Norsk ISAF-topp: Mer uro etter at Norge dro

Det mener ISAF-operasjonssjef i Nord-Afghanistan - den norske obersten Dag Søberg - i et eksklusivt intervju med VG Nett.

- Vi har aldri hatt full kontroll i Faryab, og vi kommer aldri til å få det. Det hadde ikke vært mulig uansett hvor mange soldater vi hadde sendt dit mens vi fortsatt var der, og det kommer ikke til å være mulig uansett hvor mange soldater og politifolk afghanske sikkerhetsstyrker sender dit, sier Søberg.
- Hvorfor ikke?

- Historisk sett er Farayab en provins preget av lokale konflikter av ulik art som det er umulig å få full kontroll over. Slik har det vært i flere tiår, og slik vil det trolig også fortsette, sier Søberg.

Flere trefninger

Fra ISAFs hovedkvarter for Nord-Afghanistan, som ligger i gigantleiren Camp Marmal i Mazar-e Sharif, planlegger og styrer Søberg og hans kolleger alle de store militære operasjonene i Nord-Afghanistan. Han følger også operasjonene de afghanske sikkerhetsstyrkene gjennomfører på egenhånd.

- Etter at Norge trakk seg ut, har antallet trefninger og hendelser økt, spesielt i områdene sør og vest for Meymaneh. Det er dessverre ikke uventet. Taliban har nok ønsket å teste hvor langt de kan gå i forhold til de afghanske sikkerhetsstyrkene. Jeg tror opprørerne er overrasket over hvor hard motstand de har møtt, sier den norske obersten - som er en av svært få vestlige som har vært tilbake i Faryab etter at de norske soldatene trakk seg ut i slutten av september.

Denne uken offentliggjorde den uavhengige forskningsgruppen Afghanistan Analysts Network (AAN) en rapport om utviklingen i Faryab etter at de norske soldatene overlot sikkerhetsansvaret til afghanske sikkerhetsstyrker.

Den tegner et dystert bilde:

BLODIG: Denne lille gutten mistet faren sin i det voldsomme selvmordsangrepet i moskeen i Meymaneh i slutten av oktober. Foto: AP Photo/Qawtbuddin Khan/NTB Scanpix

**Taliban tar kontroll over stadig større områder. Nattestid kontrollerer de størsteparten av distriktene Almar, Qeysar, Ghowrmach, Qaramqul og Dowlatabad.

**Herfra styrer de angrep og forsøker å få fotfeste i og rundt provinshovedstaden Meymaneh.

**Henrettelser av stammeledere, ledere fra lokalpolitiet, religiøse ledere og andre nøkkelpersoner i provinsen blir stadig mer vanlig.

**Antallet trefninger mellom opprørere og sikkerhetsstyrker har økt kraftig, og skjer nesten daglig.

**Det samme har antallet angrep og trusler mot hjelpeorganisasjoner. Hjelpeorganisasjonene har ifølge rapporten begrenset reiseaktiviteten til et minimum på grunn av sikkerhetssituasjonen.

I flere e-poster og pressemeldinger sendt til VG Nett de siste ukene, skryter også Taliban av hvordan de til stadighet angriper og dreper soldater fra regjeringsstyrkene i Faryab-provinsen.

- Tallet har ikke eksplodert, men det har helt klart vært en økning etter at ISAF forlot provinsen, sier Søberg.

VGs RUNE THOMAS EGE KOMMENTERER:Hva skjer etter at Norge drar?

Det største og blodigste angrepet i Faryab-provinsens nyere historie - og årets dødeligste enkeltangrep i Afghanistan - skjedde bare tre uker etter at den siste norske soldaten forlot leiren i Meymaneh.

Blodig selvmordsangrep

OPERASJONSSJEF: Norske Dag Søberg (i midten) er en av svært få nordmenn som har vært tilbake i Faryab etter at norske soldater forlot provinsen i september. Her er han i Meymaneh i midten av november. Foto: PRIVAT

42 mennesker ble drept og 60 skadet da en selvmordsbomber sprengte seg selv utenfor en moské i sentrum av Meymaneh under avslutningen av den muslimske høytiden id al-adha.

- Det er en forferdelig hendelse, som nok satte en støkk i hele lokalbefolkningen. Men akkurat den typen selvmordsangrep er det nesten umulig å beskytte seg mot, sier Søberg.

Han og en liten gruppe tyske ISAF-soldater reiste til Meymaneh bare timer etter angrepet for å bistå den afghanske hæren.

- Jeg var imponert over hvor utrolig bra de håndterte en så stor hendelse så raskt. Da vi kom frem hadde de allerede gjort alt som var å gjøre. De hadde stabilisert de hardest skadede pasientene, og sendt flere videre til Mazar-e Sharif med helikopter. Det eneste vi trengte å gjøre, var å bistå dem med å frakte noen av de døde til sine familier i Mazar, sier Søberg.

EKSKLUSIVT:Se den afghanske hærens egne bilder fra blodbadet

Drepte skyggeguvernører

Angrepet var trolig en hevn på voldsomme kamper mellom opprørere og afghanske sikkerhetsstyrker i Miandara rett sør for Meymaneh to dager tidligere. Da ble Talibans skyggeguvernør for Faryab, Mullah Yar Muhammed, og Talibans operative leder for Nord-Afghanistan, maulawi Wali Muhammed, drept.

Også Talibans skyggeguvernører for de opprørerdominerte distriktene Almar, Qeysar, Kuhistan og Dowlatabad skal ha blitt drept i kampene.

- Det var nok et kraftig tilbakeslag for Taliban. Det gledelige er at denne operasjonen ble planlagt, koordinert, ledet og gjennomført av afghanerne selv. Det viser at de blir bedre og bedre i stand til å ta ansvar for sin egen sikkerhet, sier Søberg.

Ifølge AAN hevder lokalt politi at så mange som 600 talibankrigere deltok i kampene i slutten av oktober. Det er det samme tallet brigader Noor Mohammad Hamid, den øverste sjefen for den afghanske hæren i Faryab, overfor VG Nett har anslått befinner seg i Faryab.

- Det er nok et noe overdrevet tall. Selv om vi har trukket oss ut fra provinsen, har vi en viss oversikt over det som skjer der, sier Søberg.

- Opprørere og kriminelle har alltid hatt kontroll over områdene sør og vest for Meymaneh på nettene. Men det stemmer nok at de har prøvd å spre seg til nye områder. Ved flere anledninger har de blitt slått kraftig tilbake av afghanske sikkerhetsstyrker, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

SIVILE OFRE: Syv sivile afghanere, flere av dem kvinner og barn, døde da denne minibussen kjørte på en veibombe sør for Meymaneh i sommer. Første halvår i år døde flere sivile i Faryab enn i hele resten av Nord-Afghanistan til sammen. Foto: KHAAMA PRESS

Henrettelser og trusler

Maulawi Bismullah Haqyar, en skriftlærd og leder for koranskolen i Deh Saidan, var raskt ute med å fordømme selvmordsangrepet i Meymaneh. Han la også skylden på den pakistanske etterretningsorganisasjonen ISI. 9. november ble han henrettet i Meymaneh sentrum.

Ifølge AANs rapport, er han bare den siste av flere prominente personer i Faryab som har blitt truet eller drept de siste månedene.

Rapporten skriver også om den økte trusselen mot hjelpeorganisasjoner i den øde og lutfattige provinsen.

11. oktober, mindre enn to uker etter at de norske soldatene dro, tok bevæpnede menn seg inn i kontorene til en hjelpeorgansisasjon i Kuhistan, bare 150 meter fra distriktsguvernørens kontor. Ifølge rapporten åpnet de ild, og såret minst tre lokalt ansatte hjelpearbeidere. Andre steder i provinsen skal hjelpearbeidere har blitt truet, og tatt som gisler, hevder AAN.

I Gorzab i Shirin Tagab-distriktet skal tre lokalt ansatte hjelpearbeidere ha blitt kidnappet i midten av oktober. De ble sluppet fri etter heftig

19. oktober skal også to ingeniører som jobbet med et veiprosjekt nord i Faryab ha blitt kidnappet, ifølge AAN.

- Ikke samlet eller sterke nok

Selv om andre rapporter har pekt på at afghanere flest i Nord-Afghanistan mener at sikkerhets- og livssituasjonen har blitt bedre de siste årene, advarer AAN mot utviklingen etter at Norge dro.

- Hvis de ansvarlige myndighetene ikke oppfyller de grunnleggende sikkerhetsbehovene til de lokale innbyggerne og gjennomfører kraftige tiltak, kan Taliban utvide nettverket sitt til den økonomisk svært viktige grenseovergangen Aqina, skriver de i rapporten.

Likevel er Søberg optimistisk.

- Det var ventet en økning nå like etter at de afghanske sikkerhetsstyrkene tok over ansvaret. Jeg tror vi må vente å se hva som skjer når «kampsesongen» er i gang igjen til våren. Vi må også huske at Taliban i Faryab ikke er noen samlet bevegelse. Det er for det messe en rekke løst organiserte grupperinger med kriminelle og etniske motiver som samarbeider med den som gagner dem der og da. Også samlet er de for få for å utfordre de afghanske sikkerhetsstyrkene permanent, mener operasjonssjefen.