Hovedinnhold

Afghanistan-returene: Ble ikke trodd i UDIs alderstest

<p>BLE IKKE TRODD: Ali Jafari, Ali Muhamedi, og Mahdi Heidari ble testet av UDI og ble ikke trodd på at de var mindreårige.</p>

BLE IKKE TRODD: Ali Jafari, Ali Muhamedi, og Mahdi Heidari ble testet av UDI og ble ikke trodd på at de var mindreårige.

Foto: Helge Mikalsen, VG
KABUL (VG) Drømmen om et liv i Norge tok slutt da de ikke ble trodd på at de var under 18 år gamle. Nå vil alle tre flykte videre fra Afghanistan.

Denne saken handler om:

Alderstestene som Utlendingsdirektoratet (UDI) benytter er svært omstridte. Legen som utfører dem har fått fått kraftig kritikk, men UDI står fast på vurderingene.

For Ali Muhamedi, Ali Jafari og Mahdi Heidari ble disse testene avgjørende for at retur til Afghanistan kunne iverksettes, ettersom Norge ikke returnerer enslige, mindreårige.

<p>I AFGHANISTAN: Nilas Johnsen og Helge Mikalsen (foto).</p>

I AFGHANISTAN: Nilas Johnsen og Helge Mikalsen (foto).

«Vil ikke ha unge afghanske gutter»

De to førstnevnte opplyser selv at de er 17 år gamle, mens UDIs test konkluderer med at de er 19. Mahdi sier at han nylig har fylt 18, mens UDI mener at han er nærmere 20.

Les også: Afghansk minister ber Norge slutte å deportere mindreårige

– Jeg var jo 16 år da jeg tok den testen, og derfor var jeg helt ubekymret da de sjekket tennene og hendene mine. Jeg forstår ikke hvorfor UDI tror at jeg er eldre enn jeg er, sier Ali Muhamedi, som er den av de tre som ser yngst ut med det blotte øye.

– Jeg vet hvorfor de ikke trodde på min alder: Så de kunne sende meg hit. De vil ikke ha unge afghanske gutter i Norge, sier Ali Jafari.

<p>ALDERSTESTET: Ali Jafari, oppgir alder: 17, UDI-test: 19.</p>

ALDERSTESTET: Ali Jafari, oppgir alder: 17, UDI-test: 19.

Foto: Helge Mikalsen, VG

Mahdi, som ser eldre ut enn de to andre, sier han ser slik ut siden han har jobbet i en mursteinsfabrikk siden han var ti år gammel.

– Foreldrene mine er døde, og siden jeg var liten bodde jeg med storesøsteren min og svogeren, som tok meg ut av skolen og satte meg i arbeid, forteller han.

– Huden ser gammel ut når man har jobbet i flere år med de vedfyrte ovnene på et slikt sted, sier Mahdi.

<p>ALDERSTESTET: Ali Muhamedi, oppgir alder: 17, UDI-test: 19.</p>

ALDERSTESTET: Ali Muhamedi, oppgir alder: 17, UDI-test: 19.

Foto: Helge Mikalsen, VG

AFGHANISTAN-RETURENE

  • Utlendingsdirektoratet (UDI) mener det generelt er trygt å returnere asylsøkere med endelig avslag til den afghanske hovedstaden Kabul.
  • UDIs vurdering er at alle distrikter i Afghanistan har trygge områder. Den vurderingen ble endret i 2016.
  • Som et resultat av den nye vurderingen, økte antallet returer til Afghanistan kraftig: Norge sendte totalt 613 personer i fjor.
  • Av disse reiste 203 assistert med IOM, mens 408 ble uttransportert av Politiets utlendingsenhet (PU).
  • E-tjenesten i Norge har nylig konkludert med at Taliban styrker seg i hele Afghanistan.
  • Du kan lese UDIs vurdering for Afghanistan her.

Afghanistan-returene: De ble eksempler på «norsk strenghet»

Uten familie

Hva som stemmer, UDIs alderstest eller det de unge mennene selv forteller, er ikke mulig å avgjøre via dokumenter: Ingen av dem har fødselsattester.

Dette har de tre til felles: Ingen av dem har familie i Kabul; de har alle bodd flere år som flyktninger i Iran; de drømte om å gå på skole, finne trygghet og et nytt liv i Norge.

Og: Ingen av dem vil bli i Kabul. De planlegger å flykte til Tyrkia, for å se hvor de kan dra etter det.

– Jeg må finne en måte å tjene penger på. Så drar jeg til Iran og videre til Tyrkia. Tjener jeg nok drar jeg tilbake til Norge og søker en gang til, sier Ali Jafari.

Føler seg hjemløs

<p>ALDERSTESTET: Mahdi Heidari, oppgir alder: 18, UDI-test: 20</p>

ALDERSTESTET: Mahdi Heidari, oppgir alder: 18, UDI-test: 20

Foto: Helge Mikalsen, VG

Han bor hos venner i Kabul, en uke ett sted, neste uke et annet, forteller han. De to andre bor i et «safe house» for unge, returnerte flyktninger, opprettet av «Afghanistan Migrants Advice and Support Organization».

– Jeg føler at jeg ikke hører hjemme noe sted. I Afghanistan er jeg ikke trygg. I Iran hadde jeg ingen rettigheter. I Norge var jeg uønsket og ble sendt ut, sier Ali Muhamedi.

Afghanistan-returene: Sendt til Kabul samme dag som terrorangrep

– Verst for barn og unge

Det er ett telefonnummer de returnerte fra Norge som VG har møtt setter sin lit til, og det er til den nevnte «Afghanistan Migrants Advice and Support Organization».

Organisasjonen ble opprettet av Abdul Ghafoor i 2014, som selv var blitt returnert til Afghanistan fra Norge. Siden har han hjulpet over 200 returnerte migranter fra europeiske land, de fleste av dem norske.

<p>HJELPER RETURNERTE: Abdul Ghafoor i «Afghanistan Migrants Advice and Support Organization».</p>

HJELPER RETURNERTE: Abdul Ghafoor i «Afghanistan Migrants Advice and Support Organization».

Foto: Helge Mikalsen, VG

Det de returnerte sliter mest med, er å skaffe jobb og bolig i Kabul, der de færreste har noe nettverk, forklarer Ghafoor.

– I et land som Afghanistan, der mistroen mellom folk er meget sterk, så er man ingenting uten slekt og sosiale nettverk, sier Ghafoor.

– Aller vanskeligst er det for barn som ikke kjenner Afghanistan i det hele tatt. For de unge guttene som er alene uten familie er det også veldig tøft. Derfor tilbyr vi et bosted til de mest sårbare, fortsetter han.

Les også: Norske spesialsoldater om Kabul: De vi slåss mot kjemper til døden

«Mindre trygt nå»

Terje Watterdal i Afghanistankomiteen forteller at sikkerhetssituasjonen i både Kabul og Afghanistan er blitt forverret de siste to årene.

– Både Kabul og Afghanistan er mindre trygt nå, da flere returneres, enn slik sikkerhetssituasjonen var for noen år siden. På det tidspunktet var returtallene lave fordi Afghanistan av UDI ble ansett som for utrygt, påpeker Watterdal.

– Det henger ikke på greip og er en merkelig utvikling. Det kan se ut som at politisk nøytrale UDI lar seg påvirke av politiske føringer, fortsetter han.

Les hele intervjuet med Afghanistan-komiteen her.

<p>KRITISK: Terje Watterdal i Afghanistankomiteen mener det er mindre trygt i Afghanistan enn for noen år siden, og er forundret over at UDI drar motsatt konklusjon.</p>

KRITISK: Terje Watterdal i Afghanistankomiteen mener det er mindre trygt i Afghanistan enn for noen år siden, og er forundret over at UDI drar motsatt konklusjon.

Foto: Helge Mikalsen, VG

UDI: Vår egen vurdering

UDI avviser på det sterkeste påstanden om at de har latt seg påvirke av politiske føringer:

– Før februar 2016 hadde vi en annen tilnærming til Afghanistan-sakene. Da la vi til grunn at mange provinser var for usikre til at noen kunne pålegges å returnere dit. Mange asylsøkere fra disse områdene ble derfor henvist til såkalt internflukt i Kabul, selv om de kom fra andre områder, svarer Dag Bærvahr, fagsjef i UDI.

– Justeringen vi på eget initiativ har gjort etter februar 2016 innebærer at noen av søkerne som tidligere ville blitt henvist til internflukt i Kabul nå får avslag fordi vi mener de kan returnere til hjemstedet sitt, fortsetter han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks