Irland er Europas svar på Silicon Valley

Silicon Valley utenfor San Fransisco er verdens it-hovedstad. Her ligger hovedkvarteret til Google, Apple, Facebook og en rekke andre it-giganter, og som følge av teknologitettheten har gründerånden gode kår.

I over et tiår har Irland sett til California for å lære hvordan bli en IT-hub. Lav selskapsskatt, gunstige visumregler for gründere og et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia har gitt resultater.

Stjeler markedet

Landet som var blant de største bidragsyterne av immigranter til USA på 1800-tallet er nå blitt Europas brohode for de største it-selskapene fra USA.

- Vi stjeler markedet fra Berlin, London og en rekke andre hovedsteder i Europa. De tiltrekker seg små gründermiljøer, men du finner ikke de store gutta der. De holder nemlig til her, sier Barry O'Dowd fornøyd.

Han er administrerende direktør i Investment and Development Agency (IDA), landets offentlige byrå med ansvar for å tiltrekke seg utenlandske selskaper.

- Vi er et engelsk-talende EU-land, med en ung arbeidsstyrke og lave ansettelseskostnader. Det gir oss konkurransefortrinn, sier han.

EUs laveste selskapsskatt

I tillegg har Irland EUs laveste skattenivå for bedrifter, på kun 12,5 prosent. Til sammenligning er selskapsskatten i USA 35 prosent og i Norge 28 prosent.

Skattenivået har blitt sterkt kritisert av andre EU-land. Frankrike og Tyskland mener det undergraver en rettferdig konkurranse internt i unionen og mener det diskvalifiserer irene fra økonomisk krisehjelp. Den skakkjørte irske økonomien trenger all hjelp den kan få og irene svarte på kritikken ved å øke selskapsskatten fra 10 til 12,5 prosent i 2010.

- Ville ikke Irland tjent mer på å heve selskapsskatten ytterligere?

- Nei, skattenivået er en del av vår merkevare. Skatten er lav, men systemet er gjennomsiktig, sier O' Dowd kompromissløst.

Ifølge IDA har utenlandske selskaper bidratt med 150.000 nye arbeidsplasser til landet. Inkluderer man alle sektorer relatert til disse selskapene, er tallet en halv million arbeidsplasser. Det er mye for et land med 4,5 millioner innbyggere.

- Siden vi er fattige på naturressurser, har vi investert i mennesker. Utdanning, næringsklynger, nye trender og måter å integrere alt dette på har vært vårt satsingsområde, sier O'Dowd.

I oktober var Dublin vertskap for Dublin Web Summit, Europas største konferanse for it-selskaper i startgropa, og Founders, en lukket samling av verdens fremste teknologi-gründere, hvor VG var til stede som eneste avis i Norden.

- Norge er dårlig på å bygge nettverk

Anders Mjåset, grunnlegger av Mesh, Norges første gründerlab, mener vi har mye å lære av Irland.

- Irene tenker helhetlig om innovasjon og gründerskap. Både politikerne, næringslivet og virkemiddelapparatet skaper møteplasser, bygger nettverk og tilbyr starthjelp for nye virksomheter på en helt annen måte enn vi gjør, sier han.

NETTVERK: Anders Mjåset (foran til venstre) har startet gründerlaben Mesh for å hjelpe norske gründere å denne nettverk. Her sammen med daglig leder Audun Ueland (foran) og Kristi Toth. Bak står noen av de rundt 50 gründerne som har Mesh som arbeidssted. Foto: FOTO: EIVIND GRIFFITH BRÆNDE/VG

Selv sammenlignet med våre naboland, faller Norge gjennom, mener Mjåset.

- For halvannet år siden besøkte jeg gründermiljøene i Silicon Valley og New York. De kjente til oppstartsaktiviteten i København, Stockholm og Helsinki, men de spurte om Reykjavik før Oslo. Det er et alarmsignal, sier han.

- Et veldig viktig poeng er at våre naboland jobber aktivt for å tiltrekke seg folk utenfra og bygge internasjonale nettverk. I Norge er vi ofte oss selv nok, sier han.

- Norge må bli verdens beste
Førsteammanuensis Amir Sasson ved BI er ekspert på næringsklynger og jobbet i Irland i 2006-2008. Han er kritisk til lav skatt som insentiv for å tiltrekke seg utenlandske selskaper.

- Skatteregimet er en dårlig strategi fordi selskapene som tiltrekkes av det vil være de første til å dra når andre land tilbyr noe som er litt bedre. Lav skatt er enkelt å kopiere, slik Øst-Europa har gjort i kampen om internasjonale selskaper, sier han.

Han legger til at lavlønnsmotiverte selskaper var de første som forsvant fra Irland når inntoget av utenlandske firmaer førte til rift om arbeidsstyrken og lønningene skjøt i været.

- Kan Norge lære noe av Irland?

- Torger Reve og jeg argumenterer for at Norge kan tiltrekke seg selskaper, eiere og ansatte ved at kunnskapsbasen innen spesifikke industrier er i verdensklasse og benyttes produktivt. Dette har gang etter gang vist seg å være en avgjørende variabel når utenlandske selskaper etablerer seg i Norge, og er langt mer bærekraftig enn Irlands modell, sier han.