Hovedinnhold

Venezuela: Latin-Amerikas yngste diktatur

<p>SITTER FENGSLET: – Leopoldo López er omstridt både i og utenfor Venezuela. Analysen han nesten sto alene om derimot, var helt korrekt: opposisjonen kjempet mot et diktatur, skriver kronikkforfatteren.</p>
<p><b>Bildet</b>: Her blir opposisjonslederen Leopoldo López fengslet i 2014. Tre år etter, sitter han fortsatt fengslet.</p>

SITTER FENGSLET: – Leopoldo López er omstridt både i og utenfor Venezuela. Analysen han nesten sto alene om derimot, var helt korrekt: opposisjonen kjempet mot et diktatur, skriver kronikkforfatteren.

Bildet: Her blir opposisjonslederen Leopoldo López fengslet i 2014. Tre år etter, sitter han fortsatt fengslet.

Foto: Jorge Silva, Reuters
Det er slutt på debattene som Hugo Chávez var gjenstand for. I fjor ble det venezuelanske diktaturet et faktum.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LEIV MARSTEINTREDET, førsteamanuensis UiO og UiB

Tre år etter de store protestene mot Maduro-regjeringen i februar 2014 så erklærte Freedom House i år Venezuela et ikke-fritt, eller autoritært regime. Det er slutt på debattene som den karismatiske og omstridte President Hugo Chávez (1998-2013) var gjenstand for. Etter hans død tok det tre år før skinnet av demokrati var borte. Det har vært et raskt og brutalt fall for et regime som lanserte seg som en demokratisk revolusjon i Latin-Amerika.

<p>LEIV MARSTEINTREDET, førstemanuensis UiO og UiB.</p>

LEIV MARSTEINTREDET, førstemanuensis UiO og UiB.

Foto: PRIVAT

Debattene rundt Chávez' Venezuela var omfattende. Kritikerne hevdet at det var lite igjen av maktfordeling og det liberale demokratiet, støttespillerne viste til Chávez overlegne seiere i valg etter valg og at folkestyret var styrket. Etter hans død i 2013 derimot, har det gått fort nedover økonomisk, sosialt, og politisk.

Kommentar: Venezuelanere sulter

Avkledningen av Venezuelas demokratiske legitimitet

Særlig tre hendelser har avkledd demokratiet i Venezuela. Det startet med den omstridte Leopoldo López.

Protestene i 2014 var en spontanreaksjon på arrestasjonen av en gruppe protesterende ungdommer i Táchira og Miranda. Den kjente opposisjonspolitikeren Leopoldo López ledet etter hvert an i kravet om å avsette president Maduro. Ungdom, særlig studenter, protesterte mot forverrede økonomiske og sosiale kår, og det de oppfattet som et stadig mer autoritært regime som de hevdet hadde jukset seg til presidentmakten i valget etter Chávez' død.

López hevdet han og studentene kjempet mot et autoritært regime, og at politisk kamp gjennom valg og demokratiske institusjoner var nytteløst - kun folkelig motstand i gatene kunne felle regjeringen. Riktignok tapte opposisjonen støtte etter protestene som gikk langt over streken med blokader av gater, til tider hærverk og både tilsiktet og utilsiktet vold. Protestene splittet også opposisjonen.

Matkrise i Venezuela: Dreper flamingoer og truede dyrearter

Mot López sin strategi sto Henrique Capriles som tapte valget mot Maduro i 2013, og store deler av opposisjonskoalisjonen MUD (Bevegelsen for Demokratisk Enhet). Capriles insisterte på å bruke demokratiske institusjoner og valg for å vinne makten. Den moderate fløyen av MUD hadde lært av kupp-fadesen i 2002 og boikotten av parlamentsvalget i 2006.

Reportasje: Total helsekrise i Venezuela (krever innlogging)

Det var likevel myndighetenes handlinger som vekket den jevne venezuelaner. Protestene eksploderte og samlet til sammen ca. 800.000 personer i flere byer. Myndighetene overreagerte. Ca. 3400 ungdommer ble arrestert, mange ble gjenstand for tortur, over 800 skadede og 43 personer døde. Mens protestene var mange under Chávez så utartet de sjelden eller aldri til vold (unntaket er kuppet i 2002).

Regimet under Chávez' ledelse sto fjellstøtt og kunne tillate dissens, mens opposisjonen var demotivert i kampen mot en som var dem overlegen. Under Maduro, derimot, førte usikkerheten til at dissens ikke lenger kunne tolereres, og i møte med en oppildnet opposisjon, ble politiske ytringer møtt med vold.

Regimets autoritære karakter var blitt framprovosert.

Visste du?: Mens Venezuela kollapser, blomstrer Bolivia

Avkledningen av rettsstaten

Den påfølgende rettssaken mot López var den andre hendelsen som avkledde demokratiet i Venezuela.

For López var protestene ikke kun basert på en tro om at han kjempet mot et diktatur, men også et ledd i kampen for å bli ubestridt leder i opposisjonen og president i Venezuela. Han ble en større trussel for regjeringen enn Capriles, og ble arrestert. Trolig til overraskelse for alle, insisterte myndighetene på å kjøre rettssak mot ham, og etter en vits av en rettssak ble han dømt til 13 års fengsel for oppvigleri og for å ha forårsaket volden under protestene.

Hugo Chávez: Fyrtårnet sluknet, igjen

López, som manet til ikke-voldelig motstand, var selvsagt uskyldig i demonstrantenes voldsbruk som i hovedsak var framprovosert av politiets brutale handlinger. I mangel på reelle bevis ble han dømt basert på argument om hans oppfordringer til vold var underbevisste og implisitte. Farsen ble total da statsadvokaten i saken noe senere hoppet av til USA og innrømmet at alle «bevis» i saken var fabrikkerte. Skaden for demokratiet var skjedd, og rettsstaten var avkledd.

Latin-Amerika: Den glemte regionen

Avkledningen av folkestyret

Den siste hendelsen som etablerte Venezuela som et rent autoritært regime, eller diktatur, involverte ikke López, men gav ham rett i sin analyse.

Etter López' arrestasjon og dom, samlet MUD seg om en mer moderat og populær valgstrategi for å vinne makten. Målet var parlamentsvalget i desember 2015. Overraskende for mange vant MUD 2/3 flertall i parlamentet. I Venezuela skulle det tilsi makt til å vinne kontroll over høyesterett, fjerne presidenten, organisere nyvalg - altså full politisk kontroll. I seiersrus sa Capriles, med indirekte stikk til López, at valgseieren viste at hans valgstrategi var rett.

Reportasje: Drapshovedstaden Caracas (krever innlogging)

Sosialistpartiets tap ble også den ultimate demokratiske testen på det venezuelanske chavista-demokratiet:

Ville det akseptere å gi fra seg makten?

Nei.

I rask suksesjon ble valgdemokratiet - chavistaenes demokratiske fanesak - avkledd. Parlamentet ble strippet for all makt av en politisk styrt og ulovlig valgt høyesterett. Capriles ledet an for å organisere en folkeavstemming for å felle Maduro - som regimet avlyste i fjor høst. Til sist ble guvernør- og lokalvalgene avlyst.

I 2016 ble dessverre det venezuelanske diktaturet et faktum.

López er omstridt både i og utenfor Venezuela. Analysen han nesten sto alene om derimot, var helt korrekt: opposisjonen kjempet mot et diktatur.

Men for å avkle regimet, trengte opposisjonen både Capriles og López sine ulike strategier. At López hadde rett, er noken fattig trøst for ham i Ramo-Verde fengslet i dag.

Det betyr nemlig at hans og Venezuelas vei til frihet og demokrati er lenger unna enn på lenge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger