Hovedinnhold

Slik skal frigjøringen markeres

De seiret over dødsleiren

AUSCHWITZ (VG) 70 år etter er de tilbake i Auschwitz. Johnny og Igor overlevde tidenes forbrytelse mot menneskeheten.

Denne saken handler om:

Tirsdag 27. januar er det på dagen 70 år siden soldatene fra Den røde armé rullet tanksen gjennom portene i Auschwitz. 

Her ble de møtt av et grufullt syn. Hauger av sko, briller og kofferter fra over en million mennesker som ikke lenger var i live. Stanken av død fra krematoriene, og gasskamrene som hadde gjort det mulig å gjennomføre massedrapene i en industriell skala.

Og blant de døde: 7000 utsultede mennesker som hadde overlevd mot alle odds.

60.000 av fangene hadde blitt tvunget videre til nye fangeleire. Totalt regner man med at rundt 200.000 personer overlevde marerittet i Auschwitz.

Viser tatoveringer

To av dem var Igor Malickiy (91) og Johnny Pekats (84). En 21-åring fra blokk 17 og en fjortenåring fra blokk 8.

Begge var tilbake i Auschwitz mandag, og de hilste hjertelig på hverandre – selv om de ikke kunne huske hverandres ansikter.

– Det er første gang jeg har møtt en som var her samtidig som meg, sier Pekats.

De tar hverandre i hånden, men snakker ikke samme språk. Igor pekker på sin venstre underarm og trekker jakken opp slik at tatoveringene med hans fangenummer kommer til syne. Johnny svarer med å vise sin tatovering.

<p>TATOVERT: Noen av de få barna som overlevde Auschwitz viser fram de tatoverte fangenumrene sine til fotografene fra den russiske hæren.</p><p><br/></p>

TATOVERT: Noen av de få barna som overlevde Auschwitz viser fram de tatoverte fangenumrene sine til fotografene fra den russiske hæren.


Foto: Ho, REUTERS

De siste som kan fortelle

Nummeret på underarmen var tyskernes måte å kontrollere hvem fangene var. De hadde ikke lenger et navn, de var ikke lenger mennesker.

Rundt 300 overlevende kommer hit til Auschwitz tirsdag for å minnes Holocaust og massedrapene.

70 år etter frigjøringen begynner selv de yngste overlevende å bli gamle.

– Det er det siste store jubileet vi kan minnes med en større gruppe overlevende, sier museumsdirektøren i Auschwitz-Birkenau, Piotr Cywinski.

I Auschwitz 1, den opprinnelige delen av den enorme utryddelsesleiren, går små grupper bestående av én overlevende og deres nærmeste familiemedlemmer. De vil fortelle og dele mens de fortsatt kan.

VG PLUSS: Eva og Miriam (10) var Dr. Mengeles forsøkskaniner

<p>RØMTE: På spektakulert vis klarte Kazimierz Piechowski (95) å rømme fra konsentrasjonsleiren i 1942. Mandag var han tilbake for å fortelle.<br/></p>

RØMTE: På spektakulert vis klarte Kazimierz Piechowski (95) å rømme fra konsentrasjonsleiren i 1942. Mandag var han tilbake for å fortelle.

Foto: Andrea Gjestvang

Rømte fra Auschwitz

Kazimierz «Kazek» Piechowski (95) kommer mot oss under den historiske «Arbeit macht Frei»-porten. For ham har akkurat denne porten et langt lystigere minne enn for de fleste andre.

Den polske speideren ble tatt til fange av nazistene og ble en av Auschwitz' aller første fanger i 1940. To år senere la han en listig plan: Sammen med tre kamerater stjal de nazistenes uniformer og kommandantens bil.

På utrolig vis klarte de å overbevise portvaktene om at de var høyerestående offiserer, og var fire av bare 144 fanger som klarte å rømme fra Auschwitz.

VG PLUSS: Les Kazeks utrolige historie om flukten

Minnedagen

Tirsdag er det den internasjonale minnedagen for Holocaust, og en rekke statsledere er ventet til Polen og konsentrasjonsleiren.

Fra Norge reiser de to overlevende Edith Notowicz (86) og Herman Kahan (89). Begge kom opprinnelig fra Ungarn, men har bodd i Norge etter krigen. Også kronprins Haakon og statsminister Erna Solberg deltar på markeringen tirsdag ettermiddag.

Det samme gjør blant andre President François Hollande (Frankrike), kronprinsesse Victoria (Sverige), kronprins Frederik (Danmark), Kong Willem-Alexander og Dronning Maxima (Nederland) og president Joachim Gauck (Tyskland).

Under 60-årsmarkeringen deltok Russlands president Vladimir Putin, men han sender nå sin stabsjef. Russland og Polen har havnet i munnhuggeri om frigjøringen av konsentrasjonsleiren.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks