VG har i
en serie artikler rettet søkelys på situasjonen for afghanerne som har jobbet for de norske styrkene i Afghanistan -
som nå har søkt asyl i Norge.
Nå kommer gladmeldingen fra regjeringen: Alle asylsøknadene vil trolig bli ferdigbehandlet før nyttår.
- Jeg er helt sikker på at mange av disse sakene kommer til å bli avslått. Men det er også noen som vil bli innvilget, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet til VG Nett.
- Etterlater ingen i fare
Av
de om lag 100 som har søkt om asyl etter at de mistet jobben i september, er flere tolker som har jobbet tett sammen med norske soldater i en årrekke.
- Det er ikke aktuelt å etterlate noen afghanere i Afghanistan i fare etter at de har jobbet for norske interesser, sier Lønseth.
I gårsdagens VG gikk flere av tolkene ut og fortalte
om et liv i usikkerhet etter at de norske styrkene
trakk seg ut av Faryab, og tolkene og de andre lokalt ansatte sto uten jobb. Nesten samtlige av de lokalt ansatte som har jobbet for norske styrker i Faryab har nå søkt asyl i Norge.
- Det er ikke aktuelt å innvilge søknadene til alle som har hatt en eller annen jobb for Norge, eller innvilge alle slike søknader samlet. Alle sakene må behandles individuelt, sier Lønseth.
Ti får nye tolkejobber
I dag ble det også klart at ti av tolkene som har jobbet for Forsvaret i Faryab vil få tilbud om nye jobber som tolker for den skandinaviske politiopplæringsstyrken som sendes til Afghanistan i januar.
- Vi ønsker å benytte oss av opparbeidet kompetanse og relasjoner, og har derfor bestemt oss for å tilby ti av tolkene jobb for Police Advisory Team. De vil få kontraktene sine i uke 49 eller 50, og tilbud om å starte i jobben så fort de norske soldatene er på plass i Mazar-e Sharif i januar, sier pressetalsmann Harald Aamoth ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
- Tolkene er i en spesiell situasjon. Språket og lokalkunnskapen deres er vesentlige for at vi skal kunne gjøre jobben vår. Derfor har det vært viktig for oss å opptre på en så ryddig og god måte som arbeidsgiver i denne saken, sier Aamoth.
30 lokalt ansatte
Omtrent 70 norske menn og kvinner vil
delta i styrken som skal lære opp politiet i Balkh-provinsen nord i Afghanistan. De skal stasjoneres i Camp Nidaros, der det allerede jobber 21 lokalt ansatte afghanere - tre av dem som tolker.
- Dette er nok omtrent det antallet lokalt ansatte vi vil ligge på frem mot avviklingen av ISAF i 2014, sier Aamoth.
Det betyr også at de andre lokalt ansatte som gjennomførte asylintervjuer med UDI i Meymaneh før norske soldater trakk seg ut fra området, må sette sin lit til asyl i Norge - ikke nye jobber i Afghanistan.
- Det er viktig at vi er smidige. Det skulle bare mangle. De som har en berettiget fare for å bli forfulgt, skal vi ta vare på. Det er viktig for oss, sier Pål Lønseth i Justisdepartementet.
Departementene skal vurdere
Etter hvert som UDI har behandlet asylsøknadene, blir de automatisk sendt videre til Justisdepartementet.
- Vi har nær dialog med FD for å undersøke om det kan ligge utenriks- eller sikkerhetspolitiske interesser i enhver sak, for å se om det bør tas en annen konklusjon enn den UDI kommer med, sier Lønseth.
- Hvor langt har dere kommet?
- En del av sakene er allerede oversendt departementet fra UDI og noen sendes over i disse dager. Jeg tror UDI er mer eller mindre ferdig med denne prosessen. Det er et mål for oss å være ferdig før nyttår, sier Lønseth.
Kan klage
- Vil de som får avslag få mulighet til å klage?
- Ja, de vil ha samme type klageadgang som i asylsaker ellers, og få oppnevnt asyladvokat i en klageprosess. Men situasjonen er litt spesiell fordi det er Justisdepartementet som vil behandle disse sakene, sier Lønseth.
- Er saken omdømmemessig viktig for Norge med tanke på fremtidige utenlandsoppdrag?
- Ja. De som er i fare fordi de har jobbet for norske interesser i Afghanistan, skal vi ta vare på. Det er politikken vår, sier Lønseth.