Disse humanitære krisene har verden glemt

Meslinger finnes knapt i Norge. Vi har hatt vaksine mot sykdommen siden 1969 og vaksineprogrammer gjør at leger ikke regner sykdommen som en trussel mot norske barn.

I verdens fattige land er situasjonen en helt annen. Her dreper meslinger 15 barn hver time, hver dag, hver måned, hele året. Og det til tross for at en trygg og effektiv vaksine finnes.

Stor smittefare i flyktningleir

Det er særlig underernærte barn som smittes. Bor du i en flyktningleir er smittefaren ekstra stor. I tørre og varme området uten elektrisitet er det svært usannsynlig at du blir vaksinert, ettersom en dose meslingevaksine må oppbevares nedkjølt hele veien fra den produseres til den settes i armen på barnet som trenger den. Ellers er den ubrukelig.

Verdens glemte kriser

Hverken Norge eller resten av verdens nasjoner gjør nok for å stanse meslingedøden, mener Leger Uten Grenser, som i dag slipper sin årlige rapport om verdens glemte kriser.

Her setter de på agendaen de ti humanitære katastrofene som medier og publikum vet minst om, og verdens ledere gjør minst med.

- Over hele verden lider mennesker i glemte kriser. De har ingen stemme eller mulighet til å fortelle om urettferdigheten rundt dem. Vi er vitner til dette når vi ser barn dø av tuberkulose eller en svært vanskelig fødsel i Tsjad. For å gi dem muligheten til å bli hørt, gir vi ut denne rapporten, forteller Morten Rostrup til VG Nett.

Han har selv besøkt et dusin land på oppdrag for Leger Uten Grenser.

Frustrerende og trist

OPPDRAG: Her er Morten Rostrup på legeoppdrag under krigen i Libya. Dette bildet er fra redningsaksjonen i Misrata. Foto: TRISTAN PFUND/LEGER UTEN GRENSER/SCANPIX

Rostrup synes det er frustrerende at nordmenn knapt har hørt om mange av krisene som krever titusenvis av liv.

- Særlig rett etter hjemkomst fra innsats i en humanitær krise er det frustrerende og trist at andre nordmenn ikke engang vet hva som skjer i verden. Trøsten vår er at oppmerksomheten kan rettes mot disse krisene, slik at politikere og folk flest blir berørt, engasjert og bidrar til en forandring, sier han.

Media har et ansvar

Leger Uten Grenser mener media har en nøkkelrolle som den offentlige oppmerksomhetens portvokter.

- Når media skriver om humanitære kriser, engasjerer folk seg som givere, aktivister og opinionsdannere. Dette påvirker igjen politikere. Derfor er det underlig at media gir så mye plass til underholdning og kjendisstoff, mens mange av verdens kriser forbigås i taushet.

- Kroniske kriser er ikke nyheter

- Hvorfor får disse krisene så lite oppmerksomhet?

- Kriser som går over lang tid ser ikke ut til å ha nyhetsinteresse. Hvis noe skjer akutt og er spektakulært, som jordskjelv og tsunami, får det voldsom oppmerksomhet. Kroniske kriser, derimot, regnes til slutt som normalitet. Folk reagerer ikke og media dekker det ikke, fordi de føler seg bundet av nyhetsprinsippet som sier at en nyhet er et brudd i en tidslinje. Å akseptere en vedvarende krise som en normalitet er ekstremt farlig.

- Seks av de ti glemte krisene dere lister opp i år er de samme som i fjor. Er alle de glemte krisene seiglivete?

- Mange er det, fordi det er pågående konflikter, som i Øst-Kongo og Den sentralafrikanske republikk. Dessverre er det slik at selv om vi tok det opp i fjor, har oppmerksomheten ikke vært særlig større det siste året. Vi monitorerer hva som skrives om de ulike krisene i Norge og media gir spalteplass til kjendiser foran mange alvorlige humanitære kriser, sier han.

Årets oversikt

Her er Leger Uten Grensers ferske oversikt over verdens glemte humanitære kriser:

1. ØST-KONGO: 1,4 MILLIONER MENNESKER PÅ FLUKT

Krisen i dag: Tortur, tvangsarbeid, trakassering, voldtekt, væpnede angrep, drap og plyndring er blitt hverdagen for befolkningen i provinsene Nord- og Sør-Kivu. Spedbarnsdødeligheten er blant de høyeste i verden.

Krisens årsak: Den demokratiske republikken Kongo har vært rammet av flere tiår med konflikt. Det hele toppet seg i perioden 1998-2003, da nabolandene involverte seg i borgerkrigen som er blitt kalt «Afrikas verdenskrig». Krigen tok offisielt slutt i 2003, men landet befinner seg fremdeles i en dyp humanitær krise, med pågående kamphandlinger i Nord- og Sør-Kivu. I tillegg til volden sitter DR Kongo fast i en hengemyr av fattigdom, og landets helsevesen er akutt underfinansiert.

2. KVINNER I FATTIGE LAND MED FØDSELSSKADER

Krisen i dag: Minst to millioner kvinner i utviklingsland lever med fødselsskader, og mellom 50.000 og 100.000 nye kvinner rammes hvert år. Dette fører til sår, hyppige infeksjoner og noen får nyresykdom, noe som i verste fall resulterer i at de dør.

Krisens årsak: Kvinnene har ikke tilgang til god fødselshjelp på grunn av fattigdom og mangel på helsetjenester. En fødselsskade, eller fistel, oppstår når en kvinne med en lang og vanskelig fødsel ikke får hjelp av jordmor eller lege. Kvinnen får et hull mellom skjeden og endetarmen, eller mellom skjeden og urinrøret. Dette fører til ufrivillig lekkasje av urin og/eller avføring. Noen kvinner spiser og drikker så lite som mulig for å lekke mindre og blir underernærte og dehydrerte. Skader på nerver i beina gjør også at enkelte kvinner ikke klarer å gå. Mange blir forlatt av ektemennene og utstøtt av lokalsamfunnet.

FØDSELSSKADER: En fødselsskade, eller fistel, oppstår når en kvinne med en lang og vanskelig fødsel ikke får hjelp av jordmor eller lege. Foto: SARAH ELLIOTT/LEGER UTEN GRENSER

3. BURMA: 15.000 HIV-POSITIVE DØR ÅRLIG

Krisen i dag: Enkel og billig behandling kunne hjulpet titusenvis av Burmas 120.000 hiv-positive til et tilnærmet normalt liv.

Krisens årsak: Internasjonal somling og nasjonal svakhet. Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria stanset utbetalingene til hivbehandling i Burma fra 2006-2010. Da fondet igjen åpnet var det forventet at Burma skulle få økt finansiering, men pengestøtten fra internasjonale givere er fortsatt svært usikker. Samtidig mangler helsemyndighetene i Burma kapasitet og økonomi til selv å ta seg av hiv-pasientene. Per innbygger har Burma omtrent en tidel så mange leger som Norge.

4. MESLINGER DREPER 15 BARN HVER TIME

Krisen i dag: Meslinger er blant de fremste dødsårsakene blant barn, med blindhet, hjerneinfeksjon, alvorlig diaré, dehydrering og lungebetennelse som alvorlige komplikasjoner.

LIVSVIKTIG VAKSINE: Bildet er fra en vaksineringskampanje i Fizi i Den demokratiske republikken Kongo. I løpet av seks uker ble 120.000 barn vaksinert. Foto: HAAVAR KARLSEN/LEGER UTEN GRENSER

Krisens årsak: 95 prosent av meslingedødsfallene skjer i fattige land med dårlig utviklede helsevesen. I disse landene er det svært vanskelig å sørge for at vaksinene når fram til barna som trenger dem. Og når noen først blir syke, er det vanskelig å få tak i behandling. Meslinger smitter via hosting og nysing, og flyktningleirer øker risikoen for å bli syk.

5. ET LIV I SLUMMEN UTEN HELSETJENESTER

Krisen i dag: Forurensning, dårlig hygiene og elendige sanitære forhold fører til diaré, luftveisinfeksjoner og fare for meslinger og kolera blant mer enn 800 millioner mennesker som lever i slumområder.

Krisens årsak: Slumområder ligger ofte ved tidligere industriområder, noe som betyr at innbyggerne er utsatt for giftig avfall. Det er også stor mangel på latriner, ofte må hundrevis av familier dele på noen få. Systemer for avløp og avfall finnes oftest ikke, eller er elendige, noe som øker faren for dødelige, smittsomme sykdommer. Innbyggerne i slumområder blir ofte ekskludert og diskriminert av lokale aktører og myndigheter. Enkelte slummer har mange papirløse beboere, som dermed står uten rett på helsehjelp.

6. TSJAD HAR VERDENS HØYESTE MØDREDØDELIGHET

TSJAD: Alvorlig underernærte Khadidja Ousmane (20) fikk heldigvis fødselshjelp i siste liten på sykehuset i byen Am Timan, men hun fødte et dødt barn. Foto: LEGER UTEN GRENSER

Krisen i dag: I 2010 døde 5300 tsjadiske kvinner i barsel. I Norge var tallet fire.

Krisens årsak: Tsjads historie er preget av konflikt, fattigdom og politisk ustabilitet, noe som gjør tilgangen på helsetjenester svært vanskelig. Infrastrukturen i det store landet er dårlig. De senere årene har en stor strøm av flyktninger fra Darfurregionen i Sudan tatt seg over grensen til Tsjad, noe som har forverret situasjonen ytterligere. Tsjad har bare 220 kvalifiserte jordmødre, og over halvparten av dem jobber i hovedstaden N'Djamena. Dermed blir situasjonen nærmest håpløs for vordende mødre i resten av landet. Noen steder er veier og biler ikke-eksisterende, og under regntiden blir de veiene som finnes som sumper og det er umulig å komme frem med bil.

7. TUBERKULOSE DREPER 130.000 BARN HVERT ÅR

Krisen i dag: Barna kunne ha vært reddet hvis de fikk tilgang til vaksinering, testing og behandling.

Krisens årsak: Tuberkulose smitter med luftsmitte eller fjerndråpesmitte og bakterien sprer seg via nysing eller hoste. Smitten sprer seg derfor raskest der mennesker bor trangt. Legemiddelfirmaer prioriterer ikke å forske på og utvikle tuberkulosemedisiner for barn, fordi barna bor nesten utelukkende i fattige land, som anses som lite lukrative markeder. Foreldrene deres har ikke råd til å kjøpe dyre medisiner.

8. LIVSFARLIG VOLDSSPIRAL I PAPUA NY-GUINEA

Krisen i dag: Opp mot 55 prosent av kvinnene i landet sier at de er blitt tvunget til sex mot sin vilje, som regel av menn de kjenner. Halvparten av de gifte kvinnene sier at deres ektemenn har brukt vold eller trusler for å tvinge dem til sex.

VOLD MOT KVINNER I PAPUA NY- GUINEA: Pasienter venter på hjelp i Tari-sykehuset i Helaprovinsen. Opp mot 55 prosent av kvinnene i landet sier at de er blitt tvunget til sex mot sin vilje, som regel av menn de kjenner. Foto: FIONA MORRIS/LEGER UTEN GRENSER

Krisens årsak: Volden er ofte tolerert i lokalsamfunnet. Mye skjer dessuten i det skjulte. Siden det er få spesialiserte helsetjenester for kvinner og barn som har overlevd vold og voldtekt, er det mange som bare oppsøker hjelp når de er alvorlig skadet med benbrudd eller knivskader. Mangel på klart lederskap, veiledning og medisinsk ekspertise har ført til at helsetjenestene som tilbys ved familiesentrene på ingen måte er gode nok.

9. KRONISK KRISE I DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK

Krisen i dag: Konflikter har rast sammenhengende siden slutten av 1990-tallet og helsevesenet har raknet fullstendig. Forventet levealder er 48 år.

Krisens årsak: På tross av omfanget av krisen, og på tross av at den har pågått i mange tiår, får menneskene som lider lite oppmerksomhet og hjelp. Myndighetene i landet kutter i investeringene i helse, og det samme gjør internasjonale givere. Det er et fåtall hjelpeorganisasjoner i landet, og de som er der, er ikke i stand til å stanse krisen på egen hånd. Landet er fanget: ikke viktig nok til å få store bistandsmidler, ikke synlig nok til å få store nødhjelpspenger.

10. CHAGAS' SYKDOM I LATIN-AMERIKA

Krisen i dag: Chagas' sykdom tar livet av rundt 12.000 mennesker hvert år, og rundt åtte millioner mennesker er smittet av sykdommen - de fleste er fattige i Latin-Amerika.

Krisens årsak: Sykdommen forårsakes av en parasitt som overføres til mennesker via blodsugende insekter. Disse insektene lever gjerne i sprekker i veggene i leir- og stråhus. Sykdommen kan også overføres fra mor til barn og gjennom blodoverføring. Mange leger og sykepleiere er ikke klar over hva Chagas' sykdom er og helseklinikker på landsbygda mangler nødvendige tester og medisiner.

CHANGAS' SYKDOM: Sykdommen dreper 12.000 mennesker hvert år. Foto: MADS NISSEN/LEGER UTEN GRENSER