Hovedinnhold

Voldtektssaken som opprører Norge

Voldtektssaken fra Hemsedal ryster Norge. Bak raseriet ligger frykten for at det skal være fritt fram å dope ned unge jenter for så å utnytte dem.

Domstolen frikjente de tre voksne mennene som sto tiltalt for å ha gruppevoldtatt den da 18 år gamle Andrea Voll Voldum. Flertallet, alle fagdommerne og en lekdommer, mente de tre mennene var skyldige. Men flertallet var ikke stort nok; det var tre andre lekdommere som stemte for frifinnelse. Folkets representanter.

Dette har ført til en mobilisering i den uregjerlige folkedomstolen. Voldum publiserte navnene på de tre mennene i sosiale medier. Der koker det nå. Mennene mottar trusler og hets. Frifinnelsen blir diskutert i alle samfunnslag, og fordømt av mange.

Selv statsråder og stortingsrepresentanter gir uttrykk for at de er opprørte. Dette er høyst uvanlig. Det bryter med alle prinsipper for domstolenes uavhengighet, med maktfordelingsprinsippet og med politikkens skikk og bruk.

Dødelig dose

Norge er en rettsstat. Vi kan aldri tillate selvtekt; at borgerne tar loven i egne hender. Regelen er klar: Alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Slik må det også være i denne saken. Men det betyr ikke at vi ikke kan diskutere selve dommen, premisser og begrunnelse, saksbehandling og partenes vurderinger.

I saken fra Hallingdal er det enighet om mye av det som har skjedd. Mennene innrømmer å ha gitt henne dop, og de innrømmer å ha hatt sex med henne. Alle tre. Vitner forteller om en helt neddopet ungjente som ble båret som en «potetsekk» ut av taxien og inn i hytta av en av de tre voksne mennene.

Les også: De har tatt fra meg noe jeg aldri får tilbake

Det springende punktet er hvordan mennene oppfattet det som skjedde mellom dem og den unge jenta. De viktigste opplysningene er altså ikke omstridt; neddopingen, jentas tilstand da de kom til hytta, eller at alle de tre voksne mennene hadde sex med henne på omgang. Men de tre lekdommerne som frikjente mennene er usikre på om mennene forsto at hun ikke ville. Om de forsto at en tenåringsjente de selv hadde gitt så mye dop at Folkehelsas vitne mente det kunne være en dødelig dose, ikke ønsket å være med på det som skjedde.

Grov uaktsomhet?

Det er ulike grader av skyld i straffeloven. Flertallet av dommerne mener de tre burde dømmes for forsett, altså at de visste hva de gjorde og ønsket det slik. Mindretallet, som avviser at det var forsettlig, drøfter ikke en gang om det var grovt uaktsomt, altså at de burde ha forstått at jenta ikke ville, og at de tvang seg på henne mot hennes vilje.

Dette er en svakhet ved dommen. Bestemmelsen om grovt uaktsom voldtekt ble i sin tid innført nettopp for å dekke de sakene der offeret har vært så ruset at det er vanskelig å gjøre motstand, men det burde være åpenbart at hun ikke ønsket å ha sex.

Dette burde vært drøftet av de tre lekdommerne, mener både jusprofessor Hans F. Marthinussen og en av Norges tyngste forsvarere, John Christian Elden. Denne mangelen kan ses som en klar saksbehandlingsfeil, og Elden og Marthinussen mener at statsadvokaten ut fra dette kunne anket saken videre til Høyesterett. I så fall kunne vår høyeste domstol gått inn i saken. Et mulig utfall kunne vært at Høyesterett opphevet dommen og sendte den tilbake til lagmannsretten igjen for en ny behandling. Nå er det for sent. Riksadvokaten har godtatt dommen, og den er rettskraftig.

Det er underlig dersom påtalemyndigheten i en sak som dette, som er så sterkt i strid med den allmenne rettsfølelsen, ikke har lett etter alle muligheter for å få prøvd saken fullt ut. Det er kritikkverdig dersom fagdommerne ikke har tatt opp spørsmålet om grov uaktsomhet på egen hånd, eller aktor ikke har drøftet dette i sine innlegg til retten.

Følg oss på Facebook: VG Meninger

Strenge beviskrav

Utfallet av saken har åpenbart ikke vært opplagt. Selv om de tre voksne mennene ble frikjent to ganger i lagmannsretten, stemte alle fagdommerne for domfellelse. Det var lekdommere, altså vanlige folk, som stemte for å frifinne dem. Fagdommerne mente hele veien at bevisene var tunge nok til å kjenne de tre mennene skyldig i gruppevoldtekt.

Det kan ofte være vanskelig å bevise at en voldtekt har funnet sted. Særlig hvis partene kjenner hverandre. Det finnes sjelden vitner til det som har skjedd. Som i denne saken, står ofte ord mot ord - var det frivillige eller ikke?

Kravene til bevis i straffesaker, også i voldtektssaker, er svært strenge. Slik må det være. Derfor opplever mange kvinner det som om de ikke blir trodd, også i de tilfellene der dommerne antagelig tror på dem, men ikke finner bevisene tunge nok. En frifinnelse av en påstått voldtektsmann oppleves ofte av kvinnen som et nytt overgrep.

Les også: Noe er riv ruskende galt med det norske rettssystemet

Men det er vanskelig å finne en vei rundt dette. I en straffesak må bevisene være sterke nok til å dømme. Det må gjelde i alle saker, også når det gjelder voldtekt. Men da må vi samtidig kunne forvente at myndighetene tar alle nødvendige skritt for både å ivareta offeret og de tiltaltes rettssikkerhet. Vi vet at det ikke alltid skjer.

Sterk og modig

Det er umulig å vite om en ny behandling av denne saken ville endt på samme måte. Mennene er dømt til å betale jenta 300.000 kroner i oppreisning for å ha forvoldt henne skade. Men de er kjent uskyldig i selve straffesaken, og må ses som det. Likevel - noe av raseriet som brer seg, handler om at unge jenter, foreldre, besteforeldre, kjærester og brødre nå frykter at menn kan dope ned og utnytte ungjenter, uten straff.

Voldum sto frem med sin historie blant annet for å advare andre. Det er sterkt og modig. Hun har gitt et viktig bidrag til den vanskelige debatten om voldtekt, lov og rett. Vi vet at det har kostet. Vi har mye å takke henne for.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger