningen til piratproblemet ligger først og fremst på land, mener han, og nevner at den Afrikanske Unions (AU) styrke på land har bidratt til å stabilisere Somalia og gjøre forholdene dårligere for pirater.

LES OGSÅ:Her tar det norske flyet piratene på fersken

- Er militær tilstedeværelse til havs en bærekraftig løsning på piratproblemet?

- Nei. Kostnaden er for høy for å holde styrken der. Samtidig må man bygge stabilitet på land, få tilbake en fungerende stat og skape jobber for «fotsoldatene». Vanligvis er piratene veldig unge folk uten store muligheter, mens mesteparten av pengene kapringene bringer inn går til bakmennene, sier Gaas og legger til:

- Militære midler kan redusere piratvirksomheten for en periode, men for å få bukt med problemet må man gjøre noe på land. Det gjelder også i Nigeria.

Verst i Sørøst-Asia

Utenfor Indonesia er det også registrert en markant økning i antall angrep. I første halvår 2012 ble det registrert 32 angrep, mens det i første halvår i år ble registrert en økning til 48 angrep. Sørøst-Asia er den regionen med flest piratangrep i første halvår i år med totalt 57 angrep.

Totalt ble det imidlertid registrert færre piratangrep i verden i første halvår i år, nemlig 138, sammenliknet med 177 i samme periode i fjor, viser rapporten.

SER MOT ØST: Dette bildet, som ble tatt 7. januar 2010, viser en væpnet somalisk pirat foran det kaprede, greske lasteskipet «Filitsa». Nå stuper antallet angrep på østkysten, mens piratvirksomheten blomstrer utenfor Nigeria. Foto: AFP