Ville Norge skulle bli i Faryab

Faryab

Provins nordvest i Afghanistan, omtrent på størrelse med Hedmark fylke.

De 948.000 innbyggerne er stort sett usbekere, en femtedel pasjtunere, .

Mer enn 80 prosent driver med landbruk, de fleste kun til eget forbruk.

90 prosent av kvinnene og 70 prosent av mennene i provinsen er analfabeter.

Meymaneh er provinshovedstad og største by, har provinsens eneste flyplass.

I tillegg til Taliban skaper konflikter mellom stammer, etniske grupper, landsbyer, familier, smuglere og kriminelle uro i provinsen.

Norge hadde hovedansvaret for sikkerheten i Faryab gjennom PRT Meymaneh 2005-2012.

Seks norske soldater er drept i provinsen.

Norge gir om lag 150 millioner kroner i bistand til Faryab årlig.

Etter at norske soldater forlot provinsen, har antall angrep fra opprørere økt med 84 prosent.

Store områder i provinsen kontrolleres av opprørere.

De siste ukene har de afghanske sikkerhetsstyrkene kjempet en tøff kamp mot opprørerne i de sørlige delene av provinsen. Så mange som 100 kan være drept, og flere tusen sivile drevet på flukt i provinsen der Norge i en årrekke hadde ansvaret for sikkerheten.

Egentlig skulle norske styrker fortsatt vært i Faryab. Men i fjor vår fremskyndet toppledelsen for International Security Assistance Force (ISAF) sammen med afghanske myndigheter datoen for å trekke de norske soldatene ut av provinsen med flere måneder.

- Vi ble litt overrasket da vi hørte dette. Vi trodde vi skulle bli minst et halvt år til, sier utenriksminister Espen Barth Eide til VG i dag.

INTERAKTIV VG-GRAFIKK:Dette har skjedd i Faryab etter at Norge dro

Beslutningen om å trekke de norske soldatene ut av den urolige provinsen kom også overraskende på den tyske ledelsen i Regionkommando Nord, ISAFs øverste ledelse i Nord-Afghanistan.

VG kan i dag avsløre at beslutningen ble møtt med protester fra tyskerne.

De mente at konsekvensene ville bli alvorlige dersom de norske styrkene trakk seg ut allerede i fjor høst.

- Den tyske ledelsen for ISAF i Nord-Afghanistan ga uttrykk for at de syntes det gikk litt fort. Men både de og vi forsto logikken fra ISAF-ledelsen i Kabul, sier Eide, som var forsvarsminister da han fikk vite om beslutningen i april i fjor.

Bekymret for sikkerheten

I en serie artikler de siste dagene, har VG dokumentert flere av hendelsene i Faryab de siste månedene. I går sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til VG at hun var svært bekymret for sikkerheten i provinsen.

I fjor høst var det ikke bare tyskerne som var bekymret. Også fra Forsvaret i Norge skal det ha kommet innsigelser mot å trekke de norske soldatene ut før mer tydelige garantier for at de afghanske sikkerhetsstyrkene klarte å holde opprørerne i sjakk uten norsk hjelp.

- Dette er en beslutning som ble tatt av ISAF-ledelsen i Kabul sammen med afghanske myndigheter. ISAF ville konsentrere innsatsen rundt færre områder, hovedakser og mer befolkningsrike områder. De mente at afghanerne var i stand til å ta over, sier Eide.

- Var de fagmilitære rådene du fikk enige i at det var riktig å trekke ut styrkene i fjor høst?

- Forsvarssjef Harald Sunde er en av forsvarsministerens nærmeste militære rådgivere. Han var enig i beslutningen som ble tatt av ISAF-ledelsen, sier Eide.

Gradvis nedtrapping

Etter at de trakk seg ut fra Faryab, er de norske styrkene i Afghanistan samlet i Mazar-e Sharif og Kabul.

I AFGHANISTAN: Daværende forsvarsminister Espen Barth Eide. Foto: LISE ÅSRUD, Scanpix

- Vi visste at hoveddelen av styrkene skulle ut før 2014. Da kunne ikke hele ISAF bare bli stående til november det året, og plutselig dra hjem. Nedtrappingen må skje gradvis, i et tempo som blir bestemt av ledelsen for koalisjonen sammen med afghanske myndigheter. Det gjelder også den norske tilstedeværelsen, sier utenriksministeren.

Riktig å dra

Faryab har de siste månedene vært Nord-Afghanistans mest urolige provins. Forrige uke skal en av Norges mest fremtrendende samarbeidspartnere gjennom mange år og øverste sjef for hæren i Faryab, general Noor Mohammed Hamid, ha blitt skadet i kamper mot opprørere.

- Det er ingen overraskelse at volden øker når vi drar. Opprørerne vil selvfølgelig teste styrkeforholdet til de lokale styrkene. Det hadde skjedd uansett om vi hadde trukket oss ut om to år eller for to år siden, sier Espen Barth Eide.

- Så det var riktig å dra?

- Ja. Ingenting tilsier at det ikke var riktig å dra når vi gjorde. Det var riktig og viktig å dra. Hadde vi blitt lenger, hadde vi blitt en del av problemet, sier Eide.

INTERAKTIV VG GRAFIKK:Kidnappinger, kamper, drap og politiske konflikter - dette er Faryab etter at Norge dro